INGEN PRODUKSJON: Vannmagasinene i Folldalen i Surnadal kommune var i november så tomme at det ikke ble produsert kraft ved kraftstasjonene her. (Bilde: Elizabeth Kjønø)

Kan kraft og laks gå hånd i hånd?

  • Kraft

SURNADAL: Få tenkte over laksens ve og vel da strømnettet ble bygget ut for 50-60 år siden.

– Den gang var det overskudd av laks og underskudd på energi. Nå er situasjonen omvendt. I tillegg vet vi nå mye mer om sårbarheten til laksen, sier leder for organisasjonen Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.





Laksen ”drukner”

Laksen i mange av landets store lakseelver opplever at vannet forsvinner uten forvarsel. I Surna på indre Nordmøre har situasjonen vært slik i 58 år, siden kraftstasjonen ble etablert. Elva er ei av 52 nasjonale lakseelver. Nå håper Surnadal å sette standard for en mer bærekraftig forvaltning av elva. De vil ha en vilkårsrevisjon, som de håper skal bli en miljørevisjon for laksen.

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
Laksen i mange av landets store lakseelver opplever at vannet forsvinner uten forvarsel. I Surna på indre Nordmøre har situasjonen vært slik i 58 år, siden kraftstasjonen ble etablert. Elva er ei av 52 nasjonale lakseelver. Nå håper Surnadal å sette standard for en mer bærekraftig forvaltning av elva. De vil ha en vilkårsrevisjon, som de håper skal bli en miljørevisjon for laksen.LAKS DRUKNER: At vannstanden i elva plutselig endres, fører til at unglaksen "drukner" på tørt land. Elizabeth Kjønø

– Intensjonen er å gjøre det mer levelig for fisken. Dette innebærer både å øke overlevelsesevnen for smolt og øke smoltproduksjonen, sier ordfører Mons Otnes.

I dag har Trollheimen kraftstasjon, som drives av Statkraft, lov til å tappe vannet i elva opp eller ned i takt med strømprisene. Det er tragisk for smolt og lakseyngel, som tilbringer storparten av tiden sin langs kanten av elva. Når vannet forsvinner blir smolt og yngel liggende på tørt land, og ”drukner”.

Nå vil Surnadal-ordfører Mons Otnes og lederen i Surnadal elveeigarlag, Georg Solem, ha opprydding i takt med det nye EU-direktivet som krever at europeiske elver, innsjøer og vassdrag skal ha god eller høy kvalitet innen 2015. Hvordan dette skal gjennomføres, diskuteres nå i medlemslandene.

– Det som må innføres er konstant minstevassføring, forklarer Solem.

– Nå kan det være tørt over kraftstasjonen, mens det er mye vann under stasjonen. I tillegg kan vi plutselig oppleve ”vårflom” i januar fordi kraftstasjonen justerer vannstanden. Dette knyttes til kjøreregimet i elva, og det er tydelig at vi må ha et nytt regime.

Les også: Villaks velter opprustning av vannkraftverk

Næringsfattig vann

At overflatevann fremfor bunnvann tappes fra dammene er et annet viktig moment.

– Om vinteren klekkes yngelen for tidlig fordi vannet er for varmt. Om sommeren får den for lav temperatur og må leve i det næringsfattige vannet kraftstasjonen tapper fra dambunnen. Det innebærer at lakseyngel må stå ett til to ekstra år i elva for å vokse opp til å bli smolt, noe som øker dødeligheten for lakseunger.

Både ordfører og elveeierleder ønsker å kombinere kraftproduksjonen med ei miljøvennlig elv og samarbeider med Rindal kommune om revisjonen.

Den skal oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) ved årsskiftet.

Les også: – Oppmuntres til å bunnskrape kraftmagasinene

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
DAGLIG LEDER: Monika Klungervik er daglig leder ved Rossåa settefiskanlegg i Rindal kommune. Elizabeth Kjønø

Erstatter tapt laks

Siden 2005 har Statkraft drevet Rossåa settefiskanlegg i Rindal. Herfra skal det årlig settes ut 60 000 yngel og 35 000 smolt i Surna, for å erstatte noe av fisken som går tapt på grunn av opp- og nedtapping elva. De siste par årene har denne fisken blitt merket slik at den kan spores tilbake.

