ENERGI

Nå skal LNG-anlegget på Melkøya elektrifiseres

Hammerfest LNG skal drives med strøm fra 2028.

Equinor har besluttet å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest.
Equinor har besluttet å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest. Foto: Jan Johannessen
20. des. 2022 - 14:11

Equinor har besluttet å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, og de leverer nå en plan for anlegg og drift til norske myndigheter. 

Nyheten kom i forbindelse med olje- og energiminister Terje Aaslands besøk på Melkøya tirsdag. Her mottok han planer for økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet og elektrifisering av Hammerfest LNG. 

Totale investeringer i prosjektet er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet skal gi en økning i gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet med om lag 60 milliarder kubikkmeter salgsgass. 

Oppstart er planlagt til 2028. 

Reduserer utslippene med 90 prosent

Utbyggingsplanene som ble mottatt var endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG.

Gjennom planene har operatør Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Neptune og Wintershall Dea besluttet å øke gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet betydelig og samtidig legge om energiforsyningen til LNG-anlegget fra drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet for å redusere CO2-utslippene.

Hammerfest LNG er et av Norges største utslippspunkt. I siste år med full drift hadde anlegget et utslipp på i underkant av én million tonn CO2, noe som ville gjort det til det nest største utslippspunktet på land i fjor. 

Elektrifisering skal erstatte dagens gassturbiner med strøm fra kraftnettet. Omleggingen av kraftforsyningen vil redusere CO2-utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent, rundt 850.000 tonn årlig. Prosjektet bidrar med utslippskutt tilsvarende 1,7 prosent av Norges årlige utslipp.

– Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, sier Aasland i en melding.

Mer gass

Snøhvit Future-prosjektet innebærer økt gassproduksjon fra Snøhvit-feltet ved landkompresjon. Landkompresjon innebærer at det installeres en kompressor på Melkøya, som skal bidra til å opprettholde tilstrekkelig trykk for LNG-anlegget når trykket i reservoarene blir lavt. Økt gassproduksjon bidrar til å forlenge levetiden til anlegget. 

Det skal installeres tre store moduler på anlegget, der det også skal gjøres omfattende modifikasjonsarbeid. I tillegg til bygging av tunnel og transformatorstasjon for videreføring av kraft til Melkøya.

Ved normal produksjon leverer Hammerfest LNG 18,4 millioner kubikkmeter gass i døgnet, eller 6,5 milliarder kubikkmeter i året.

Tidligere denne måneden kom dessuten meldingen om at Askeladd fase 1 har startet produksjonen via Snøhvit, to år på overtid fordi LNG-anlegget har vært stengt ned

Høsten 2020 brøt det ut brann på Melkøya-anlegget. Skadene på anlegget var enorme, og reparasjonene tok over 1,5 år. Anlegget kom først i full produksjon igjen i juni i år.

Ettersom planen er levert innen fristen ved årsskiftet, vil elektrifisering av Melkøya komme inn under oljeskattepakken. Også reparasjonene som ble gjort i 2021 kom inn under det midlertidige oljeskatteregimet. 

350 MW

Det vil kreve mye strøm å elektrifisere Hammerfest LNG, 300 MW, som kommer i tillegg til 50 MW som anlegget bruker i dag. 

Elektrifisering av Hammerfest LNG forutsetter at det bygges en ny 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og at det bygges en ny 132 kV kraftlinje fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya.

Olje- og energidepartementet opplyser at de vil behandle søknadene om konsesjon etter energiloven samtidig med den endrede utbyggingsplanen.

Utfordringen er at kraftlinjen vil gå midt i et sommerbeiteområde for rein. 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konkluderer i en rapport med at den vil ha betydelig innvirkning på reindriften og at ulempene neppe kan avbøtes fullt ut. Likevel mener de at Statnett kan bygge den nye kraftledningen uten å bryte med folkeretten.

Det er de lokale reineierne uenige i, og får blant annet støtte fra Beaska Niillas, parlamentarisk leder i Sametinget og nestleder i Norske Samers Riksforbund.

Han viser blant annet til Fosen-dommen, som han mener setter en klar presedens, og at det ikke er tvil om at kraftledningen ikke kan bygges

Lokal motstand

Det er flere lokale motstandere mot elektrifisering av anlegget. I november kom det en tydelig beskjed fra et enstemmig kommunestyre i Alta og fra Finnmark Arbeiderparti om at «Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya må IKKE gå på bekostning av samfunns- og næringsutvikling i Finnmark». 

Kommunen mente da også at Wisting-utbyggingen i Barentshavet burde settes på vent, noe som ble realitet bare dager etter. Equinor besluttet da å utsette investeringsbeslutning for oljefeltet med fire år.  

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) gikk samtidig hardt ut mot partikollegene i Alta og ba dem om å avgjøre om de de være et ja-fylke eller et nei-fylke.

Til tross for at begge prosjektene er avhengige av den nye kraftlinjen, ble det fort klart at Wisting-utsettelsen ikke ville ha betydning for elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. At Snøhvit må ta regningen alene, vil bare påvirke kostnadene marginalt, har Equinor tidligere opplyst til TU. 

Raffineriet til Equinor på Mongstad står i dag for 3,6 prosent av de totale, norske utslippene. Nå skal de i gang med en studie for å kutte utslipp, som blant annet innebærer blått hydrogen og bærekraftig flydrivstoff.
Les også

Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.