Flere tunneler gir miljøvennlig kraftutbygging

SAUDA: På kryss og tvers i fjellet løper 34 kilometer tunneller. Vannet fra fjellheimen ledes til nye kraftverk som øker produksjonen fra 1,2 til 1,85 TWh.

Nå er det stolte byggeledere ved Elkem Saudefaldene som legger siste hånd på Norges største kraftutbygging de siste årene. Prosjektet til 2,2 milliarder kroner er gjennomført så skånsomt at til og med naturvernere applauderer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

– Skal det være så mye vann igjen i Lingvongfossen etter utbyggingen, undret en friluftsmann som beskuet den flotte fossen ved utilgjengelige Hylsfjorden nylig.

Kanskje kommer fisken

– Ingen nye dammer, ingen nye veier, ingen nye magasiner. Og Storelva som renner rett gjennom Sauda har fått økt vannføring og nye terskler, kanskje kommer også fisken tilbake, forteller direktør Svein Ilstad, prosjektleder Harald Kjetil Glendrange og byggeleder Helge Nilsen.

Saudaprosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt. Gamle kraftverk er erstattet med nye, og tilførsel av mer vann gir mer ren energi. Den første kraftutbyggingen i disse fjellene foregikk fra 1915. Tunneller ble meislet ut med håndmakt, vannet var ressursen som skulle sikre folk og samfunn velstand og vekst.

Nå var levetida gått ut for mange av installasjonene, og fornyingen ble kombinert med tunnelbygging for å få tak i mer vann. Prosjektet ble dog halvert etter miljøprotester. I dag er kritikernes røster stumme.

Fjellets hemmelighet

Sauda er en av landets tunge industrikommuner, smelteverket svulmer på tomta like ved sentrum. Lokalbefolkningen forstår at vannkraft er en en fornybar ressurs som sikrer sysselsetting og bosetting, derfor hilser folk blidt på Elkem-toppene som er lett gjenkjennelige i sine anleggsjakker og -hjelmer.

Men det har vært utfordrende å bore gjennom fjellet for å hente vann fra fjellene. For fjellet skjulte en hemmelighet.

– Det var fryktelig mye vann i fjellene, både trykket og volumet kom som en stor overraskelse på oss. Til sammen har vi vel injisert rundt 7000 tonn sement for å holde vannet i sjakk, forteller prosjektleder Glendrange.

Dette ekstraarbeidet førte til både forsinkelser og budsjettsprekk på en halv milliard kroner.

– Burde ikke fjellkvaliteten vært sjekket før en gikk i gang?

– Vi kunne kanskje ha planlagt prosjektet grundigere og brukt mer tid til forberedelse. Men ingen geolog eller annen fagmann kunne ha forutsett det som møtte oss inne i fjellet. I hele tunnel-Norge har vi bare ett eller to tilsvarende tilfeller, og da er det bare snakk om vannproblemer over korte strekninger. Her var det snakk om kilometervis, sier Glendrange.

Løpehjul havarerte

Videre var det en strek i regningen at to av løpehjulene var for svake og ga etter for vibrasjoner og ristinger. Havariet kunne ha fått større konsekvenser enn det fikk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

– Store biter datt av, og vi fryktet ei stund fullstendig stopp. Men hjulene lot seg reparere midlertidig, slik at produksjonsstansen ble begrenset til halvannen måned. I ettertid er det blitt designet nye og sterkere løpehjul som skal monteres i 2011, forteller direktør Svein Ilstad.

Elkem Saudefaldene har også merket at fagfolk innen kraftutbygging ikke lenger vokser på trær. De store kraftutbyggingenes tid er over, gjennomsnittsalderen på dem som kan alt om dette, vokser.

– Verden har forandret seg fra 70-tallet. Innen tunnelbygging har folk nå erfaring fra veitunneller, mindre fra vanntunneller. Det er andre kriterier som ligger til grunn for sikring av veitunneller. En vanntunnel kan ha ulike tverrsnitt, og det dreier seg om å få ned kostnader samtidig som tunnelen skal være trygg i anleggsperioden, påpeker byggeleder Helge Nilsen.

Akseptable HMS-tall

Under hele prosjektet har HMS-arbeidet hatt høy prioritet. Det er registrert 37 skader, hvorav 12 har ført til fravær. En arbeider fikk nakkeskader etter å ha blitt truffet av en isblokk, en annen fikk fingre i klem, ellers har ingen pådratt seg varige mén. Byggeledelsen mener HMS-resultatene er til å leve med, men langt fra målet.

Som en følge av utbyggingen blir kraftverkene Sauda I i Hellandsbygd og Sauda III i Sønnåhavn i Sauda nedlagt. Sauda III er en arkitektonisk perle av et kraftverk, og mye tyder på at bygningen blir vernet. Nye Sønnå kraftverk ligger en kilometer inne i fjellet, med inngang like ved Sauda III. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen åpnet kraftverket i i fjor vår, hans signatur står sammen med Orkla-styreleder og majoritetseier Stein Erik Hagens navnetrekk på en stor plakett inne i hallen.

Nå er det bare den siste tunnelen og opprydding som gjenstår før anleggskontorene i Sauda kan ryddes. En stor tunneltipp på 1,3 millioner kubikk er dekket med jord og sådd. Masse er kommet til nytte på Saudas nye golfbane, Storelva pludrer gjennom sentrum og kraftutbyggingen har gitt oppdrag til små og større selskap her innerst i fjorden oppunder de viltre fjell.