Yme skal bygges ut for tredje gang. Plattformen på bildet måtte skrotes etter forrige forsøk. (Bilde: Jesper Holm, Esvagt Don)

KLIMAMÅL OG NORSK OLJEVIRKSOMHET

Yme skal bygges ut for tredje gang. Nå vil myndighetene ha Paris-avtalen med i regnestykket

– En ny giv, sier Miljødirektoratet.

Norske miljømyndigheter har blitt mer og mer eksplisitte i sine overordnede krav til norsk oljevirksomhet. Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i mai at Miljødirektoratet har lagt seg opp i samfunnsøkonomien knyttet til den rekordstore 24. konsesjonsrunden.

Direktoratet antyder at denne runden er for omfattende, blant annet i et klimaperspektiv.

Nå gjør Miljødirektoratet seg igjen bemerket. Årsaken er høringsuttalelsen deres knyttet til den nye utbyggingen av Yme-feltet i Nordsjøen.

Her ber Miljødirektoratet om at det lages en egen utregning for prosjektet sett i sammenheng med Paris-avtalen.

Etter hva Teknisk Ukeblad forstår har dette aldri skjedd tidligere.

Får støtte av departementet

Miljødirektoratet skriver i sin høringsuttalelse at lønnsomheten av prosjekter i olje- og gassvirksomheten påvirkes av klimapolitikken.

– Dersom verden skal lykkes i å begrense den globale oppvarmingen i tråd med enigheten fra Paris-avtalen, vil prisen på utslipp av klimagasser måtte øke. Dette vil også påvirke oljeprisene, ifølge direktoratet.

De viser blant annet til Grønn skattekommisjon som viser at karbonbriser forenlig med togradersmålet kan komme opp i nær 2000 kroner per tonn i midten av dette århundret.

– Vi mener i denne sammenheng at analysen av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet også må inkludere en vurdering som tar utgangspunkt i enigheten som ble oppnådd i Paris-avtalen og de følger dette kan få for utviklingen i kvotepris og oljepris, heter det i uttalelsen.

Klima- og miljødepartementet stiller seg bak Miljødirektoratets uttalelse, ifølge departementets egne høringsuttalelse.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Yme-operatør Repsol. De ønsker ikke å si stort angående Miljødirektoratets krav til utredning om de økonomiske klimakonsekvensene.

– Vi vil adressere alle kommentarer til konsekvensutredningen på vanlig måte, sier pressetalskvinne Grethe Elise Foldnes.

En ny giv etter Paris

I en merknad til Miljødirektoratets høringsuttalelse skriver Repsol at konsekvensutredningen vil presentere overordnede økonomiske forhold som utbyggingens forventede investerings- og driftskostnader, vare- og tjenesteleveranser og sysselsettingsringvirkninger.

– Sensitivitetsvurderinger vil være en del av lønnsomhetsberegningene i PUD, skriver Repsol.

De nevner ikke direktoratets ønske om en utredning sett i lys av Paris-avtalen i sin merknad.

Sjefingeniør Ann Mari Vik Green ved seksjon for petroleum og havforvaltning i Miljødirektoratet sier til Teknisk Ukeblad at utvikling og kvotepriser og oljepriser etter Paris-avtalen er viktig også for Miljødirektoratet.

– Vi vil påpeke det vi mener må belyses i en konsekvensutredning. I og med at det har gått en stund siden Yme ble utredet sist er dette relevant her, sier Vik Green.

Hun mener det er logisk for Miljødirektoratet å påpeke Paris-avtalen i deres høringsuttalelse.

– Vi har ikke vært like tydelige i andre høringsuttalelser tidligere. Men at vi har økt fokus på dette nå, og at det er en ny giv herfra, er det ingen tvil om, sier hun.

Vik Green peker også på at det for dem er viktig å komme med slike innspill så tidlig som mulig i en slik prosess.

