Tekna-presidenten

– Jeg kommer fra petroleum og ser skrifta på veggen

Han har jobbet 30 år i oljeindustrien og vært konserntillitsvalgt for Tekna i Equinor. Nå skal Lars Olav Grøvik som Tekna-president lede snart 90.000 medlemmer gjennom et grønt skifte.

Den nye Tekna-presidenten har reist mye som konserntillitsvalgt i Equinor, men nå blir det enda mer. – Jeg vil ut for å treffe medlemmene våre på bedrifter og i fagutvalgene, sier Lars Olav Grøvik.
Den nye Tekna-presidenten har reist mye som konserntillitsvalgt i Equinor, men nå blir det enda mer. – Jeg vil ut for å treffe medlemmene våre på bedrifter og i fagutvalgene, sier Lars Olav Grøvik. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Han har jobbet 30 år i oljeindustrien og vært konserntillitsvalgt for Tekna i Equinor. Nå skal Lars Olav Grøvik som Tekna-president lede snart 90.000 medlemmer gjennom et grønt skifte.

Når du treffer Lars Olav Grøvik første gang, oppfatter du raskt at dette er en mann med pondus. Det vises på magemål og høres på stemme. Han har beholdt sin kraftfulle dialekt fra Ivar Aasens rike, «millom bakkar og berg» i Ørsta. Han bemerker at skarre-r-en ikke skyldes tre tiår i Bergen, men en talefeil fra barndommen.

– Skolen prøvde seg med talepedagog, men ho mamma skar igjennom og sa «la nå gutten skarre». Å du får aldri meg til å si at jeg er bergenser. No way, sier Grøvik som fortsatt bor i byen.

Han har det travelt. Vi får et innsmett på et par timer mellom møter om omorganisering i Equinor på Fornebu og flyavgang til Stavanger der han skal rett i lønnsforhandlinger på vegne av sine ca. 4500 ansatte som er medlemmer i Tekna.

Grøvik blir den første mannlige presidenten på 16 år. I siste halvdel av det forrige århundre satt presidenten gjerne bare to til fire år, men hans forgjengere, Marianne Harg og Lise Lyngsnes Randeberg, hadde vervet i åtte år.

– Kom forespørselen fra valgkomiteen overraskende på deg?

– Ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ble overrasket da de ville innstille meg som president. Da jeg ble intervjuet ved påsketider, trodde jeg først at de ville ha meg på styreplass.

– Hvordan vil medlemmene merke at du utgjør en forskjell fra Lyngsnes Randeberg?

– Vi er ulike personer med ulik stil, men foreningens virksomhet vil ikke bli veldig forskjellig. Jeg vil ha et stort fokus på det grønne skiftet, det nye arbeidslivet og livslang læring. Det er omstillinger som vi alle må forberede oss på, og jeg vil bli skuffet om medlemmene ikke merker det.

Klimasprik i Tekna

Og dette sier altså en Equinor-veteran. Grøvik tror fullt og helt på selskapets vilje til omstilling. Han ser samme vilje i andre selskaper i oljeindustrien.

– Samtidig er jeg sikker på at det vil bli produsert olje og gass lenger enn folk flest tror. Vi skal produsere den reneste oljen i verden og bruke inntektene til å vri oss over til det fornybare. Vi vil produsere stadig mindre, men overgangen vil ta tid, dels fordi vi trenger oljen og gassen og dels fordi vi trenger inntektene for å omstille oss.

– Er det full enighet om dette i Tekna?

Lars Olav Grøvik

  • Stilling: President i Tekna og Advisor Data Management i Equinor
  • Alder: 60 år
  • Familie: Skilt. To voksne barn, en datter(36) som er utdannet interaktiv designer og en sønn(26) som er fysiker fra UiB
  • Bor: Nestun i Bergen
  • Utdanning: Cand.scient. i geologi fra UiB og cand.oceon i samfunnsøkonomi fra UiB
  • Karriere: 1989: Geolog i Baker Hughes og Schlumberger, 1990: Saga Petroleum og fra 2001: It-rådgiver i Norsk Hydro, fra 2007: StatoilHydro som senere skiftet navn til Statoil og Equinor.