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
Siden 2005 har Statkraft drevet Rossåa settefiskanlegg i Rindal. Herfra skal det årlig settes ut 60 000 yngel og 35 000 smolt i Surna, for å erstatte noe av fisken som går tapt på grunn av opp- og nedtapping elva. De siste par årene har denne fisken blitt merket slik at den kan spores tilbake. DYRKER "VILLAKS": Ved Rossåa settefiskanlegg i Rindal kommune dyrkes mye av "villaksen" som holder til i Surna og sideelvene. Elizabeth Kjønø

Men i år var det umulig å finne nok stamfisk i elva til å erstatte tapene med oppdrett på land. Stamfisk er gytefisk som må tas fra riktig elv og settes inn i stamfiskanlegget. I år nådde man derfor ikke målet om 60 000 yngel. Rossåa har nå tatt i bruk en genbank, et fiskeanlegg hvor det oppdrettes stamfisk fra laksestammer som er utsatt for trusler.

– Nå som vi har lagt inn Surna-gener i genbanken på Haukvik regner vi med å løse problemet med yngel, sier Monika Klungervik, daglig leder ved settefiskanlegget.

I Statkrafts 11 settefiskanlegg jobber 24 personer direkte med fiskeproduksjonen i settefiskanleggene og det brukes rundt 25 millioner på drift av anleggene. I tillegg kommer rundt 10 stillinger knyttet til vassdragsmiljø, og betydelige investeringer knyttet til overvåking og tiltak i vassdragene. Statkraft driver også to av genbankene i Norge.

Les også: – Straff kraftselskapene for tomme magasiner

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
FJERNER LAKSEEGG: Monika Klungervik fjerner døde lakseegg. Elizabeth Kjønø

Altaelva en suksess

Både seniorforsker Tor Næsje ved NINA, Norsk institutt for naturforskning og miljøvernleder Jon Håvar Haukeland i Alta kommune mener at laks og kraft kan gå hånd i hånd. Det er Altaelva et godt eksempel på.

Det mye omstridte kraftverket i Alta sto ferdig i 1987. Lokale fiskere mente at det nesten umiddelbart gikk utover laksestammen i elva, men det tok likevel mange år før regulanten, Statkraft, innså dette.

– Men så aksepterte Statkraft at deres nærvær var en utfordring for vassdraget og begynte å ta miljøhensyn, sier Haukeland.

Fra da gikk det mye bedre for laks og ørret i Alta. Statkraft og Statnett forbedret alle ledd for å redusere antall driftsstans, som førte til tørrlegging i deler av elva.

– I første omgang konsentrerte de seg om stabil vannføring, og innførte derfor et nytt kjøreregime for elva for å optimalisere forholdene for laksen slik at den ikke strandet, forklarer Haukeland.

Problemet med at elva var for varm om vinteren og kald om sommeren løste de ved å tappe vann fra overflaten. Det gjør at store deler av elva i dag fryser til om vinteren og beskytter laks og lakseunger.

Les også: Flere tunneler gir miljøvennlig kraftutbygging

Godt samarbeid

Næsje har vært ansvarlig for undersøkelsene og rådene som ble gitt i regulering av Altaelva.

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
Næsje har vært ansvarlig for undersøkelsene og rådene som ble gitt i regulering av Altaelva. BEDRE FOR LAKSEN: Hvis vilkårsrevisjonen går som surndalinger og rindalinger ønsker, vil laksen få det mer levelig. Kanskje vil det også føre til at vannstanden i vannmagasinene må holdes på et høyere minstenivå. Elizabeth Kjønø

– Man må gjøre forundersøkelser i minimum fem år før tiltak. Det gikk dårlig med Alta-laksen i lang tid før det ble gjort noe, men det tok også tid å dokumentere at det var kraftverket som var skyld i dette, sier Tor Næsje.