– Vi prøver å jobbe mer på tvers her, sånn at vi får med alle de viktige aspektene når vi gir høringsinnspill. Vår myndighetsutøvelse kommer først når utbyggingsløsninger er valgt og godkjent. Å gi grundige høringsinnspill er vår mulighet til å påvirke i en tidligst mulig fase, sier hun.

– Opptrer som bremsekloss

Professor emeritus ved BI, Øystein Noreng sier til Teknisk Ukeblad at dette er et nytt utspill fra byråkratiet. Han mener statsminister Erna Solberg må gripe inn.

– Inntrykket er at Miljødirektoratet, støttet av Klima- og miljødepartementet vil opptre som bremsekloss for norsk petroleumsvirksomhet. Ambisjonen er ikke lenger å fokusere på utslipp, men også å bry seg med investeringene i Norges viktigste næringsgren, sier Noreng.

– Spørsmålet er om ikke miljømyndighetene på dette punkt går ut over sin fullmakt. I et hvert fall prøver de, som vanlig for byråkratier, å tilegne seg stadig nye oppgaver og utvide sitt myndighetsområde. Dette er en politisk sak, der regjeringen burde gripe inn og en statsminister vise sin styrke, fortsetter han. 

Noreng viser for øvrig til prisen på fangst og lagring av karbon, som i fremtiden kan koste 2000 kroner per tonn.

– Dette beløpet kan være målet for en eventuell karbonskatt. For å være effektiv må karbonskatten være verdensomspennende. Ellers flyttes utslippene uten å blir redusert, sier han.

Noreng peker videre på svakhetene med Paris-avtalen.

– Avtalen er ikke bindende. Den angir intensjoner og gode hensikter. Men USA ser ut til å ville trekke seg. I Asia følges den ikke opp i praksis. India, Japan, Kina, Tyrkia og flere bygger nye kullkraftverk, sier han.

– I realiteten er klimasaken politikk kun i Vest-Europa, Canada, Australia og New Zealand. I Tyskland åpnes nye kullkraftverk, ifølge professoren.

Skal gjenbruke utstyr

Yme-feltet skal nå bygges ut for tredje gang. Forrige forsøk på å utvinne resten av ressursene på feltet i Nordsjøen, endte i en massiv industriskandale.

Plattformen som ble installert i Nordsjøen var ubrukelig, milliardene rant ut av prosjektet, og ikke en eneste dråpe olje ble utvunnet.

Plattformen er nå fjernet fra feltet for skroting, og partnerskapet forsøker nå å få lønnsomhet i feltet ved en ny utbygging.

Sentralt i arbeidet med en oppdatert plan for utbygging og drift er det nye oljeselskapet Okea, der blant annet tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe er sentral.

En stor del av utstyret som er installert under havoverflaten ved forrige utbyggingsforsøk vil tas i bruk, noe som gjør at prisen for utbygging blir lavere.

Lisensen har planer om å gjenbruke og tilpasse eksisterende utstyr, og leie inn oppjekkbar rigg med bore- og produksjonsfasiliteter.

Miljødirektoratet skriver for øvrig i høringsuttalelsen at det er utfordrende for dem å gi spesifikke kommentarer til forslaget for utredningsprogram. Årsaken er at beskrivelsen av ny utbyggingsløsning oppleves som svært overordnet.

– Det foreligger ikke informasjon om valgte løsninger utover at det skal benyttes en innleid oppjekkbar boreinnretning utstyrt med produksjonsanlegg.

Ifølge Repsols pressetalskvinne Grethe Elise Foldnes pågår det nå et arbeid i Yme-lisensen der det vurderes fremtidige alternativer for feltet. Olje- og energidepartementet har utsatt fristen for innlevering av avslutningsplan til 31. desember 2017 for å gi eierne tid til å vurdere de ulike alternativene.

– Etter planen må således utbyggingsalternativene være ferdig utredet i løpet av 2017, ifølge Foldnes.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)