Kartet til venstre er basert på den fysiske sårbarhetsindeksen. Det viser hvor utsatt norske kommuner er for flom, skred og storm. Til høyre er den fysiske og den sosiale sårbarhetsindeksen kombinert. Kartet viser hvor sårbar befolkningen i kommunene er for voldsomme naturhendelser. (Bilde: VULCLIM)
Jan Ketil Rød, Geografisk institutt, NTNU. Foto: Nils Heldal, NTNU

VULCLIM

Dette er Norges mest sårbare kommuner

For storm, skred og flom.

De fem mest sårbare kommunene

  • Røst (Nordland)

  • Nordkapp (Finnmark)

  • Moskenes (Nordland)

  • Værøy (Nordland)

  • Lærdal (Sogn og Fjordane)

De fem minst sårbare kommunene

  • Engerdal (Hedmark)

  • Trysil (Hedmark)

  • Elverum (Hedmark)

  • Rendalen (Hedmark)

  • Åseral (Vest-Agder)

Naturkreftene skiller ikke mellom fattig og rik, gammel og ung, mann og kvinne.

Likevel kan sosioøkonomiske faktorer som alder, kjønn, inntekt og formue ha mye å si for hvor hardt man blir rammet av en naturkatastrofe, og hvordan man takler en krisesituasjon.

Helhetlig bilde

I forskningsprosjektet ”The geography of social vulnerability, environmental hazards and climate change” (VULCLIM) har en gruppe forskere ved NTNU undersøkt hvor sårbare innbyggerne i alle norske kommuner er for flom, skred og andre hendelser vi kan forvente mer av som en følge av klimaendringer.

For å danne et mest mulig komplett bilde av sårbarheten, har forskergruppen operert med to forskjellige sårbarhetsindekser.

Vi kombinerer klimarelaterte farer som flom, skred og storm til en fysisk sårbarhetsindeks. Så kombinerer vi denne med en sosial indeks som sier noe om hvordan samfunnet takler disse farene, forklarer førsteamanuensis Jan Ketil Rød ved Geografisk institutt ved NTNU til Teknisk Ukeblad.

Ulike indekser

Noen norske kommuner er svært utsatt for hendelser som for eksempel flom eller storm. Om de imidlertid har en robust befolkning med høy mobilitet og god økonomi, trenger ikke konsekvensene å bli voldsomt store.

Andre kommuner, som for eksempel Oslo, er lite utsatt for naturulykker, men har en svært sårbar befolkning. Ved å kombinere de to sårbarhetsindeksene, mener forskerne at man får et mer helhetlig bilde av hvor utsatt befolkningen i et lokalsamfunn er for voldsomme naturhendelser.

Basert på de to indeksene har forskergruppen ved NTNU utarbeidet et interaktivt kart som viser den fysiske, sosiale og totale sårbarheten til befolkningen i samtlige 429 norske kommuner.

Les også: Høyspentmast havarerte i vinden

Eksponeringssoner og økonomi

Den fysiske sårbarhetsindeksen bygger blant annet på flomdata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), skreddata fra Norges geologiske undersøkelser og tallmateriale fra Kjeller vindteknikk.

Vi prøver å se på eksponeringssoner for de forskjellige farene. Så ser vi på antallet bygg som ligger innenfor faresonen delt på totalt antall bygg i kommunen, sier Rød.

Forskerne har også brukt data fra Norsk Naturskadepool, som har oversikt over forsikringsutbetalinger i forbindelse med naturskader tilbake til 1980.

Den sosiale sårbarhetsindeksen bygger på et 30-talls forskjellige sosioøkonomiske variabler, hovedsakelig basert på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskerne har blant annet sett på andelen små barn og gamle i befolkningen, samt både kommuneøkonomi, privatøkonomi og inntekt.

– Vi har mindre inntektsforskjeller i Norge enn i mange andre land, men det er naivt å tro at de forskjellene vi tross alt har ikke spiller noen rolle i en krisesituasjon, sier Rød.

Sårbare kystkommuner

Ifølge Rød er det storm som fører til mesteparten av forsikringsutbetalingene i forbindelse med naturskade. Derfor vektlegges vind i den fysiske sårbarhetsindeksen.

Ved hjelp av tall fra Norsk Naturskadepool har Rød og kollegene kommet frem til en vekting der den fysiske indeksen teller dobbelt så mye som den sosiale.

Da er det ikke overraskende kystkommuner i Nord-Norge som fremstår som de mest sårbare. Unntaket er Lærdal i Sogn og Fjordane, en kommune med svært høy flomrisiko.

I den andre enden av skalaen finner vi kommuner i Hedmark, samt Åseral i Vest-Agder. Her er risikoen for skred nærmest ikke-eksisterende, og flomrisikoen er også lav.

Dessuten er faren for storm vesentlig mindre i innlandskommuner i Sør-Norge enn i kyststrøk i nord.

Les også: Det blir lenge til ny Dagmar

Klimatilpasning

Målet er at kommuner og fylkeskommuner skal kunne bruke kartet til planlegging og beredskapsarbeid. Dette kan bli svært viktig om klimaet endrer seg til det verre.

Mange tror klimaendringer vil føre til varmere, våtere og villere vær, og det vil øke sjansen for flere naturulykker. Da er det interessant for kommunene å vite hvor de må sette inn tiltak, sier Rød.

Om kommunene skal ha nytte av kartet, trenger de imidlertid mer detaljert kunnskap. For de to trønderfylkene har forskergruppen utarbeidet kart som viser risikoen innad i den enkelte kommune helt ned til kretsnivå.

Rød tror lignende kart må utarbeides også for de andre fylkene før dette virkelig blir nyttig for kommunene. Dette arbeidet blir nå ført videre i prosjektet NORD-STAR (Nordic Strategic Adaptation Research) under Nordisk senter for klimatilpasning.

Vi jobber på det geografiske nivået vi har data, og vi får mer og mer detaljerte data. Dermed blir dette også mer og mer nyttig for kommunene, forteller Rød.

Les også:

Disse teknologene er det kjempemangel på

Vil ha ettbarnsfamilier for å redde klimaet

Kraftselskap øver ikke på terrorangrep

Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.