På Istad industriområde noen kilometer øst for Vossavangen, står et helt vanlig aluminiumgrått industribygg omkranset av snødekte åser og vinterhvite fjelltopper. Det som foregår inne i det 580 m² store bygget er ikke like vanlig. Innendørs, i plasttelt med 28 varmegrader og 70 prosent luftfuktighet, ales det frem melbillelarver.
Invertapro har holdt til her siden i fjor sommer, etter å ha flyttet fra et tidligere ysteri på Gjerde nord for Voss sentrum. Da de startet testproduksjonen for drøyt fire år siden var det med 5000 larver. Nå har de 10 millioner – og i løpet av året skal de øke til 100 millioner larver. For nå løsner det for den lille oppstartsbedriften med 11 ansatte.
– Vi er heldige med timingen. Hadde vi begynt for ti år siden så hadde nok folk sagt at dette var en god idé, men ikke noe mer. Nå er det veldig mange som er oppriktig interesserte i det vi gjør, og etterspørselen øker mye raskere enn hva jeg hadde drømt om, sier gründer og daglig leder Alexander Solstad Ringheim.
Insekter som supermatvare lar vente på seg
Oppdrettskontrakt
Det Invertapro gjør, er å produsere larver til bruk i dyrefôr. Hovedmålgruppen er oppdrettsnæringen, men nå er markedet også åpnet opp for fôr til hund og katt, og i løpet av året ligger det an til at EU vil godkjenne larver som proteinkilde i fôr til fjærfe.
Selskapet på Voss har nettopp blitt plukket ut til å være med i det globale innovasjonsprogrammet Feed-X, som har som mål at oppdrettsnæringen skal kunne erstatte ti prosent – cirka 107 millioner tonn – av råvarene i dagens pellets for laks og reker med bærekraftige, nyskapende og alternative råvarer. Programmet går over ti år, og er initiert av WWF i samarbeid med verdens største fôrselskap Skretting, EU-initiativet EIT Climate-KIC og Ikea.
De har også signert en avtale med en hundefôr-produsent.
Mennesker kan naturlig nok også spise larvene, som i tillegg til å bestå av 49 prosent protein er rike på jern, magnesium, sink og kalsium. Under merkevaren Larveriet har de lansert tørkede larver med og uten chili som snacks, og i samarbeid med Bakehuset solgt brød bakt med knuste larver i melet.
– I en ideell verden hadde larver som menneskemat eksplodert. For både klima, miljø og bærekraft gir det mest mening å bruke proteinkilder som sammenlignet med biff bare har 8 % av fôrbehovet, 21 % av vannbehovet, 5 % av arealbehovet og 16 % av klimagassutslippet per kilo protein. Men det er stor risiko for et lite oppstartsselskap å satse i den retningen, for vi vet ikke hvor fort denne omstillingen går, og når nordmenn vil se på insekt som en normal del av kosten. Derfor mener vi fôrmarkedet absolutt er det beste satsingsområdet foreløpig, sier Solstad Ringheim.
10.000 plastbokser
Nå rigger de opp for å kunne gå fra pilotproduksjon til kommersiell industriell produksjon, med 10–15 ganger så mange larver som i dag. Det er også det produksjonsvolumet de har regnet seg frem til at de må ha for å få lønnsomhet økonomisk. Men det finnes ikke hyllevare for larveproduksjon.
– Vi føler veldig på at vi gjør noe helt nytt og annerledes. Da vi startet fantes det ikke noe lovverk som regulerte det vi skulle produsere, og nå når vi skal automatisere finnes det ikke spesialmaskiner til larveproduksjon som vi kan bestille. Vi kan ikke lene oss på en industriell infrastruktur som er gjennomtestet og optimalisert over 40 år, men må innovere hver eneste prosess, sier Solstad Ringheim.
Maskinene de har i dag er modifiserte utgaver av sorteringsmaskiner for bønner og ris, med spesialtilpassede siler som skiller larver fra matrester, insektskall og avføring. Sistnevnte selges som et gjødselprodukt, under merkenavnet Bløme. De har testet en rekke løsninger for å se hva som fungerer, og nå designer de sine egne maskiner fra scratch som kan gjøre jobben i mye større skala.
For å automatisere de riktige prosessene, har de brukt mye tid på å kartlegge alt de faktisk gjør manuelt og hvor de bruker mest tid. Vasking av plastboksene larvene bor i, er en stor tidstyv. Derfor er et helautomatisert vaskesystem, styrt av roboten Trude, det første de har installert. Hun hadde sin første dag på jobb for få uker siden, og griner ikke på nesa selv om antallet bokser som skal vaskes øker fra 1000 til 10.000.
