USAs president Donald Trump har fått krass kritikk etter han annonserte at han trekker USA fra Paris-avtalen. (Bilde: NTB Scanpix)

USA OG PARIS-AVTALEN

Norsk oljeprofessor om Trumps klima-exit: – Parisavtalen kan være en bløff

– De som refser Trump bør lese Parisavtalen nøye.

Det skapte store overskrifter og forferdelse verden over – også i Norge – da president Donald Trump i forrige uke bekreftet at USA vil trekke seg fra klimaavtalen som kom i stand i Paris i 2015, mest kjent som Parisavtalen.

Men ikke alle mener at USAs klimaretrett er et resultat av en løs kanon på dekk. Blant annet har investor Øystein Stray Spetalen gitt full støtte til president Trump. Ifølge Dagens Næringsliv kaller han avtalen for et bedrag.

Teknisk Ukeblads bidragsyter og professor emeritus i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng, er også svært skeptisk til avtalen og tror den vil koste mer enn den vil smake.

– Ikke alt han sier er dumt

Noreng mener at norske og europeiske kritikere av Trumps Paris-exit bør lese Parisavtalen med kritiske øyne.

I dag tar Noreng et oppgjør med Trump-refserne i en kronikk i Teknisk Ukeblad. I kronikken sier Noreng at selv om president Trump fortoner seg som både ubehøvlet og uberegnelig, har han en rekke gode poenger i spørsmålet om Parisavtalen.

– Det er ikke alt som president Trump sier og gjør som er dumt, særlig ikke sett fra et amerikansk ståsted, ifølge Noreng.

Les hele kronikken her.

Professor emeritus Øystein Noreng ved BI mener president Donald Trump hadde flere gode poeng da han trakk seg fra Parisavtalen. Foto: Bringedal, Terje
Professor emeritus Øystein Noreng ved BI mener president Donald Trump hadde flere gode poeng da han trakk seg fra Parisavtalen. Foto: Bringedal, Terje Foto: Bringedal, Terje

Noreng peker blant annet på at Parisavtalen frem til 2030 ikke ville pålegge byrder eller begrensninger på Kina, India og andre utviklingsland.

– I mellomtiden ville disse landene kunne styrke sin konkurranseevne i forhold til USA og Europa, skriver Noreng.

– Kast et kritisk blikk på avtalen

Noreng mener videre at de europeiske Trump-kritikerne i Paris-saken burde roe ned refsingen.

– Fremfor å moralisere over Trumps angivelige ansvarsløshet, burde refserne, først og fremst i Europa, kaste et kritisk blikk på Parisavtalen. En nøktern analyse viser at den ville ha liten virkning til tross for betydelige kostnader.

– Parisavtalen er blitt presentert som redningen for klodens klima, men kan i ettertid ved nærmere øyesyn kanskje fortone seg som en velregissert bløff. Erfaringsmessig er skepsis på sin plass overfor den konkrete nytten av en avtale som tiltres av nesten alle verdens land, fortsetter professoren.

Han viser videre til den tidvis kontroversielle danske professoren Bjørn Lomborg, som har påpekt at Parisavtalen i det vesentlige er symbolsk.

– Avtalen er ikke juridisk bindende, men er en katalog over gode intensjoner og fagre løfter, langt inn i fremtiden. De faktiske tiltak som foreskrives frem til 2030 vil kunne ha en minimal virkning på utviklingen av klodens temperatur, til tross for høye kostnader, ifølge Noreng.

Overrasket over fagforeningene

I kronikken tar han også for seg klimapolitikk gjennom andre temaer: Blant annet er han sterkt kritisk til rapporten som nylig ble publisert, der konklusjonen er at Norge kan klare seg uten ny olje, uten at det nødvendigvis vil gå ut over arbeidsplasser.

Rapporten var bestilt av «Broen til Framtiden», som blant annet består av miljøorganisasjoner, fagforeninger og Den norske kirke.

– Det er oppsiktsvekkende at deler av fagbevegelsen som organiserer ansatte i offentlig sektor og som er særlig avhengig av oljeinntekter, ønsker en avvikling av virksomheten og en svekkelse av sitt eget inntektsgrunnlag, og at den går i ledtog med profesjonelle miljøvernere, også i stort monn finansiert av staten. Et pinlig spørsmål er om Den norske kirke i denne saken har noe teologisk grunnlag for sitt standpunkt, skriver Noreng.

