Lyser ut Barents-blokkene før sommeren: Nå advarer miljømyndighetene om lønnsomheten i nord
(Bilde: Olje- og energidepartementet)

24. KONSESJONSRUNDE

Lyser ut Barents-blokkene før sommeren: Nå advarer miljømyndighetene om lønnsomheten i nord

– Synes å være i konflikt med regjeringens perspektivmelding, sier professor.

Olje- og energiminister Terje Søviknes´ forslag til utlysning av nye oljeblokker i Barentshavet har skapt sterke reaksjoner. Mange av reaksjonene er fra «The usual suspects», som miljøorganisasjoner og fiskeri-interesser.

Nytt av året er dog at norske miljømyndigheter – ved Miljødirektoratet – kommer med sterke advarsler blant annet knyttet til samfunnsøkonomien i utviklingen av de nordligste oljeforekomstene.

– Vår vurdering er at miljøfaglige utfordringer, klimahensyn og samfunnsøkonomisk lønnsomhet tilsier at omfanget av utlysningen er for stort, skriver Miljødirektoratet i sin høringsuttalelse.

Går lenger enn normalt

Bakgrunnen er at Olje- og energidepartementet i mars foreslo å lyse ut rekordmange blokker i Barentshavet: Hele 93 blokker ble lyst ut, flere av dem nærmere Bjørnøya enn i tidligere utlysninger.

Olje- og energiminister Terje Søviknes setter rekorder i Barentshavet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes setter rekorder i Barentshavet. Foto: Eirik Helland Urke

Dette er ett av hovedargumentene i Miljødirektoratets høringsuttalelse, der de anbefaler å droppe 20 blokker som er under 100 kilometer unna Bjørnøya.

Men Miljødirektoratet har denne gangen gått lenger enn de vanligvis gjør i sine høringsuttalelser om konsesjonsrunder på sokkelen. I sin 13 sider lange uttalelse trekker den miljøfaglige instansen frem både sjøfugl, iskanten, polarfronten og beredskapsaspekter.

I tillegg har de inkludert et eget kapittel om Paris-avtalen og et eget kapittel om samfunnsøkonomi. Her peker direktoratet på at usikkerheten rundt fremtidige oljepriser, begrunnet i blant annet klimarelatert etterspørselsrisiko, vil være vesentlig fremover.

Trekker inn samfunnsøkonomi

– Eventuelle funn i blokker som lyses ut i 24. konsesjonsrunde, vil neppe være i drift før om tidligst 10-15 år. Dette gjør at det er stor usikkerhet om hva inntjeningen fra disse eventuelle funnene vil være. Samtidig er det grunn til å tro at lete- og utbyggingskostnader for de nordligste blokkene i Barentshavet vil være vesentlig høyere enn ved leting og utbygging i mer sentrale strøk, på grunn av blant annet lange avstander, ifølge høringsuttalelsen.

Miljødirektoratet holder også fram at mørke og isforhold gjør leting og utbygging i Barentshavet generelt mer krevende.

– Lange avstander, mørke og is medvirker dessuten til at kostnadene for å ha forsvarlig beredskap vil være høyere samtidig som utfordringene og kostnadene ved eventuelle uhellsutslipp av olje trolig vil være større.

– Alle disse effektene trekker i retning av at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av utbygginger i dette havområdet vil være lavere enn andre steder på sokkelen, heter det.

Professor: – Kontroversielle synspunkter

At Miljødirektoratet – som er den miljøfaglige instansen – legger seg opp i samfunnsøkonomi, skaper reaksjoner blant flere.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med flere kilder som mener dette ikke er en del av deres mandat. Flere ønsker å være anonyme. Én av de kritiske røstene tilhører Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger. Han mener Miljødirektoratet har spesielle synspunkt.

– Miljødirektoratet har her en del kontroversielle synspunkter på kostnadsutvikling i oljebransjen, samfunnsøkonomiske betraktninger, og synspunkter på utviklingen i oljemarkedet. Disse er oppgitt uten kildeangivelse og synes å være i konflikt med regjeringens perspektivmelding, sier Osmundsen.

Han stiller spørsmål ved om ulike deler av statsforvaltningen skal operere med ulike sett oljeprisforventninger.

– Det virker ikke gunstig, sier han.

– Jeg vil tro disse forholdene ligger utenfor Miljødirektoratets mandat, ifølge professoren.

Fraråder utlysning nær Bjørnøya

Miljødirektør Ellen Hambro sier til Teknisk Ukeblad at Miljødirektoratet alltid uttaler seg som miljøfaglig instans i alle konsesjonsrunder.

– Det viktigste i vår høringsuttalelse er at vi fraråder utlysning av 20 blokker innen en radius på 100 kilometer fra Bjørnøya. Ny kunnskap, både om beredskapsmessige utfordringer og forekomst av sjøfugl er årsaken til dette, sier Hambro.

I dag er det et belte rundt Bjørnøya på 65 kilometer. Dette mener Miljødirektoratet nå bør bli utvidet til 100 kilometer.

Hambro sier at deres rolle er å se om det er ny kunnskap som tilsier ytterligere restriksjoner, som boretidsbegrensninger eller andre ting.

– Vi har også anbefalt en stram boretidsbegrensning i de blokkene som ligger helt sørøst i Barentshavet, sier hun.

Miljødirektørens forsvar

Hambro forsvarer for øvrig de samfunnsøkonomiske innvendingene Miljødirektoratet uttrykker i sin høringsuttalelse. Hun mener det er en naturlig, integrert del av deres mandat å se på samfunnsøkonomien.

Samtidig er hun åpen på at de tidligere ikke har kommentert dette i høringsrundene knyttet til konsesjonsrunder på sokkelen.

– Vi har en egen seksjon med kun samfunnsøkonomer som bistår hele direktoratet i ulike saker. Hver gang vi lager et forslag til en forskrift må den være ledsaget av en samfunnsøkonomisk analyse, som ser på hva kostnadene ved nye krav vil være, og hva miljøgevinstene vil bli, samt fordelingseffekten.

– Dette er en viktig del av arbeidet vi driver med. Etter forurensningsloven er det en del av jobben vår å vurdere de negative miljøkonsekvensene opp mot andre samfunnsgevinster. Der spiller samfunnsøkonomien en viktig rolle, sier Miljødirektøren.

– Hvorfor inkluderer dere samfunnsøkonomi i akkurat denne høringsuttalelsen?

– Det dreier seg om klimautfordringen. Hvordan verden kommer til å håndtere dette vil komme til å påvirke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av olje- og gassaktivitet.

– Barentshavet vil bli dyrere

– Industrien har hatt en stegvis tilnærming i Norge, noe som på mange vis har vært en suksess med klingende mynt i kassa. Samtidig er det flere som mener at det ikke vil fungere like bra nå, klimarisikoen tatt i betraktning. Er dette en av årsakene til at dere nå inkluderer dette?

Miljødirektør Ellen Hambro mener det er riktig av Miljødirektoratet å komme med sine samfunnsøkonomiske merknader til 24. konsesjonsrunde.
Miljødirektør Ellen Hambro mener det er riktig av Miljødirektoratet å komme med sine samfunnsøkonomiske merknader til 24. konsesjonsrunde. Foto: SFT

– Min mening er at det er naturlig at vi som har ansvar for klimakunnskap og for gjennomføring av deler av klimapolitikken trekker inn denne kunnskapen i en høringsuttalelse. Vi gjør ingen total samfunnsøkonomisk vurdering, men påpeker at etterspørselsrisikoen som vil være der en gang i fremtiden – og som blir påvirket av klimapolitikken hvor FNs klimapanels scenaorier og beregning av gjenstående karbon atmosfæren kan tåle hvis verden skal klare å overholde togradersmålet – er viktig å trekke inn i vurderingen av lønnsomhet.

– I Barentshavet er det grunn til å regne med at utbyggingskostnadene vil bli høye og sannsynligvis høyere enn mange utbygginger i Nordsjøen. Vi snakker om lange avstander, mørke og isforhold, det vil være problemer knyttet til ising og utstyr. Beredskapsutfordringer blir spesielle med de lange avstandene og isforholdene. Samtidig er det et område med stor biologisk aktivitet og naturmangfold.

– Forstår du de som reagerer på at dere som miljømyndighet legger seg opp i samfunnsøkonomien?

– Det er selvsagt slik at det er regjeringen som har det overordnede ansvaret for hvordan dette skal gjøres. Jeg mener at vår rolle som høringsinstans er å påpeke de forholdene vi er kjent med. At vi skal gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger er en viktig del av mandatet vårt. Da er det ikke så spesielt at vi trekker inn disse vurderingene.

– Dere anbefaler at regjeringen gjør utregninger på dette. OED sier at de vil gjøre denne utlysningen før sommeren. Det betyr vel at utregningen vil utgå. Hva synes dere om det?

– Det har jeg ingen formening om. Vår jobb er å dele av vår kunnskap og komme med våre råd. Så er det selvsagt regjeringen som tar beslutninger om hvilke vurderinger som skal gjøres og hvilke blokker som lyses ut.

Lyser ut blokker før sommeren

Regjeringen – ved politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Elnar Remi Holmen – sier til Teknisk Ukeblad at de ikke ønsker å kommentere denne saken spesielt, men at de på generelt grunnlag er opptatt av en god prosess i alle tildelingsrunder på norsk sokkel.

– Vi er opptatt av å føre en god og åpen prosess i alle tildelingsrunder på norsk sokkel. Dette gjelder selvsagt også 24. konsesjonsrunde, sier Holmen.

Han sier at de kommer til å lyse ut blokker om kort tid.

– Fristen for høringsrunden er gått ut, og vi går nå gjennom alle innspill fra alle aktører. Deretter vil vi utlyse 24. konsesjonsrunde og dette vil skje før sommeren. Eksakt dato er for tidlig for oss å si noe om nå, sier han.

Holmen holder frem at det er bred enighet om rammene for norsk petroleumspolitikk på Stortinget.

– Tilgang på nytt areal er avgjørende for fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser – ikke bare i nord, men for hele landet, ifølge Holmen.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)