– I løpet av april skal automatikken ta over nesten alle roller. I tillegg til vaskingen automatiserer vi fôring og vedlikehold i de ulike fasene av avlsprosessen og sortering i ulike fraksjoner. Det er litt skummelt, for vi er avhengige av at maskinene vi nå får fungerer slik vi har tenkt. Men vi har testet alle tenkelige teknologier og opptil 100 forskjellige tilnærminger til praktisk bruk av hvert enkelt system, så jeg føler meg så sikker som jeg kan bli på at vi nå gjør den riktige investeringen, sier Solstad Ringheim.
Senstorteknologi, maskinlæring og infrarødt lys kan gi radikale endringer i landbruket
Styrker staben
Med så mange nye systemer og maskiner, vil Invertapro ansette en prosess- eller maskiningeniør som kan ha ansvar for maskinparken i tillegg til å lede og videreutvikle prosjekter. Fra før har de en sivilingeniør i miljøteknologi og en insektbiolog ansatt, og to tilknyttet fra NTNU innen fagfeltene bioteknologi og energi og miljø. Annen spesiell kompetanse leier de inn ved behov.
– Det er så mange dyktige folk i Norge, og de aller fleste er interessert i å hjelpe, så helt fra starten har vi visst at det å gjøre alt selv ikke er en god strategi. Men det har vært avgjørende for oss at vi har skikkelig kompetanse på insektene før vi oppskalerer, så vi gjør dette på en god måte. Nå føler vi oss veldig komfortable med biologien, så da er det på tide å styrke oss enda mer på ingeniørsiden, sier Invertapro-lederen.
En annen ting de må være trygge på, er maten larvene spiser. De fôres med rene og sporbare grønnsaks-, frukt- og kornrester samlet inn fra bedriftsmarkedet av BIR (Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap), som er Invertapros hovedpartner.
– Vi har lenge vært på utkikk etter nye metoder og teknologier for å behandle matavfall. Å produsere biogass og biorest til landbruket fungerer dårlig her på Vestlandet, hvor vi har stort overskudd av husdyrgjødsel. Da vi begynte å samarbeide med Invertapro så vi at insekter kan utnytte matrester og oppgradere det til høyverdig protein og gjødsel. Det er rett og slett en ressursutnyttelse vi virkelig trenger, sier FoU-sjef Toralf Igesund i BIR. De samarbeider med fire oppstartsbedrifter, Invertapro inkludert.
– Lokale selskap med kunnskap, engasjement og pågangsmot til å løse store samfunnsutfordringer er svært viktige for oss. Om de lykkes, har vi alle beveget oss i en mer sirkulær retning, sier Igesund.
Mer driv
Da Alexander Solstad Ringheim gravde i kumøkk på jordene i Tanzania på jakt etter melbillelarver for mange år siden, ristet de lokale bøndene på hodet av ham. Han var egentlig på jobb for Fredskorpset og NMBU for å modellere og optimalisere ressursbruk og systemer innen agrikultur fra et økonomisk perspektiv, men insektene fascinerte ham så mye at han og en kollega startet testproduksjon ved siden av jobben så fort de fant de riktige larvene. At han skulle sitte her i dag og snakke om å kommersialisere larveproduksjonen fra et industrilokale på Voss – med gründer- og innovasjonspriser på veggene – hadde han ikke trodd den gang. Men nå tror han.
– Jeg har aldri hatt mer tro på at vi skal klare dette. Nå vil jeg si sjansen er 50 prosent for at vi lykkes, og det er helt fantastisk i mitt hode, sier han med et bredt smil, før han blir alvorlig igjen.
– Det er så ufattelig mye potensial her, og jeg skulle likt å se enda mer driv i Norge. Insekter er bare en liten dråpe i havet av alle disse nye, sirkulære, bærekraftige teknologitypene. Vi har kunnskapen og viljen hos folk som mener dette er viktig, vi har teknologi fra mange ulike sektorer som kan overføres og til forskjell fra veldig mange andre land i verden vil jeg tørre å påstå at vi har kapital. Vi har faktisk muskler til å kunne bidra og utvikle det jeg tror vil være nødvendige, langsiktige teknologier for hele verdenssamfunnet, og som kan bli bærebjelker for den norske økonomien i framtida. Vi kan ikke sitte og vente til det blir helt trygt fordi andre har gjort det før oss. Vi må bare hoppe!
.jpg)
Her dyrkes kunstig kjøtt som vil endre landbruket