– Nei, det spriker internt, også i Tekna Olje og gass og Tekna Klima er det diskusjoner om dette. Men da kan jeg si at en av grunnene til at jeg tok på meg dette vervet, er nettopp at jeg kommer fra petroleum og ser skrifta på veggen. Samtidig er det ikke en god løsning verken for Norge eller jorda å skru av all produksjon av olje om 10 eller 15 år. Å ta i bruk elmotorer på personbiler er det enkleste, å få til nytt grid og ny infrastruktur i hele Afrika er mer krevende. Vi trenger mineralressurser til å lage infrastruktur, batterier, vindkraft og solkraft, men vi vil jo heller ikke ha gruver i Norge. Jeg kan forstå miljøutfordringene ved gruver, jeg er tross alt geolog, men er det riktig å eksportere det problemet til resten av verden? Min erfaring er at ting tar tid når du skal gjøre det på en riktig måte.

Medlemmene i fagutvalgene og avdelingene kan i hvert fall forberede seg på besøk fra den nye presidenten. For allerede da han skulle takke for tilliten, var han tydelig på at han skulle reise rundt i landet for å snakke med de han skal lede.

I tillegg klarte han å sitere både Arnulf Øverland og Winston Churchill i sin korte takketale, noe som bekrefter det vi har hørt – Grøvik er en sitatmaskin.

– Ja, jo, jeg leser mye og liker å sitere andre. Og det er Churchill som er den store favoritten.

Kan hende har han interessen fra sin far, Ivar Grøvik, som har skrevet en rekke bygdebøker og var kultursjef i Ørsta. Han var aktiv i ungdomslag, historielag, mållag, museum og god til å holde taler.

– Jeg er nærmest altetende av kultur, jeg liker rock og jeg liker opera. Det var synd at konserten med Rammstein i Granåsen ble avlyst. Jeg hadde billetter dit, sier Lars Olav Grøvik i det vi spaserer ned fra Operataket i Oslo etter fotografering. For de sikkert mange som ikke er oppdatert på Rammstein, kan vi opplyse at det er et tysk industri metall-band i sjangeren «Neue Deutsche Härte».

Tilfeldigvis geolog

Dermed vet vi allerede litt mer om personen Lars Olav Grøvik. Han er glad i gode taler og han er glad i historie. Det var nemlig ikke gitt at han skulle studere realfag da han gikk ut av gymnaset i Ørsta.

– For å si det på sunnmørsk, jeg hadde det boklige i meg. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle velge å studere etter naturfaglinja. Det kunne blitt historie, geografi eller økonomi, men det ble geologi ved Universitetet i Bergen. Jeg må understreke at jeg ikke studerte dette for å bli petroleumsgeolog. Jeg var mer interessert i vannforsyning , avfallsdeponier, avrenningsproblematikk og gjenvinning. Derfor handlet hovedoppgaven min om vannforsyningen i Sel kommune i Gudbrandsdalen, alternative løsninger for vannforsyning til Mysuseter i Rondane og for Otta sentrum.

Jeg havnet i oljeindustrien fordi jeg ikke fikk noen annen jobb, men Saga var et bra selskap

Grøvik begynte å søke jobber i 1988 innen det området som interesserte ham, altså det som i dag så fint heter miljøgeologi. Han søkte nærmest på alt han så av stillinger og inni seg bar han også på en drøm om å få jobbe med infrastruktur i utviklingsland. Han var en idealist slik alle nyutdannede gjerne er. Men i Berlin falt muren, i Moskva brøt Sovjetsamveldet sammen og i Norge var det en nasjonal bankkrise. Utlånsrenta nærmet seg 15 prosent og boligprisene hadde falt med over 30 prosent. Men oljeprisen var på vei opp igjen og Grøvik fikk jobb innen brønnservice med gigantene Baker Hughes og Schlumberger. I 1991 fikk han jobb i Saga Petroleum.

– Jeg havnet i oljeindustrien fordi jeg ikke fikk noen annen jobb, men Saga var et bra selskap og siden den gang har jeg aldri sett meg tilbake. På den tida fikk jeg jobbe mye på leterigger offshore. Jeg har tilbrakt mange hundre døgn på norsk sokkel.