Dessuten mener professoren at Miljødirektoratet – som ønsker samfunnsøkonomiske beregninger av den nye Yme-utbyggingen sett i lys av Parisavtalen – kan tolkes dithen at de ønsker å gripe inn for å regulere norsk produksjon av olje og gass, fortrinnsvis med sikte på en nedtrapping og utfasing.

– Fremtiden vil vise hvorvidt de samme myndighetene vil ta inn over seg at Parisavtalen i praksis er avlivet, eller om de vil videreføre en ambisiøs klimapolitikk på egenhånd i Norge, uten hensyn til inntekter og konkurranseevne, skriver professoren.

– Et PR-stunt fra Trump

Teknisk Ukeblad har presentert kronikken for klimaforskere ved Cicero senter for klimaforskning og Bjerknessenteret for Klimaforskning.

Seniorforsker ved Cicero, Håkon Sælen, sier at det virker som om Noreng har kjøpt president Donald Trumps argument om at det var i USAs økonomiske interesse å trekke seg fra avtalen.

– Men jeg tror motivasjonen er annerledes. Jeg ser på dette som et PR-stunt fra Trump. Dette er en enkel måte å tilfredsstille kjernevelgergruppen hans. Klimafornektelse er en del av kjerneverdiene til de konservative velgerne, sier Sælen.

Han mener at de reelle konsekvensene og det politiske innholdet i uttalelsen fra Trump ikke er så enorm.

– Det er mye sirkus i dette. Det virker regissert for å skape mest mulig reaksjoner, inkludert motreaksjoner fra Europa.

Sælen peker spesielt på at Parisavtalen baserer seg på frivillighet, og slik sett er et rammeverk for at hvert land skal melde inn utslippene sine.

– Frivilligheten gjør at avtalen er realistisk. Men samtidig undergraver dette argumentet om å trekke seg fra avtalen. Avtalen i seg selv pålegger ingen kostnader.

– Derfor er dette en symbolhandling fra Trump. De kunne egentlig bare latt være å trekke seg og kjørt den klimapolitikken de ønsket. Men det skaper mye mer publisitet å trekke seg, sier han.

– Gode poeng. Dårlig faktagrunnlag

Sælen mener at det er andre ting ved president Trumps klimapolitikk som er mye mer skummelt enn at de trekker seg fra Parisavtalen.

– Han har blant annet utnevnt en god del antimiljøidealister i sentrale verv. Det er det som er mest skremmende med Trumps klimapolitikk. Det er verre enn å trekke seg fra avtalen, sier Sælen.

Klimaforskeren mener at professor Noreng tar opp gode og viktige poeng i kronikken. Blant annet gjelder dette poenget med at Parisavtalen er en svak avtale.

– Det er jeg enig i. Avtalen er ikke juridisk bindende og inneholder sånn sett mange gode intensjoner.

 Likevel er ikke Sælen imponert over Noreng.

– Han baserer poengene sine på veldig dårlig faktagrunnlag. Det er veldig selektiv bruk av kilder, og mange av dem har ikke så høy vitenskapelig tyngde, sier han.

Blant annet peker han på den danske, kontroversielle professoren Bjørn Lomborg som Noreng har trukket fram.

– Han er beryktet, og er ansett som en sjarlatan, sier klimaforskeren.

Teknologien viktigere enn politikk

Sælen trekker frem et knippe punkter der han mener Noreng er unøyaktig eller tar feil.

  • Noreng skriver at Trumps beslutning om å trekke seg fra avtalen foregrep et nederlag i senatet. Avtalen er dog utformet slik at den ikke trenger å bli godkjent av Senatet, ifølge Sælen.
  • Trump og Noreng hevder at avtalen fram til 2030 ikke inneholder forpliktelser for Kina, India eller andre utviklingsland. Sælen mener dog at det Parisavtalen skiller mellom i- og u-land i mye mindre grad enn Kyotoavtalen. – Kina har lovet to ting. At utslippene skal nå en topp innen 2030 og at 20 prosent av primærenergiforsyningen skal komme fra ikke-fossile kilder innen samme år. Dette vil kreve at det bygges ut 800-1000 GW kapasitet, altså nesten like mye som USAs totale energiforsyning. Det er vanskelig å se hvordan de kan nå dette uten å gjøre noe, sier Sælen.
  • Noreng mener likheten mellom Parisavtalen og Kyotoavtalen er påfallende. Det vil ikke Sælen være med på: – Forskjellene er faktisk ganske store. Kyoto inneholdt kvantifiserte og juridisk bindende forpliktelser, men bare for et lite antall land. Parisavtalen omfatter flere land, men inneholder ikke forpliktende utslippskutt for hvert enkelt land. Det melder de inn selv. Ingen av avtalene er optimale, men de er ikke spesielt like, mener forskeren.

