– I 2050 har vi et fotballag av humanoider som kan slå vinnerne av fotball-VM.
Minoru Asada ved Universitetet i Osaka er kjent innen robotforskning og en filosof som er opptatt av fremtidens utfordringer.
– Det er målsetningen med RoboCup, hvor fotballag med roboter møtes til kamp, fortsetter forskeren.
Han ser for seg en fremtid hvor intelligente roboter med empatiske evner er et naturlig hjelpemiddel for alle mennesker.
Empati
I Japan kan roboten være en partner eller et familiemedlem, og i tegneseriene ledsages mennesker hele tiden av roboter.
– Vi tror på animisme hvor alt har en sjel og det gjelder også en robot, så i Japan frykter vi ikke humanoider eller tekniske hjelpemidler, forklarer Asada.
– Europeere bestiger Mount Everest for å vinne over naturen, men i Japan er det naturlig å spille på lag med naturen ved å kultivere et bonsaitre, fortsetter Asada.
I fremtiden lever mennesket i et symbiotisk forhold med roboter, mener professoren, og derfor er det avgjørende at maskiner har empatiske evner.
– Slike roboter kan hjelpe oss både fysisk og mentalt. Japan har en aldrende befolkning og mange bor i ensomhet på bygda, de ville ha stor glede av en robot som er der for dem, også mentalt. Kommunikasjon er svært viktig og roboter må kunne knytte et bånd til sine brukere ved måten de opptrer, kommer det fra den engasjerte forskeren.
Intelligens
Trommestikkene hamrer mot de elektriske trommene når professor Asada tar en pause på kontoret.
– Jeg ønsker å overføre menneskets kognitive evner til roboten og tror det vil gi ny kunnskap om vår kognisjon. Gjennom arbeidet med maskiner lærer jeg mer om mennesket og meg selv, sier han.
Kognisjon, motorkontroll og sensorer må integreres i roboter for at de skal forholde seg riktig til omgivelsene.
– Menneskets kognisjon er sammensatt og bør være utgangspunktet for å utvikle en robot. De aller fleste forskerne i dag jobber ut fra mekaniske muligheter, men jeg ønsker å utvikle intelligente roboter basert på menneskets mentale premisser, sier Asada.
Asada mener vi vektlegger betydningen av kvantitet, gjennom hurtige prosessorer og big data, men glemmer betydningen av kvalitet. En teknisk perfekt robot kan være unyttig for brukeren, og vi må kartlegge og utbedre mangler før lansering.
Gjennombruddet for robotikk kom da Honda for 20 år siden lanserte en robot med god balanse og kroppskontroll. Roboten, som fikk navnet Asimo, er hverken treig eller klumsete slik som de gamle robotene var, den kan hinke på en fot og har et sjarmerende vesen.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
Ikke noe å frykte
– Frykt eller håp var den skremmende tittelen på en konferanse hvor jeg skulle ha et foredrag, og jeg ble veldig overrasket fordi det er vanskelig å forstå hvorfor noen skulle frykte denne teknologien, forteller Asada.
– Roboter skal støtte og hjelpe mennesket, ikke stjele arbeidet fra oss. Derfor må vi bestemme oss for hvilke type arbeid vi ønsker og så overlates de oppgavene vi ikke ønsker utføre til roboter. Roboter må ikke ta fra oss arbeidsoppgaver mennesker ønsker, fortsetter han.
Etter ulykken i Fukushima ønsket mange å sende inn roboter fordi arbeidet var svært farlig for mennesker.
– Dette arbeidet burde blitt utført av maskiner, men robotene vi har i dag kan ikke løse slike oppgaver. Systemene vi etablerer må være så fleksible at mennesker overlater farlige og uønskede arbeidsoppgaver til roboter. Hvis arbeidsplasser står i fare så er det hensynet til mennesker som skal veie tyngst, for robotene har til hensikt å tjene og støtte oss, de skal ikke overta arbeid vi selv ønsker å utføre, sier Asada engasjert.
I fremtiden kan arbeidspartneren din være en robot, en hjelper du stiller spørsmål. Roboten vil skjønne når du er irritert og venter med å komme med forslag til humøret ditt tilsier at du er mottakelig for innspill.
Asada mener den perfekte roboten må ha menneskelige innsikt, den må kunne gjøre feil og lære av sine feil for egenutvikling. Han tror dagens teknologi er langt fra et slikt symbiotisk samspill mellom menneske og robot, men det vil endre seg i fremtiden.
Bekymret for militære roboter
– Dronene bekymrer meg fordi det er en militær teknologi, sier Asada.
Hans entusiastiske smil glir over i et alvorlig utrykk.
– Absolutt all teknologi har gode aspekter og negative aspekter, og vi må evaluere hva som tjener mennesket, fortsetter han.
– Hensikten med teknologi og roboter er å være nyttige og hjelpe oss, og vi må alltid evaluere hva dette innebærer, mener Asada.
Hvis roboter skader mennesker kan vi ikke skylde på roboten, for menneskene som utviklet roboten har ansvaret. Ny teknologi bør ikke videreutvikles med mindre vi greier å balansere de positive og negative konsekvensene, mener han.