Les også

Over til it

For da Norsk Hydro slukte Saga, hadde Grøvik begynt å interessere seg for it-løsninger som han mente ikke var gode nok. Han stilte så mange spørsmål og var en så krevende kunde at it-folkene ba ham bli på land for å fikse utfordringene. Det passet ham bra siden han offshore også hadde pådratt seg belastningsskader i knærne.

– I Hydro jobbet jeg i et område som het «Teknologi og kompetanse». Min styrke var at jeg som bruker visste hvordan it-systemene burde fungere. Jeg har kodet lite selv, men gitt råd til de som skal utvikle systemene.

– Hva slags it-systemer snakker vi om?

– Det var primært på den tida realtime-systemer for å overføre informasjon fra boreprosessene til geologer på land. Vi jobbet mye opp mot et selskap som het Sense Intellifield i Kristiansand, det ble i 2006 kjøpt opp av Kongsberg Maritime. Det føltes som litt risky business da jeg skulle utforme den første kontrakten til Hydro. Men jeg trodde på det og de leverte. Jeg fikk en sentral rolle i dette utviklingsarbeidet og mange av de standardene brukes også i dag.

Da Grøvik kom over i Statoil i forbindelse med fusjonen i 2007, fortsatte han å jobbe som rådgiver for utvikling av it-systemer for geologiske analyser. For undergrunnen på norsk sokkel er hans fagfelt. Han holdt også kontakten med sine gamle kolleger fra tiden i Saga, blant annet geolog-legenden Hans Chr. Rønnevik som for ti år siden fant Norges mest lønnsomme oljefelt på norsk sokkel, Johan Sverdrup. Rønnevik døde 27. januar i år, 75 år gammel.

– Jeg hadde et veldig godt og nært forhold til Rønnevik, han var en veldig god sjef når jeg begynte i Saga. Å være på besøk i Lundin, var som å komme tilbake til leteavdelingen i Saga, sier Grøvik.

– Norsk næringsliv står foran store omstillinger etter pandemi, et grønt skifte og et arbeidsliv med blanding av kontor og fjernarbeid. I disse omstillingene skal Tekna være en partner som jobber for gode og fleksible løsninger som ivaretar medlemmenes interesser, sier Lars Olav Grøvik.
– Norsk næringsliv står foran store omstillinger etter pandemi, et grønt skifte og et arbeidsliv med blanding av kontor og fjernarbeid. I disse omstillingene skal Tekna være en partner som jobber for gode og fleksible løsninger som ivaretar medlemmenes interesser, sier Lars Olav Grøvik. Foto: Sverre Chr. Jarild

Teknologiutviklingen

Hans start som tillitsvalgt kom allerede i Saga-tiden, men bare for en kort periode. Det ble gradvis mer arbeid for Tekna hos Hydro i Bergen, i Statoil eskalerte det da han først ble leder for den store lokalgruppa på Sandsli, etterhvert nestleder for Tekna i hele Statoil og så leder rundt 2010.

– Det har alltid vært Tekna for meg, aldri Nito eller lignende feilskjær, sier han og ler høyt.

Grøvik har ennå ikke avtalt hvor stor stillingsprosent han skal ha som Tekna-president. I Equinor jobbet han 70-80 prosent som tillitsvalgt.

– Vi har hatt problemer med å finne noen som vil være på heltid, selv om vi også har hatt muligheten til det. Jeg har hele tiden jobbet i delt stilling, også fordi jeg var involvert i prosjekter som skulle fullføres. Det har vært himla mye jobb.

Den nye presidenten i Tekna har med sine over 30 år i norsk oljeindustri opplevd en teknologirevolusjon på norsk sokkel. Han er dypt imponert over teknologisprangene og skulle ønske at dette også ble verdsatt av de som nå ønsker oljeindustrien avviklet.

– Vi har fått til det mange trodde ikke var mulig. På 90-tallet var Hydro operatør på den delen av Troll-feltet som skulle utvinne olje. Forretningskonseptet var at vi skulle bore horisontale brønner og drenere tynne oljesoner, men Shell sa at det ikke var teknisk gjennomførbart. De trodde ikke det var mulig med retningsstyrt boring. I den første brønnen skulle vi bore 250 meter, men vi klarte 500 meter. Vi klarte å utvikle geostyring som dermed gjorde det mulig å produsere olje på helt nye soner. Det var et svennestykke på nivå med andre store teknologiske gjennombrudd.

