Kunstig intelligens

Hvis du har noen hundre tusen til overs, kan du nå lage en digital kopi av deg selv

Slik laget de en hologram-kopi av NRK-Solveig.

Kanskje etterlater du deg en bondegård, sølvtøy eller en liten pengesum til dine nære når du dør. Men hva om du også kunne etterlate deg selv?

Det er et spørsmål NRK Vitens programserie «Evig ung» har forsøkt å finne svaret på. Serien utforsker hvordan man kan forlenge eller forevige livet medisinsk, men har også sett på muligheten for å bevare en kopi av seg selv til glede (?) for familie og venner dersom medisinsk teknologi ikke klarer å levere.

Om du kunne overføre tanker og minner til en maskin, og denne maskinen kunne gi en representasjon av deg ved hjelp av stemmen din og et hologram, kunne familien fortsette å prate med deg etter din død.

Redaksjonen forsøkte å finne ut hva som ligger nært i fremtiden, forteller Chris Veløy, producer i Schrödingers katt.

Langt fra godt nok ennå

Det er allerede mye som kan gjøres, men det er noen år til en slik hologramkopi blir god nok til at du ikke intuitivt merker at du ikke snakker med et ekte menneske.

Selv med den beste tilgjengelige teknologien er dette umulig i dag. Og å lage en god, men åpenbart falsk kopi av deg selv, er uoverkommelig dyrt for de fleste av oss. NRK måtte jukse for å lage sitt eget innslag fordi prisen ble for høy.

Noe slikt ville kostet flere hundretusen kroner. 

– Teknologien vi skisserer, og som vi ikke har penger til, er hva som finnes i dag, og det som ligger veldig nært i fremtiden, sier Veløy.

Gjenskapte tale

De fikk gjenskapt talesyntese med programleder Solveig Hareides stemme hos svenske Acapela Group, slik at det er mulig å gjenskape tale senere.

TUs tidligere 3D-skannede reporter Odd Richard Valmot testet Hololens i høst. 
TUs tidligere 3D-skannede reporter Odd Richard Valmot testet Hololens i høst.  Foto: Eirik Urke

De skapte også en 3D-versjon av Hareide hos Dimension10, som ved hjelp av over 100 speilreflekskamera montert i ulike høyder i to sirkler rundt personen kan ta et tredimenasjonalt bilde som kan brukes til å lage en 3D-modell.

Håpet var å gjenskape Hareide ved hjelp av Microsoft Hololens, men dette viste seg å bli for dyrt. Det finnes ingen måte å animere et menneske i fullfigur på en realistisk og billig måte.

Måtte jukse

Så de måtte til slutt ty til juks, hvor de filmet Hareide fra fire vinkler, la på stemmeopptak fra talesyntesen, og projiserte video på fire pleksiglassplater for å skape inntrykk av at det var et hologram.

Et annet problem er å gjenskape personligheten og «sjelen» til en person, forteller Veløy. 

– Det går an å skanne alt noen har skrevet på for eksempel e-post og Facebook i dag. Det som mangler er kunstig intelligens-biten. Det finnes apper som kan emulere en person, men du klarer ikke å få frem det menneskelige aspektet som gjør at den vil fremstå som et menneske. Men det er bare et spørsmål om tid før kunstig intelligens blir så bra at den kan få deg til å tro at den er et menneske, tror Veløy.

Naturlig samtale

Et annet problem er å kunne hente opp all mulig informasjon raskt nok til at en samtale kan flyte naturlig. Om du for eksempel spør en stemmeassistent som Apples Siri om noe, er det en liten pause mellom spørsmål og svar.

– Det vi kunne fått til rent teknologisk i dag hadde vært å lage stemmegjenkjenning, kombinere den med en chatbot som har all informasjon om Solveig (Hareide, red.anm.), og vi kunne fått den til å svare, kanskje også fornuftig om den fungerte som IBM Watson. Så kunne det blitt kombinert med et dårlig dataanimert ansikt, sier Veløy.

Da tror han at man hadde endt opp i «uncanny valley», eller «den uhyggelige dalen» om du vil. Det vil si at det virker naturlig, og samtidig unaturlig. Det gjør at det fremstår som nifst. 

– Surrealistisk

Stiv pris gjorde at NRK til slutt måtte jukse for å gjøre Solveig Hareide om til et hologram. Arkivfoto.
Stiv pris gjorde at NRK til slutt måtte jukse for å gjøre Solveig Hareide om til et hologram. Arkivfoto. Foto: Stein Jarle Olsen

Hovedpersonen selv, Solveig Hareide, syns eksperimentet var morsomt å være med på.

