VERDENSREKORD I SKYISING: Dette synet møtte mannskapet fra Voss kraftlag da de i april 1961 tok seg opp til 22 kV kraftledningen til radio- og TV-senderen på Lønahorgi (1 410 m oh). FOTO: Olav Wist (Bilde: Olav Wist/Tron Horn AS)
NYE RISIKOOMRÅDER: Områder som Oslo, Sognefjell og Karasjok trekkes i en ny rapport fram som mulige risikområder i framtiden. Bildet er fra Lønahorgi, 1961. FOTO: Olav Wist. (Bilde: Olav Wist/Tron Horn AS)

FORSYNINGSSIKKERHET

Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

Ising på kraftlinjer utgjør en stor risiko. Og klimaendringene kan gjøre problemet verre.

Året er 1961. Voss Everk og konsulentfirmaet Tron Horn AS har reist til fjells for å inspisere en 22 kV ledning som har hatt hyppig utfall gjennom vinteren.

Synet som møtte dem på Lønahorgi i Hordaland, 1410 meter over havet, har gitt Norge en uoffisiell internasjonal rekord i ising på kraftlinjer.

Ledningen, som til vanlig hadde en diameter på rundt 1 centimeter hadde vokst til en sylinder av is på nærmere 1,5 meter.

Hver meter med ledning bar en islast på 305 kilo, viste beregninger av isklumper som falt ned.

REKORD I SKYISING: Dette synet møtte mannskapet fra Voss kraftlag da de i april 1961 tok seg opp til 22 kV kraftledningen til radio- og TV-senderen på Lønahorgi (1 410 m oh). Isdimensjonene illustreres med skistaven til meteorolog Håkon Råstad.
TUNG LAST: Ledningen, som normalt hadde en omkrets på 1 cm, hadde vokst til en issylinder på 1,5 meter. I bunnen sees skistaven til meteorolog Håkon Råstad. FOTO: Olav Wist Olav Wist/Tron Horn AS

Les også: Strømnettet tåler ikke norsk vær

Folkevogn-tyngde

- Dette er det heftigste isingstilfellet som er rapportert om på verdensbasis. Vekten tilsvarer et kjede av folkevogner tett i tett langs hele linja mellom stolpene. Det var et under at dette linjestrekket ikke raste sammen, slik store deler av linja gjorde, forteller isingsekspert Svein M. Flikke.

Som tidligere ansatt på Meteorologisk institutt, Sintef og tilslutt som meteorolog i Statnett, har Fikke gitt råd om vind- og islaster til det meste av det som er bygget av større kraftledninger siden midten av 70-tallet.

Hendelsen over representerer et skrekkscenarie for direktoratet som har ansvar for å følge opp sikkerheten i kraftnettet.

Dramatisk

- Denne hendelsen var dramatisk. Dersom den representerer noen av hendelsene vi kan få i framtiden, understreker det hvor viktig det er at nettselskapene tar høyde for nye isbelastninger når de skal oppgradere eller bygge nye kraftlinjer, sier seniorrådgiver Roger Steen i beredskapsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Direktoratet jobber via kraftbransjen med å unngå et verstefallscenario hvor omfattende ødeleggelser over større områder fører til svikt i strømforsyningen til mange.

Les også: Får strømmåleren til å gå baklengs

Ny rapport

På oppdrag fra NVE har Meteorologisk institutt (MET) skrevet en rapport om problemet med ising på kraftlinjer, blant annet sett i lys av klimaendringene i framtiden.

Rapporten slår fast ising er en av de enkeltfaktorene som har størst økonomisk konsekvenser for investeringskostnadene for nye kraftlinjer, uansett spenningsnivå.

Ising har også, sammen med vindbelastninger, betydelige konsekvenser for driften av hele det elektriske nettet i Norge: Ising oppstår ikke ofte med ødeleggende kraft, men når det dannes is over større områder, vil den kunne bli en betydelig risiko for forsyningssikkerheten.

Varmere

Rapporten peker også på at det er stor usikkerhet om hvordan klimaendringene vil endre dagens vær. Den siste rapporten fra FNs klimapanel og påfølgende studier indikerer en temperaturøkning i Norge på 2-3 grader fram mot 2045.

Økte temperaturer gir trolig mer nedbør de fleste steder, og de mest markante endringene i Norge forventes i høst- og vintermånedene, særlig langst Vestlandskysten i Sør-Norge, med en økning på cirka 20 prosent, ifølge rapporten.

Les også: To kraftlinjer kan forsvinne fra Nordmarka

Høyfjellet mer utsatt

- Når det kommer til  ising kan klimaendringene slå begge veier og gi forskjellig utfall i ulike regioner. Det eneste som foreløpig er sikkert er at når temperaturen går opp, vil kystnære områder, som er mest utsatt i dag, få mindre ising. Samtidig blir områder i høyfjellet mer utsatt, sier Bjørn Egil Nygaard ved MET, som har ført rapporten i pennen og jobber med en doktorgrad om temaet.

Rapporten omtaler flere områder som kan få større eller mindre problemer med ising i framtiden:

I lavlandet langs hele kysten blir det færre isingshendelser, som en konsekvens av økt vintertemperatur, reduserte snømengder og hyppig regn.

I høyfjellet, indre områder av Østlandet og på Finnmarksvidda kan det bli en svak økning i hyppigheten av ising på grunn av våtsnø.

Mer våt snø

Årsaken til endrede isingsforhold er økt hyppighet av store snøfall rundt 0 grader, som følge av høyere vintertemperatur, samt mulighet for økt nedbørsmengde.

Våt snø, som er den hyppigste isingsformen i Norge, er klebrig innenfor et ganske lite temperaturintervall, oftest mellom +0,5 grader C og +2 grader C.

