Det sveitsiske selskapet Climeworks, som spesialiserer seg på teknologi for å fange CO2, har startet byggingen av verdens største anlegg for å fange CO2 fra lufta på Island. Anlegget, som har fått navnet Orca, vil rense atmosfæren med 4000 tonn CO2 per år.
Prosjektet foregår i samarbeid med selskapet Carbfix, som vil være ansvarlig for selve deponeringen av innsamlet CO2. Deres teknologi akselererer naturprosessene, der gassen - når den lagres i jorden - tilfører mineraler til bergarten basalt, slik at nye bergarter blir dannet.
Anlegget er primært finansiert av Climeworks og vil bli drevet som et kommersielt prosjekt, der tjenesten deres vil bli solgt videre til forbrukerne. Og penger må gå den andre veien, for å rense luften koster mellom 600 og 800 dollar pr. tonn CO2.
Direkte fangst fra lufta
Dette gir en gjennomsnittspris på drøye 4000 danske kroner. Det er langt mer enn skyggeprisen på andre klimavennlige tiltak, for eksempel fjerning av jordbruksareal eller hvis du fjerner den danske avgiften på firma-elbiler.
Men Orca spiller også på noen andre tangenter enn andre klimatak. Med sine mange moduler av CO2-fangere eliminerer det karbondioksid i atmosfæren i stedet for å redusere utslippene i en sektor.
Her er nøkkelelementet en filtreringsprosess med ventilatorer som suger luft inn i en beholder. Her blir CO2 sittende i overflaten av filtermaterialet – også kalt adsorpsjon.
Klart til våren
Når filtermaterialet er mettet, økes temperaturen til 80–100 grader i den lukkede beholderen, hvoretter CO2 kan frigjøres med en renhet på 99 prosent. Den gjenværende, innkapslede CO2 blir deretter avkjølt til 45 grader, slik at den kan samles opp og transporteres videre.
Hvis alt går etter planen, vil bygningen for selve anlegget være ferdig innen utgangen av året, mens installasjonene forventes å være klare våren 2021. Orca skal bygges nær det islandske elselskapet On Powers enorme geotermiske kraftverk Hellisheidi, som skal levere grønn energi til Climeworks luftfangstteknologi.
Enorm mikrobølgeovn gjør slam til bioolje
Trenger større skala
Anlegget, som altså renser luften for CO2 og deretter lagrer det i bakken eller kanskje på sikt kan oppgradere det til et klimavennlig drivstoff, peker mot den grønne omstillingen, men med en kapasitet på bare 4000 tonn per år vil det ikke utgjøre noen forskjell for klimaet.
Til sammenligning slapp Amager Bakke avfallsforbrenningsanlegg ut 480.000 tonn CO2 i atmosfæren i 2019. For teknologiske formål har ARC tatt skjeen i motsatt hånd av Climeworks, og valgt å fokusere på karbonfangst og lagring (CCS), som fanger karbondioksid ved selve punktkilden.
Tidligere i år fikk ARC sammen med partnere som Rambøll, DTU og ingeniørselskapet Union Engineering et tilskudd på 30 millioner danske kroner fra EUDP-puljen til et CCS-pilotanlegg. Ambisjonen er at den skaleres til full skala i 2025, slik at 95 prosent - tilsvarende 432.000 tonn - av Amagers Bakkes CO2-utslipp kan fanges.
Viser til klimapanelet
Imidlertid er Climeworks optimistisk med hensyn til metoden med å fange karbondioksid fra lufta.
– Forskjellen er at Climeworks fokuserer på å eliminere historiske og uunngåelige CO2-utslipp. Klimaforskere er enige om at vi både må fokusere på mindre utslipp og fjerne karbondioksid i atmosfæren hvis vi skal opprettholde global temperaturstigning til et håndterbart nivå, skriver selskapet i en e-post til Ingeniøren.
Ifølge Climeworks er det lagt en strategi for å oppskalere teknologien og utvide med flere anlegg. Imidlertid krever det fremdeles blant annet finansiering, mindre beskatning, forskningsfinansiering og en klar retning for at direkte CO2-fangst fra lufta skal være en del av den globale klimaløsningen, mener selskapet.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Mangler insentiver for karbonfjerning: – Haster å få på plass