– Det er en litt surrealistisk greie å lage et hologram av seg selv. Det er ikke noe jeg ville gjort selv, men det er et morsomt eksperiment å se hvor langt på vei det er mulig å bevare seg selv etter at det biologiske livet er ferdig, sier Hareide.

Hun ble imponert over det som går an å få til i dag, særlig å lage en 3D-versjon av seg selv.

– Det var en rar og fascinerende opplevelse, men jeg fikk samtidig følelsen av at dette kanskje er noe som kommer til å skje – at vi kommer til å hente opp folk vi er glad i som i en app eller et hologram, sier hun.

– Bare et spørsmål om tid

Det  tror også Martin Ringel, tidligere sjefteknolog i IBM Norge, nå i Altinn. 

– Jeg tenker umiddelbart at det bare er et spørsmål om tid. Men det er en lang vei å gå, sier han.

Martin Ringel, tidligere sjefsteknolog hos IBM, nå i Altinn.
Martin Ringel, tidligere sjefsteknolog hos IBM, nå i Altinn. Foto: IBM

Kunstig intelligens er veldig i vinden, men det gjenstår veldig mye før vi har skapt generell intelligens. Ny teknologi har kommet på plass, og vi skjønner stadig mer av hvordan hjernen fungerer.

Men Ringel tror vi må ha en bedre forståelse av hjernen før vi kan skape kunstig intelligens som er på nivå med vår egen.

I dag får du i beste fall en chatbot, som kan svare på enkelte spørsmål, men som ikke vil kunne holde en naturlig samtale gående. Det vil gjøre at du selv vil fremstå som dette, og dine levende slektninger vil kanskje få en «uncanny valley»-opplevelse.

2029

Ringel viser til Raymond Kurzweil som har skrevet flere bøker om temaet. 

Kurzweil mener vi oppnår singularitet, et punkt hvor kunstig intelligens overtar stadig mer av menneskenes oppgaver, og passerer oss i intelligens, omtrent i andre kvartal av dette århundret.

I boken «The Singularity Is Near» (2006) spår han at siden regnekraft vil vokse eksponensielt, vil datamaskiner på et tidspunkt være på nivå med menneskehjernen i ren regnekapasitet.

Kurzweil anslo hjernen har kapasitet til å gjøre 1016 utregninger i sekundet, og har en minnekapasitet på 1013 bits. 

Han skrev at datamaskiner på et slikt nivå vil være tilgjengelig for 1000 dollar rundt 2020. I 2045 vil samme sum kunne kjøpe en milliard ganger så mye regnegraft som den samlede «hjernekraften» på planeten. 

Kurzweil har nylig sagt at han tror kunstig intelligens på nivå med mennesker er tilgjengelig fra 2029.

Å legge skjebnen i hendene til maskinene

Flere, som Nick Boström, er bekymret for dette. Han mener at det er vanskelig å skape superintelligent kunstig intelligens, men også at det er vanskelig å skape dette på en trygg måte.

Nick Boström, filosof ved universitetet i Oxford, og grunnlegger av Oxford Martin Programme on the Impacts of Future Technology, og the Future of Humanity Institute.
Nick Boström, filosof ved universitetet i Oxford, og grunnlegger av Oxford Martin Programme on the Impacts of Future Technology, og the Future of Humanity Institute. Foto: Future of Humanity Institute/CC SA4.0

Han er en av flere som har signert et åpent brev som tar til orde for at forskning ikke bare må fokusere på å lage kunstig intelligens, men også å sørge for at det utvikles for samfunnes fordel. Stephen Hawking, Microsofts forskningssjef Eric Horovitz, og Tesla- og SpaceX-sjef Elon Musk er blant de ovr 8000 som har signert.

Boström sammenligner faren med sjimpansenes eksistens. De er mye sterkere enn oss, men sjimpansenes skjebne er til syvende og sist styrt av hva mennesker bestemmer seg for. 

Og man vil neppe ønske seg en død slektning eller en annen superintelligent datamaskin som har makt til å avgjøre din skjebne.

Det er slett ikke sikkert at vi trenger superintelligens, eller engang kunstig intelligens på nivå med et menneske for å kunne skape en representasjon av oss selv som kan ta vår plass til glede for slekta når vi dør. 

Det må bare være troverdig nok. Det kan til en viss grad gjøres i dag.

