Island innviet i forrige uke verdens første kraftverk som har negativt utslipp av karbondioksid. Selve kraftverket har vært i bruk siden 2006, men systemet for å fange opp CO2 og pumpe det ned i den islandske bakken, hvor den omdannes til en slags kalkstein, ble innviet for en uke siden.
Kraftverket Hellisheiði, som ligger 25 km sørøst for hovedstaden Reykjavik, produserer geotermisk varme – samt nå også kalkstein av CO2.
Det er meningen at CO2-steinmassen kan bli liggende i grunnen i mange millioner år framover, skriver Quartz Magazine.
Prosjektet er fremdeles i sin spede begynnelse, og fanger inntil videre opp bare 50 tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer en enkelt amerikansk husstands årlige utslipp – eller 10 indiske husstanders årlige utslipp. Globalt slipper vi ut 40 milliarder tonn CO2 i året.
Nedpumpet gass vil prompe opp igjen
Teknologien bak systemet er utviklet av sveitsiske Climeworks. De har lenge ligget i hard konkurranse med kanadiske Carbon Engineering og amerikanske Global Thermostat om å utvikle teknologi for å absorbere og oppbevare CO2 og ta den i bruk.
Nå har det altså lyktes for Climeworks med et prosjekt som de kaller CarbFix. Her har det vist seg mulig å omdanne mer enn 95 prosent av den injiserte CO2-gassen i bakken til en form for kalkstein. Prosessen tar rundt regnet to år fra injeksjonen til gassen blir til stein, skriver LA Times.
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.
Det er ikke noe nytt at CO2 kan hentes ut av luft, men forskere har i årevis forsøkt å lagre CO2-gassen man dermed får.
Man har tidligere forsøkt å oppbevare den som gass under jordoverflaten i tomme olje- eller gass-reservoarer, men her er problemet at gassen på et eller annet tidspunkt sannsynligvis vil slippe ut og ende i atmosfæren likevel. Selve prosessen med å injisere CO2 ned, ville også danne et hull som CO2-gassen ville kunne slippe ut av. Og dermed er man like langt.
- Les på danske Ingeniøren: Skal Danmark sette fart på å kommersialisere CO2-lagring?
CO2 og vann blandes under stort trykk
CarbFix fungerer på den måten at CO2 og vann pumpes over en halv kilometer ned i bakken via separate rør. Vannet kommer fra en sjø i nærheten. Når de treffer hverandre på 500 meters dybde, blir CO2 blandet med vann med en så stor kraft at det i stedet for å boble opp som Farris blir oppløst.
Blandingen blir sendt ned gjennom et lag av basalt-stein, hvor det skjer en utvasking av mineraler som kalsium, magnesium og jern.
Disse elementer blander seg sammen igjen, og blir til kalkstein.
Forskerne mener at det nettopp er laget av basalt som får de ulike stoffene til å reagere og ende opp som kalkstein. Lag av sandstein har for eksempel ikke samme effekt.
Forskerne har konkludert med at vannet heller ikke kan unnværes, etter forsøk med bare å sende CO2 i gassform gjennom basalt.
- Vil gjøre energiformen lønnsom: Den norske oppfinneren har en visjon om at kinesiske kullkraftverk kan bygges om til geotermiske kraftverk
Fremdeles utfordringer
Kalksteinsløsningen er likevel en av de dyrere løsningene på verdens CO2-problemer. Enn så lenge koster det 600 dollar – tilsvarende 4800 kroner – å omarbeide ett tonn CO2 til kalkstein. Climeworks jobber med å få ned prisen til 100 dollar, tilsvarende cirka 800 kroner, skriver Huffington Post.
Det vil fremdeles være svært kostbart hvis verdens årlige utslipp på 40 milliarder tonn skal omdannes.
Dessuten er det en utfordring at prosessen krever at det finnes basalt i området. Den kan man vanligvis ikke finne på land. Til gjengjeld finnes den i overflod i de nordvestlige delene av USA ved Stillehavet, og mange andre steder under havet, skriver LA Times.
Det er fremdeles ikke foretatt eksperimenter med om hvorvidt saltvann fungerer like bra som ferskvann til å omdanne CO2 til kalkstein.
Dessuten er det et lite problem at det kan oppstå plassproblemer i forbindelse med lagringen.
Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.
- Skal øke lønnsomheten til jordvarmekraft: Skyter prosjektiler mot jorda for å hente opp ren energi
Kommentarer (23)