I en utvalgt modell, basert på sju ulike klimascenarier, trekkes spesielt Oslo, Sognefjell og Karasjok fram som mulige risikområder i framtiden, mens områder som Bergen og Tromsø kan få reduserte islastforekomster.

Les også: Ekstremvær kan lamme Helse-Norge

Advarer

- De fleste av dagens linjer er relativt godt beskyttet mot is. Men om klimaendringene fører til økt ising i områder som hittil har vært lite berørt,  kan det bli et problem fordi kraftlinjene ikke er dimensjonert for det, sier Nygaard til Teknisk Ukeblad.

Dette er en av årsakene til at NVE ønsker oppmerksomhet rundt temaet.

Forsker og isingsekspert Bjørn Egil Nygaard ved Meteorologisk institutt.
Dette er en av årsakene til at NVE ønsker oppmerksomhet rundt temaet.KLIMAENDRINGER: Kraftlinjer som ligger i områder lite utsatt for ising i dag, kan få problemer i nytt vær, advarer forsker Bjørn Egil Nygaard ved Meteorologisk institutt. Bård Gudim

Milliardinvesteringer

I årene som kommer skal det investeres milliarder i nye kraftlinjer og oppgraderinger i Norge. NVE vil at kraftnæringen vet hva slags utfordringer det nye kraftnettet kan komme til å møte, og publiserer i disse dager den nye utredningen.

- Alle kraftselskap er pålagt å bygge kraftnett som holder, også ut i fra vær og vind. Vi har ikke bred erfaring med ising på kraftlinjene, men når dette først skjer får det gjerne ødeleggende effekt. Rapporten skal bidra til at nettselskapene gjør gode risikovurderinger før de setter i gang, sier Steen i NVE.

Les også: Så kaotisk blir det når 600 millioner mister strømmen

Ulike ledninger, ulik risiko

Nygaard har studert i detalj hvordan ising på ulike ledningstypene oppstår, og forskjellene mellom de tre ulike isingstypene: Skyis, is dannet av våt snø eller underkjølt regn.

På grunn av værforholdene er kraftnettet i Norge mest utsatt for ising av våt snø, fordi den kan ramme alle deler av landet og i alle høyder. Skyising forekommer også, som på Lønahorgi i 1961.

Roterende ledninger

En av konklusjonene i den nye rapporten er at isingsproblematikk ofte har med fleksibiliteten på ledningen å gjøre. Enkeltledninger (såkalte simpleks-ledninger, som gjerne brukes i distribusjonsnettet), er langt mer utsatt for høye islaster enn der hvor flere ledninger er koblet sammen (dupleks og tripleks-ledninger).

Årsaken er at simpleks-ledningene gjerne roterer.

- En fleksibel linje dreier rundt og rundt, mens isen bygger seg opp i en større og større kolonne. Dersom ledningen er helt stiv, vil isen bygge seg opp som en fane i forkant, og til slutt brekke av. Når ledningen roterer, blir diameteren bare større og større. Da blir det et spørsmål om hvor stor last linjen klarer å bære, sier Nygaard.

Årlige hendelser

Steen legger vekt på at ising ikke er et hyppig og omfattende problem for kraftnettet i dag. Ofte kan strømmen rutes via andre linjer, ved linjebrudd.

Likevel skjer det årlige hendelser som rammer nettet, enten ved skader på systemet, eller i verste fall mørklegging, som i Agder i 2006 da regionen ble mer eller mindre nedsnødd. 

Et annet alvorlig eksempel er Steigen-havariet i Nordland januar 2007, hvor storm og ising på kraftlinjen til Nord-Salten kraftlag førte til mørklegging og seks iskalde døgn uten strøm for beboerne.

- Her var lokaliseringen av kraftlinjen utslagsgivende, den var plassert i terrenget slik at den var maksimalt utsatt for ising. Ledningen var opprinnelig plassert der av hensyn til reintrekkområder, sier isingsekspert Fikke.

Les også:

Må punge ut etter Steigen-strømbrudd

Da linjen ble satt opp igjen, ble traseen flyttet slik at den ble mindre værutsatt.

Mangler iskart

Meteorologisk institutt har ikke nasjonale isingskart på samme måte som for temperatur og nedbør.

Årsaken er en kombinasjon av manglende kunnskap om dimensjonerende islaster i dagens klima og usikkerhet rundt lokale vind- og nedbørsforhold, og hvilken betydning de har for dannelsen av is. Derfor går det trolig lang tid før Meteorologisk institutt kan beregne endringer i isingsforholdene i Norge.

Nygaard forsker på å bruke værvarslingsmodellene til å kartlegge ising. Han har imidlertid en stor utfordring: Å beregne forekomsten av atmosfærisk ising både i dag og i framtiden, forutsetter historiske isdata.

Mens vær og vind måles mange ganger i døgnet over hele Norge, finnes det ikke noe system for objektiv registrering av islaster. Det gjør arbeidet utfordrende.

Etterlyser rutiner

- Min kjepphest er at det er bransjens ansvar å selv å rapportere isingshendelser, aller helst til et sentralt organ, som ikke finnes i dag. Jeg mener det er avgjørende for gode prognoser av islaster i framtiden, sier Fikke.

Nygaard mener nettselskapene bør ha rutiner for hvordan de rapporterer ising på egne kraftlinjer.

- Erfaringen er at nettselskapene sjelden måler isingen, selv etter havari. Det er viktig at selskapene følger med og dokumenterer hendelsene. Vi er  helt avhenging av dette for å kunne dokumentere forholdene i framtiden. Og ta gjerne et bilde også, oppfordrer Nygaard.

Les også:

USAs kraftnett sårbart for terror

Samer vil bygge gigantisk kraftverk

Nordland er strømbrudd-versting