Les også

Nedbemanningene

Den nye presidenten i Tekna skiller seg fra sin forgjenger ved at han personlig har måttet representere sine medlemmer gjennom store omorganiseringer og nedbemanninger i Statoil og Equinor. Jeg har vært med på nedbemanninger både med og uten sluttpakker.

– Jeg har fått kjeft fra de som har ønsket sluttpakke, men ikke får, og jeg har fått kjeft fra de som har fått sluttpakke og følte at de ikke hadde noe alternativ. Det viktigste for oss har vært at nedbemanning skal skje frivillig. Jeg står ved de valgene som ble gjort.

Grøvik legger ikke skjul på at det har vært tøft å stå gjennom en periode hvor oljeindustrien har gått fra vekst til omstilling, spesielt etter oljeprisfallet i 2014. Nå pågår en ny omorganisering fordi Anders Opedal ønsker et mer agilt selskap som er raskere til å omstille seg.

– I denne omgangen er det ingen nedbemanning fordi vi for et år siden sa at vi må se framover og analysere hvor mange som skal slutte de neste årene. Da så vi at flere tusen skal pensjoneres. Når vi i tillegg har fått skattepakken og gjennom den investeringer i flere nye prosjekter, trenger vi ingen stor nedbemanning. Vi er midt oppe i en stor effektivisering, men det ser ut til at vi kan klare det med naturlig avgang. Du har krefter som trekker i ulik retning, ubemannede plattformer og automatisering krever mindre bemanning, mens du har behov for mer kompetanse innen havvind og boring av avanserte brønner på modne og krevende felt.

Mistet foreldrene

– Flere har tatt til orde for at Equinor burde deles i to, et selskap for olje og gass og et for ren energi?

– Oi, det har jeg ikke lyst til å uttale meg om.

– Er du glad for å ha fått en sivilingeniør som Anders Opedal som ny konsernsjef i Equinor?

Det var nesten sånn at man ble sett på som bakstreversk om man ikke var i USA og gikk etter skiferolje

– Ja. Men jeg må legge til at Eldar Sætre gjorde en kjempegod jobb. Jeg likte ham godt og ikke bare fordi vi begge kommer fra Ørsta. Vi har hatt mange gode samtaler.

– Hva var det viktigste han gjorde?

– Han klarte å skape en ro i hele organisasjonen som gjorde det mulig å få til store omstillinger uten mye støy. På den tida trengte vi en toppleder som ble rekruttert internt. Men jeg tror jo også at Anders er riktig mann for å ta selskapet gjennom et grønt skifte.

– Eldar Sætre har fått mye kritikk for det store underskuddet i USA og Equinor selger seg nå ut fra skiferolje-felt. Hvordan oppfatter du denne kritikken?

– Alle oljeselskapene gikk i flokk. Alle hadde superoptimistiske prognoser som vokste inn i himmelen. Alle betalte for mye, og vi var en del av saueflokken. Jeg forsvarer det ikke på noe vis, det var altfor mye penger som gikk tapt der, men det var det man trodde på i den tiden. Det var nesten sånn at man ble sett på som bakstreversk om man ikke var i USA og gikk etter skiferolje. Det var dessuten Helge Lund som brukte de store pengene før Eldar kom inn i sjefsstolen.

Les også

Sykdom

På det nå nedlagte småbruket i Grøvika i Ørsta har Lars Olav Grøvik ei hytte. Der kan han treffe broren sin. Den andre broren døde av leukemi for mange år siden. Det er en sykdom han har vanskeligheter for å snakke om.

– Det er vondt i ung alder å måtte innse at både far og mor fikk denne sykdommen. Min verden kollapset der og da. Det er fremdeles sårt og vondt å snakke om.

Nå er det bare barnebarna på tre og fem år som kan holde Lars Olav Grøvik tilbake fra å reise rundt til medlemmene så ofte han kan.

Nylig fylte han 60 år. Den store festen skal han arrangere senere – i Ørsta. Men en familiemiddag ble det. Datteren holdt tale og sa:

– Gratulerer med den store dagen, pappa. Fremdeles like ung til sinns, dog litt stivere i beina…

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 6/2021.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå