STRAFFE KRAFTSELSKAPENE: Kraftselskapene må straffes økonomisk hvis de disponerer vannet så dårlig at magasinene går tomme, mener energirådgiver Svein Roar Brunborg. (Bilde: Øyvind Lie)
TOMME MAGASINER: Kraftselskapene må få bedre insentiver til å ikke tappe ned vannmagasinene, mener energirådgiver Svein Roar Brunborg. (Bilde: Øyvind Lie)

– Straff kraftselskapene for tomme magasiner

  • Kraft

Sist vinter var det lite snø i områdene hvor vannmagasinene ligger, slik at vi i sommer fikk langt mindre vann i magasinene enn det som er normalt. Til tross for dette valgte magasineierne å produsere mye strøm tidlig på høsten, siden prisene da var relativt høye.

Les også: – Kraftselskapene har ikke kontroll

Det eneste kraftverkseierne risikerer hvis magasinene går tomme, utover et ytterligere svekket omdømme, er at de går glipp av inntekter hvis kraftprisen blir ekstremt høy i forhold til forventningene. Hadde de ventet med å produsere, kunne de ha risikert at det ble vann til overs dersom vinteren ble mild og våt.

– Vann som ligger ubrukt i magasinet har ingen verdi. Derfor er det rasjonelt av kraftselskapene å kjøre med så lite vann i magasinene som mulig og optimalisere i forhold til forventet nedbør, kulde og etterspørsel. Den eneste feilen med dette er at kostnaden ved å ikke få levert strøm på grunn av tomme magasiner, ikke er internalisert i prisen. Ingen tar ansvar for det, sier Brunborg.

Fra 1988 til 2004 var Brunborg både byråsjef og avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet. Der var han med å utforme energiloven som ble innført i 1991. Siden 2005 har han jobbet som uavhengig energirådgiver.

Les også: Kritisk til krisevarsel

Markedstenkning

Brunborg mener fyllingsgraden i magasinene de senere årene tyder på at bransjen har begynt å tenke slik man gjør i et marked.

– Forbrukerne har en rett til å hente ut den strømmen de trenger. Derfor bør bransjen også gjøres ansvarlige hvis kundene ikke får strøm dersom magasinene går tomme eller strømmen rasjoneres, sier energirådgiveren.

Skal markedet fungere, må alle kostnadskomponentene ifølge Brunborg internaliseres i markedet og komme fram i kraftprisen.

– Dette skjer ikke i dag, og det er prinsipielt feil, sier Brunborg.

Les også: Mindre vann i kraftmagasiner

Ser til nettet

Ved feil i nettet er situasjonen en annen. Netteierne må nemlig betale verdien av tapet ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet, gjennom den såkalte KILE-ordningen (Kvalitetsjusterte intektsrammer ved ikke levert energi).

Ordningen gir nettselskapene økonomiske insentiver til å ta hensyn til leveringspåliteligheten i kraftnettet, og har bidratt til at kraftselskapene er blitt flinkere til å rydde kraftgatene for å hindre at trær faller over linjen slik at strømmen går.

– Men hvis nettet er operativt og magasinene går tomme, skjer det fra forbrukernes synspunkt akkurat det samme som ved feil på kraftlinjen. Hvorfor skal ikke forbrukeren få kompensasjon da, spør Brunborg.

Før energiloven kom i 1991 hadde de regionale kraftselskapene oppdekningsplikt i sitt område, og dermed en langt tydeligere forpliktelse til å levere. Men da energiloven innførte et tydelig skille mellom driften av nettet og kraftverkene, ble kraftprodusentene markedsaktører uten et tilsvarende forbrukeransvar, påpeker Brunborg.

Les også: Ribbe og kalkun truer ikke strømforsyningen

Kritisk til nedre grense

Fra mange hold er det kommet krav om å legge restriksjoner på krafteksporten og sette grense for hvor langt ned kraftmagasinene kan tappes. Slike løsninger er Brunborg svært kritisk til.

– Det må man for enhver pris unngå. Det vil ødelegge dynamikken i markedet. Administrative disposisjoner fjerner prissignalene, og da fjerner man også insentiver til fleksibilitet. Det vil gjøre systemet mindre robust og mindre dynamisk, advarer Brunborg.

Les også: Vil begrense utbytte på strøm

Force majeure

Det finnes flere tenkelige løsninger for å få gi kraftselskapene riktige insentiver til å ikke tappe magasinene for langt ned.

Brunborg mener den enkleste måten ville være å presisere at strømleverandørene ikke kan påberope seg force majeure hvis magasinene går tomme eller NVE innfører rasjonering i et område. Da skal det betales kompensasjon fra strømleverandøren til kundene. Kompensasjonen bør være i samme størrelsesorden som i KILE-ordningen.

Forsikringspremie

Strømleverandørene, som kjøper strømmen fra produsenter, vil måtte forsikre seg mot denne risikoen. Mest sannsynlig ville det være billigst at eierne av kraftmagasinene tilbyr denne forsikringen, ifølge Brunborg.

Strømleverandørene vil da betale kraftprodusentene en liten forsikringspremie for hver kunde slik at kraftprodusentene får en økonomisk motivasjon til å holde tilbake noe mer vann i magasinene enn de ellers ville gjort. Dermed reduseres eksporten og importen økes tidligere enn hva som er tilfelle i dag når kraftselskapene ikke har slike insentiver.

Dette vil ikke føre til noe inngrep i selskapenes markedslogikk.

– Kraftverkene vil selv avgjøre hvordan de disponerer vannet. Men verdien av vannet vil øke jo lenger ned magasinene tappes, sier Brunborg.

Vann til overs

En slik løsning vil imidlertid i normale år føre til at det blir mer vann til overs i magasinene når vinteren er over enn tilfellet er med dagens system. Vannet som blir til overs, må brukes til å lage strøm når prisene er lave. Man risiker også vanntap ved at magasinene renner over.

Akkurat hvor mye dette vil koste i tapte inntekter for kraftselskapene og økte utgifter for forbrukerne, bør analyseres, påpeker Brunborg. Men han tror prisøkningen vil være beskjeden antagelig mindre enn en hundrelapp i året for en vanlig husholdning.

– Men det blir et regnestykke, og hver enkelt magasineier må vurdere hvor mye han taper, siden det avgjør hvor mye de vil ta seg betalt for å overta forsikringen, sier Brunborg.

– Ikke mystisk

Han viser til at markedet er den normale måten å håndtere kjøp og salg på i samfunnet vårt.

– Dette er egentlig ikke så mystisk. Det jeg foreslår er en markedsløsning. Markedet fungerer ikke før denne kostnaden er internalisert i prisene, på samme måte som CO2-kostnadene, sier Brunborg.

Han mener en slik løsning også vil vise at politikerne bryr seg om forbrukerne. Det vil gi forbrukerne sterkere innflytelse på kraftmarkedet, sier han.

Statkraft: – Å holde igjen vann er å manipulere kraftmarkedet