Robotene er bare rørleggerarbeidet

Den sosiale roboten Pepper, utviklet av japanske Softbank, får kunstig intelligens levert fra skyen.
Den sosiale roboten Pepper, utviklet av japanske Softbank, får kunstig intelligens levert fra skyen. Foto: CHRISTINA SJOGREN

– Skal du snakke med en person er det vanskeligere. Blant annet japanerne har laget menneskelignende roboter. Men det er bare rørleggerarbeidet. Det å få programmert inn hjernen er utfordringen, og det er vi ikke i nærheten av i dag, sier Ringel.

IBMs kognitive superdatamaskin Watson, som kan svare på spørsmål med et naturlig språk viser hva som er mulig nå.

Watson skjønner semantikken i spørsmålet du stiller. Så vil den stille oppfølgingsspørsmål for å kunne gi svar som har høyere konfidensintervall. Svaret gis med naturlig språk, og ikke som en liste slik for eksempel et søkeresultat fra Google gir.

Det er ikke nødvendig å ha Watsons regnekraft i for eksempel mobiltelefonen for å ta det i bruk. Dette kan tilbys som en tjeneste, som gir tilgang til et sett med API-er (programmeringsgrensensitt). 

Fra IBM Watsons opptreden i Jeopardy i 2011.
Fra IBM Watsons opptreden i Jeopardy i 2011. Foto: IBM

Da Watson deltok i Jeopardy i 2011 var en fysisk maskin satt opp i studio, og svarte på direkten. Da kunne den ikke stille oppfølgingsspørsmål, ettersom det ikke kan gjøres i denne konkurransen. Men i andre kontekster, som når Watson brukes til å utvikle kunnskap og medisiner innen kreftforskning.

Siden 2011 har regnekraften generelt økt, og med en økning i prosessorkapasitet, både med tanke på parallell utregning og økning i antall prosessorkjerner, vil det være mulig å få tilgang til dette med relativt beskjeden maskinvare som bare trenger tilgang til tjenesten.

Det krever ikke enorm regnekraft på klientsiden, men det kreves nok båndbredde. Det vil kunne fungere med 5G-mobiltelefoner, og til en viss grad også dagens 4G-telefoner.

Intelligensen er utfordringen

En annen stor utfordring er å få det hele til å fremstå som om det er et menneske som svarer. 

Så langt er det få – om noen – overbevisende eksempler på maskiner som består Turing-testen, som kan få mennesker til å tro at de snakker med et annet menneske.

Den nærmeste eksempelet er fra en test ved universitetet i Reading i 2014, da en en maskin kalt «Eugene Goostman» overbeviste 33 prosent av deltakerne om at den var et menneske. At denne testen var god nok ble raskt avfeid av mange

Dette demonstrerer hvor vanskelig det faktisk er å programmere en datamaskin til å være overbevisende menneskelig.

Det sier også noe om hvor vanskelig det kan være å gjenskape noens personlighet i tillegg. Hjernen har ikke noe grensesnitt for å kopiere data over på en ekstern enhet.

Om noe sånt skal bli mulig, vil det kreves at man har en god forståelse av hvordan menneskehjernen fungerer.

Målet er å kunne lage en kunstig hjerne som behandler informasjon slik som vår egen, men som er svært mye mindre både i omfang og energibruk enn om hjernen skulle simuleres i programvare i en superdatamaskin.
Målet er å kunne lage en kunstig hjerne som behandler informasjon slik som vår egen, men som er svært mye mindre både i omfang og energibruk enn om hjernen skulle simuleres i programvare i en superdatamaskin. Foto: Colourbox

Da er kanskje løsningen heller å simulere en hjerne fremfor å forsøke å simulere hvordan et menneske vanligvis kommuniserer.

I en slik hjernesimulering vil det kunne være plass til personlighet også.

Løsner når vi knekker hjernekoden

Gjennom for eksempel det europeiske forskningsprosjektet The Human Brain Project jobber man blant annet med å kunne simulere menneskehjernen, og å utvikle hjerneinspirert databehandling, dataanalyse og robotikk. 

Slike prosjekter kan kanskje danne grunnlaget for den evigvarende kopien av deg i fremtiden, som simulerer deg og din personlighet så godt at det vil være umulig å avgjøre at det er en datamaskin man snakker med.

– Spørsmålet er hvordan du skal kunne gjøre opptak av personlighet. Når man skjønner hvordan hjernen fungerer har man mulighet til å programmere og lage en modell. Dagens datamaskiner og programmeringsverktøy er neppe aktuelle til dette, sier Ringel.

– Men den tiden kommer.

NRK-programmet Evig ung vises på NRK1 i dag klokken 19:45. Det omtalte innslaget i programmet kan sees på NRK Vitens YouTube-kanal.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)