FRA FORSKNING

Sensor avslører når jordbærene er best

Mens jordbærbonden sover, kjører en robot rundt og skanner alle bærene. Neste morgen forteller roboten hvor søte jordbærene er – og når det er lurt å plukke dem.

Anders H. Hansen (t.v.) i Sintef og Jens Petter Wold i Nofima tester FragoPro i en jordbærtunnel ved NMBU på Ås.
Anders H. Hansen (t.v.) i Sintef og Jens Petter Wold i Nofima tester FragoPro i en jordbærtunnel ved NMBU på Ås. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Sintef
Svein Inge Meland, Gemini.no
16. juni 2024 - 17:58

Jordbær smaker sommer, og alle elsker dem. Men bærene er krevende å hanskes med. De må høstes på akkurat riktig tidspunkt og bringes ut til kunden raskest mulig. Mens epler og bananer fortsetter å modnes etter høsting, går det fort nedover med jordbærene når de først er plukket.

Sintef og Nofima har utviklet en sensor som på avstand «ser» gjennom bær, frukt eller grønnsaker. Den måler den kjemiske sammensetningen – blant annet hvor søte jordbærene er. Prototypen har fått navnet FragoPro og er laget for å sitte på den norske landbruksroboten Thorvald. Fragaria er latin for jordbær.

Søtt må det være

– FragoPro gir mye informasjon, men viktigst er at den forteller hvor søte bærene er. Det må de være for at norske kunder skal synes de er gode, sier seniorforsker Anders H. Hansen ved Sintef Digital.

– Sensoren er ikke stort større enn en matboks og opererer fra en arm på Thorvald. I sommer skal vi ut i felt og teste samspillet mellom robot, sensor og jordbær.

Torvald fra Saga Robotics finner den beste jordbæra nå når han har fått «supersyn» via sensoren FragoPro. <i>Foto:  Anders H. Hansen/Sintef</i>
Torvald fra Saga Robotics finner den beste jordbæra nå når han har fått «supersyn» via sensoren FragoPro. Foto:  Anders H. Hansen/Sintef

Ikke for åkeren

FragoPro er laget for jordbærproduksjon i plasthaller. Tradisjonelt har norsk jordbærdyrking foregått på friland. De siste årene har flere og flere gått over til dyrking i plasttunneler, der plantene står i plantekasser i brysthøyde. Bonden styrer vanning og gjødsling, og plantene er beskyttet mot dårlig vær. I dag kommer 30-35 prosent av norsk jordbærproduksjon fra plasthaller. 

– Sensoren krever at det er fri sikt til bærene, og i plasttunnelene henger bærene fritt. Selv om Thorvald kan operere i en jordbæråker, vil ikke FragoPro fungere når plantene er i bakkehøyde og bærene er skjult bak blader, forklarer Hansen.

Tallene som ble lagt frem viser at Fensfeltet har store mengder sjeldne jordarter.
Les også

Gigantfunn av mineraler: – Verdensklasse

«Ser» gjennom bærene

Den teknologiske løsningen bygger på nær-infrarød spektroskopi, som er en etablert metode for å analysere matvarer. Normalt krever dette at instrumentet er i kontakt med varens overflate, eller at varen blir tatt med til laboratoriet for analyse.

Det unike med metoden Sintef og Nofima har utviklet, er at spektrometeret kan operere ute i felt og uten å være i kontakt med varen. Spektrometeret analyserer hvordan det nær-infrarøde lyset endrer seg på veien gjennom frukten. Dette gir et bilde av den kjemiske sammensetningen. Dataene kan overføres trådløst til jordbærdyrkeren, som får en god oversikt over avlingene.

Anders H. Hansen (t.v.) i Sintef og Jens Petter Wold i Nofima tester FragoPro i en jordbærtunnel ved NMBU på Ås. <i>Foto:  Jon-Are Berg-Jacobsen/Sintef</i>
Anders H. Hansen (t.v.) i Sintef og Jens Petter Wold i Nofima tester FragoPro i en jordbærtunnel ved NMBU på Ås. Foto:  Jon-Are Berg-Jacobsen/Sintef

Sintef og Nofima har brukt metoden i flere år. Det nye med FragoPro er at sensoren er skreddersydd for å analysere små frukter. Konseptet har vært gjennom grundige tester. Gjennom tre somre har forskerne gjort målinger på hundrevis av bær med ulik modningsgrad. Disse er deretter analysert i Nofimas laboratorier. På denne måten har FragoPro fått «supersyn».

Finner de aller beste

Seniorforsker Jens Petter Wold hos Nofima mener FragoPro kan konkurrere med skjønnet til en dyktig jordbærbonde.

– Ja, det tror jeg. En flink bonde vil plukke alle bær som er røde og fine. Men røde og fine bær trenger ikke være søte – selv som de sitter på samme plante. Det jobbes med å lage roboter som kan plukke bær. Vår sensor kan da sørge for at roboten plukker bare de som er søte. Den kan også sørge for at de beste bærene sorteres ut, og bonden kan få en bedre pris.

Ifølge Wold gir FragoPro en big data-oversikt over tilstanden til avlingene, slik at produsenten kan planlegge vanning, gjødsling og plukketidspunkt. Det gir riktig kvalitet, best utnyttelse og vil redusere svinnet.

Tomater neste?

Selv om storparten av norsk jordbærproduksjon ennå foregår på friland, mener Wold at det er store markedsmuligheter for FragoPro sammen med Thorvald.

– I utlandet er det mange storprodusenter løsningen bør være aktuell for. Sensoren egner seg også godt til å undersøke kvaliteten på cherrytomater. Drueproduksjon er en svær industri som kan ha god nytte av vår sensor. Forhåpentligvis vil en norsk bedrift ønske å produsere FragoPro, sier Wold.

Nofima-forskeren mener at sensoren er svært godt egnet stil å stå i et samlebånd, uten Thorvald, for å sortere kvaliteter av bær og frukt.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.