23. konsesjonsrunde var utløsende for mer aktivitet i Barentshavet. Nå kommer protestene. (Bilde: Oljedirektoratet)

OLJEVIRKSOMHET I BARENTSHAVET

Det går mot rekordår for leting i Barentshavet. Nå møter planene motbør

Kan bli stoppet etter protester.

Aldri før er det planlagt like mange lete- og avgrensningsbrønner i Barentshavet som i år. Og for første gang ser det ut til at Barentshavet vil tangere Nordsjøen i antall brønner.

– Det er et varsel om et taktskifte, sier leder i Petro Arctic, Kjell Giæver til Teknisk Ukeblad.

Men den økte aktiviteten møter motbør. Blant annet ligger en klage på Statoils Blåmann-prospekt fra Greenpeace på Klima- og miljødepartementets bord.

Like mange i nord og sør

Det er fortsatt noe usikkert hvordan antall brønner fordeler seg til slutt, men ifølge pressetalskvinne i Oljedirektoratet, Eldbjørg Vaage Melberg, ligger det an til at det blir like mange brønner i begge havområdene.

– Det ser ut til at det blir rundt 15 brønner begge steder, sier hun.

Dette kommer dog til å avhenge av flere faktorer. Blant annet kan antallet endres dersom det gjøres funn, rett og slett fordi det da vil ta lenger tid.

Det har aldri tidligere blitt boret så mange brønner i Barentshavet. Ifølge Vaage Melberg var forrige rekordår i Barentshavet i 2014.

– Da ble det boret tolv letebrønner og én avgrensningsbrønn, sier hun.

I 2017 går antallet letebrønner i Nordsjøen ned. Dette synes Oljedirektoratet er uheldig rett og slett fordi Nordsjøen fortsatt er sokkelens melkeku, der nye funn relativt enkelt kan kobles til eksisterende infrastruktur.

Dette var også noe oljedirektør Bente Nyland understreket under sin presentasjon av sokkelåret tidligere i år.

Fra 2008 til 2016 har det vært et stabilt antall brønner i Nordsjøen. Tallet har ligget på mellom 30-35 med 2009 som toppår med rundt 50 brønner. I år er det altså rundt 15 som er planlagt.

– Det har ikke vært boret så få brønner i Nordsjøen siden 2006. Da ble det kun boret 12 brønner, sier Vaage Melberg til Teknisk Ukeblad.

Norsk olje og gass: Det meste er nord

Kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, Tommy Hansen, sier til Teknisk Ukeblad at det er særlig én ting som peker seg ut som den mest åpenbare årsaken til at Barentshavet kan sette leterekord i år.

– Det mest åpenbare er at ODs egne ressursanslag er tydelige på at mesteparten vi har igjen på sokkelen ligger i Barentshavet. Samtidig er ikke dette noen eksakt vitenskap. Det var ingen som forutså Sverdrup, for eksempel, sier han.

– Dessuten sier det noe om selskapenes tro på Barentshavet, legger han til.

Hansen peker videre på at det også har vært en betydelig aktivitetsøkning i Norskehavet, og peker på flere ting som har skjedd i det siste.

– Da snakker vi om Njord, Bauge, Dvalin og Maria, for å nevne noe. Det som er varslet i 24. konsesjonsrunde er for øvrig mye i Barentshavet, men det er også mye i Norskehavet.

– Det betyr dog ikke at man slukker lyset i Nordsjøen, sier han.

Hansen vil være forsiktig med å si noe om hvorvidt det kommer til å bli en trend fremover at Barentshavet har flere letebrønner enn Nordsjøen. Han tror en del av svarene på dette vil komme i sommer.

– Mye kommer an på letebrønnene som skal bores i sommer. Dette vil være avgjørende og vil ha noe å si for interessen fremover. Det vil også ha noe å si hva man eventuelt finner, om det er olje eller gass, sier Hansen.

Tillatelse under tvil

Men brønnene Statoil skal bore i Barentshavet denne sommeren ser ut til å møte motbør.

Til tross for at Miljødirektoratet mener at boringen av Blåmann-prospektet burde vært lagt utenfor sommersesong (ikke mellom 1. mars og 31. august) av hensyn til hekkende sjøfugl, valgte de å gi Statoil tillatelse til å bore brønnen.

– Boringen er imidlertid en del av en borekampanje Statoil har planlagt for 2017. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å akseptere den rekkefølgen og tidsplanen som Statoil har planlagt ut fra en avveining av de miljømessige fordeler og ulemper ved de ulike operasjonene i borekampanjen, heter det i Miljødirektoratets tillatelse.

Greenpeace informerer Teknisk Ukeblad om at de ser svært alvorlig på at tillatelsen er gitt, og har klaget både av klima- og miljøhensyn.

– Klagen ligger til behandling hos Klima- og miljødepartementet, ifølge Greenpeace.

Leder i Greenpeace, Truls Gulowsen sier i en kommentar at de mener det ikke er et holdbart argument at letebrønnen er en del av en borekampanje.

– At Blåmann er en del av ven større kampanje kan ikke være en unnskyldning for at miljøkrav svekkes. Derfor har vi klaget, ifølge Gulowsen.

Oljemotstand fra fugleperspektiv

Også flere av de andre brønnene som er planlagt møter motbør. De tre brønnene er Gemini Nord, Korpfjell og Koigen Central. Korpfjell blir sett på som en av de aller mest spennende brønnene i Barentshavet i tiden som kommer, fordi potensialet skal være enormt.

Norsk Ornitologisk Forening mener at Statoil ikke bør bore brønnene, selv om risikoen for utslipp er lav.

– Vi erkjenner at risikoen for utslipp knyttet til leting og produksjon av olje generelt er lav, men mener hensynet til sjøfugl i noen områder må veie tyngre enn åpning for petroleumsvirksomhet.

– Etter å ha sett på miljørisikoanalysene konkluderer vi med at boring ved de tre letebrønnene ikke er tilrådelig, heter det i høringssvaret fra NOF.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)