Hvorvidt USAs fratredelse fra Parisavtalen vil være avgjørende for å nå klimamålene vil være vanskelig å si, ifølge Sælen. Men målene vil ikke bli oppfylt under Trump.

– Målet USA har sendt inn under Parisavtalen ville ikke blitt oppfylt under Trump. Det ville kreve en skjerping av klimapolitikken, noe som ville vært vanskelig også med en demokratisk president, sier han.

Dessuten vil teknologiutvikling på mange vis være viktigere enn politikken.

– Utslippene i USA har gått ned fra 2005. Årsaken til det er utviklingen av hydraulisk frakturering (fracking, red.anm) som gjør at man bruker mer gass enn kull.

– Jeg har ikke det endelige svaret på om man vil tjene eller tape på om man blir værende i Parisavtalen. Men vi ser at sterke næringslivsinteresser i USA ber om at man holder seg til avtalen. Det tyder på at det økonomiske argumentet Trump presenterer ikke har et godt grunnlag, sier han.

– Tendensiøst

Tore Furevik, administrerende direktør ved Bjerknessenteret for Klimaforskning, sier til Teknisk Ukeblad at han ikke er enig med professor Øystein Noreng i at Parisavtalen er en dårlig avtale for USA.

Han mener Norengs innlegg er tendensiøst.

– Personlig synes jeg dette er argumenter som ikke er så veldig konstruktive. Når man ser på hvor mange jobber som visstnok skal kunne reddes innen kullindustrien, så er det veldig få arbeidsplasser sammenlignet med hva som har oppstått innen fornybar energi, særlig innen sol, sier Furevik.

– Jeg synes Norengs innlegg er veldig tendensiøst. Du kan alltids finne avisinnlegg som mener at det er snakk om en dårlig avtale og at det vil være en fordel for dem å gå ut av avtalen. Men jeg tror du finner mange flere som peker den andre veien, sier han.

Furevik mener – i motsetning til Cicero-forsker Sæle – at Parisavtalen er en solid avtale, rett og slett fordi den baserer seg på frivillighet.

– Styrken i avtalen er at det ble en avtale. Hadde den ikke vært basert på frivillighet, så ville i hvert fall ikke USA ha deltatt. I lys av dette er det veldig kjedelig at et stort og viktig land melder seg ut. Hvis du er invitert på dugnad, så er det veldig kjedelig å møte opp alene. Sånn sett er det uheldig at de melder seg ut, sier han.

Likevel er han ikke sikker på om det kommer til å ha så mye å si i praksis om USA er med eller ikke, rett og slett fordi det er teknologiutviklingen, og ikke nødvendigvis politikken som vil ha mest å si fremover.

– Det grønne skiftet foregår i veldig stor grad uavhengig av Parisavtalen. Også i USA vil nok utslippene gå ned på sikt. USA faser inn fornybar energi i stort tempo. Det er mange som heller vil assosiere seg med ren fremfor skitten energi. Det er mye som trekker i den retningen uavhengig av hva politikerne måtte si, sier han.

– Folk på 70 pluss

Furevik tror for øvrig at Norengs synspunkter i hovedsak deles av godt voksne folk.

– Det virker på meg som om det er mer optimisme og engasjement blant de yngre. Hvis du ser på for eksempel klimarealistene, der Carl I. Hagen er en god representant, så er dette gjerne folk som er 70 pluss, sier Furevik. 

Han peker videre på Norengs argument om at man har lovet store pengeoverføringer i klimabistand til utviklingsland – 100 milliarder dollar årlig ut dette århundret. Furevik mener dette ikke holder som argument.

– Det er riktig at USA som et rikt land da vil få en større del av denne byrden, sammenlignet med Kina og India. Men dette henger sammen med at det er rike land som har stått for mye av disse problemene i utgangspunktet.

– Så selv om Kina har størst utslipp nå, er det USA, Japan og Europa og en del andre som står for mye av problemene. Det er ikke urimelig at det er de rikeste landene som må ta den største delen av byrden, sier han.

Kommentarer (53)

Kommentarer (53)