– Når det var etablert at Statkraft hadde en negativ innvirkning på fisken, snudde de fullstendig. Det å samarbeide med og ha en regulant som er villig til å lytte til rådene vi har gitt har vært helt essensielt. Statkraft finansierte blant annet en doktorgrad med formål å undersøke hvorfor laksungene i Altaelva døde om vinteren. De har vært veldig velvillige og lydhøre for å optimalisere situasjonen for laksen.

Undersøkelser gjort i Altaelva viste at is på elva var særlig viktig for lakseungene. Alta kraftverk er bygget slik at det er mulig å velge om man skal tappe vann høyt eller lavt i magasinet.

– Gjennom å benytte den øverste tappeluken i vinterperioden, har man sikret kaldest mulig vann. I tillegg har man sørget for å ha en stabil vannføring i isdannelsesperioden. Begge tiltakene har bidratt til økt isdannelse på elva, sier kommunikasjonsrådgiver Kristian Løksa i Statkraft.

– Alt i alt kan vi si at elva i sin helhet kanskje er vel så god nå som før utbygging. Dette viser at det er stor fordel med samarbeid mellom fagmiljøene og regulant, og at man har felles målsetning og motivasjon, konkluderer Næsje.

Laksen kan ha en livssyklus fra den klekkes til den kommer tilbake for å gyte på opp til åtte år. Selv om det iverksettes tiltak tar det derfor lang tid å se resultater, men nå begynner tiltakene som ble gjort i Alta å kaste av seg: Fisket av storlaks i 2007 og 2008 var det beste på mange år.

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
BEDRE VILKÅR: Leder i Surnadal elveeigarlag vil ha bedre vilkår for laksen i Surna. Nå krever de at vilkårsrevisjonen blir en miljørevisjon for elva. Elizabeth Kjønø

Vinn vinn-situasjon

For Statkraft har det heller ikke vært et tapsprosjekt å redde laksen siden tiltakene ikke har ført til redusert kraftproduksjon.

– Ønsket om stabil vannføring har naturligvis begrenset mulighetene for å tilpasse produksjonen til etterspørselen i markedet, men vi har ikke grunnlag for si om restriksjonene har redusert inntektene fra produksjonen, sier Løksa.

Fordelen Alta hadde var at infrastrukturen, altså tappelukene i dammen, allerede var på plass, slik at man slapp utgifter til det. Lukene ble inkludert i utbyggingen fordi man fryktet at laksen ville bli skadelidende på grunn av for lav temperatur om sommeren dersom man bare hadde et tradisjonelt bunninntak, samt at man ville unngå gassovermetning i vannet og laksedød.

Men før NVE krever at Statkraft legger om til en bærekraftig kraftproduksjon, er det lite trolig at de kommer til å gjøre det. Kostnadene ved å utbedre samtlige av de rundt 30 lakseelvene det produseres kraft i kan komme opp i milliardklassen.

NVE kan på sin side ikke love at Surna-revisjonen skal danne presedens, eller si noe om hvor lang tid det vil da før den vil være ferdigbehandlet slik at den kan gjøre det.

I mellomtiden er det laksen som taper.

Reportasje fra Surnadal:Kan kraft og laks gå hånd i hånd?
LITEN PRODUKSJON: Stillestående kraftstasjoner til tross for kulderekorder og strømmangel i Folldalen i Surnadal. Elizabeth Kjønø

Sikrer inntekter på sikt

I Altaelva var lakseproduksjonen i det berørte området hele 75 prosent lavere enn før kraftstasjonen ble bygget.

– Det utgjør forskjellen på en bærekraftig fiskestamme eller ikke, og om man kan tillate seg fiske i elva eller ikke, sier Næsje.

Hans råd for andre lakseelver er klart:

– Både regulant og forskningsmiljøet må være åpne for å samarbeide. Det er ikke sikkert at alternative løsninger påfører regulanten store kostnader. Det finnes løsninger. Ja, det kan være at regulanten må ut med engangsinvesteringer, men de kan på sikt gi bedre inntjening. Det ser vi i Alta.

Les også:

– Tomme magasiner en fallitterklæring

– Kan få kraftunderskudd i to år

– Er ikke i lomma på kraftselskapene

– Nye kabler presser strømprisen

Magasinene tappes saktere

– Kraftselskapene har ikke kontroll