Dersom ødeleggende roboter skapes handler det om destruktive holdninger hos menneskene som utviklet teknologien, og de må stå til ansvar for dette.
Nasjonalisme og væpnede konflikter er et tema som bekymrer Asada, og han er skuffet over at Trump er valgt som president i USA. En økende befolkning i verden og hardere konkurranse om ressursene, kan lede til væpnede konflikter hvor høyteknologi utnyttes destruktivt, og det kan skape en nedadgående spiral.
– Vi må slutte å krige og tenke alvorlig over fremtiden. Fremtidige generasjoner burde få leve på en bedre jordklode, men nå er vi i ferd med å ødelegge den. I dag benyttes mye teknologi destruktivt og det er uforenlig med fremtiden, fordi alle artene på jorden er avhengig av at vi tar vare på miljøet, sier Asada.
- Ingeniør på boks: Denne trillekofferten erstatter to ingeniører på oljeplattformer
Helseroboter
Forskere i Japan satser alt på innovasjon – nå starter robotenes innmarsj i helsepleien. Japan er i en særstilling med fallende befolkning og svært mange eldre. Det gir behov for nye hjelpemidler, og forskerne tar utfordringen på alvor.
I midten av forskningslaboratoriet står en seng utstyrt med sensorer som måler pust og puls uten at noen ledninger er koblet til pasienten. Sengen og det øvrige rommet er utstyrt med sensorer og kamera som kontinuerlig følger pasienten.
Smartrommet følger pasienten døgnet rundt, og kjøleskapet gir beskjed hvis det mangler mat. Døren åpnes automatisk og roboten kan hente ut mat eller drikke.
– Jeg kan ikke så mye om programmering, kommer det lattermildt fra Ryo Kurazume, professor i robotikk ved universitetet i Fukuoka.
– Men det gjør heldigvis de 20 studentene mine!
Forskerne dekker et stort område ved å produsere komponentene og stå for utviklingen av programvaren. Systemet vil pilottestes i et sykehus i Japan, men først skal det utbedres. Smartrommet er sofistikert og detekterer posisjon, bevegelse, og gester foruten puls og pust.
- Flere store fagfelt står i risikosonen: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner
Forutser bevegelser
Professor Ryo har oppfunnet en «tidsmaskin» som skal bidra til å forhindre ulykker. Pasienten tar på 3D-briller som viser omgivelsene og bevegelsen roboten vil gjøre om 2-3 sekunder.
Slik kan gamle eller andre med svekket fysikk og dårlig balanse forutse robotens bevegelser og unngå å bli truffet.
Roboten er tung og kostbar, så det gjelder å ikke kollidere med den solide metallarmen - slik at vannglasset roboten henter, knuses. Den hjelper til med tunge løft og assisterer brukeren når det trengs.
– Vi ønsker at utstyret skal komme til nytte på både sykehjem, gamlehjem, hjemme hos eldre og på sykehus, men dette er først og fremst et system for å hjelpe brukeren, sier Ryo.
Eierskap til teknologi
På et kontor i Oslo sitter en mann som elsker duppedingser. Jim Tørresen er en av Skandinavias fremste forskere på robotikk og intelligente system. Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder ROBIN; en gruppe spesialister som nylig fikk finansiering til et prosjekt om roboter i helsevesenet.
– I Japan har de levd av å produsere elektronikk i mange tiår og har derfor opparbeidet et eierskap til teknologi, sier Jim Tørresen.
– Da jeg bodde i Japan i 1993 og 1994, så sendte de program om roboter i beste sendetid en lørdagskveld på TV med positivt fokus på teknologi. Norge har i stor grad vært råvareprodusent og føler eierskap til olje, fiske og andre naturressurser.
– Kanskje har vi en frykt for at andre skal utvikle teknologi vi ikke ønsker eller har kontroll over, fortsetter han.
Han mener media har bidratt til det gjennom sin presentasjon av ny teknologi. sammen med filmskapere i Vesten som lager endetidsfilmer der teknologi ofte er den ødeleggende faktoren.
– Samtidig er det et paradoks at vi i Norge er svært raske med å ta i bruk ny teknologi.
- Robotic Drilling Systems: Nå overtar robotene alle operasjoner på boredekket
Roboter i eldreomsorgen
Tørresen forklarer at de nå jobber med bruk av roboter innen eldreomsorg gjennom prosjektet MECS som er finansiert av Norges forskningsråd.
– Vi tror at roboter kan fungere som en trygghetsalarm for eldre som bor hjemme, samtidig som det er viktig at politikere ikke ser på roboter som en erstatning, men et supplement til hjemmehjelpen. De kan frigjøre hjemmepleiere fra noen rutineoppgaver og dermed gi mer tid til sosial kontakt med de eldre, sier professoren.
Samtidig tror han at automatiseringen av transport med selvkjørende biler vil føre til en stor forandring i hvordan vi og varer forflytter oss. Det vil også påvirke jobbmarkedet ved at en del jobber blir borte, samtidig som det vil oppstå nye.
Den teknologiske utviklingen med både roboter og lærende systemer, vil gi oss flere verktøy til å utføre jobbene våre. Innsatsen vi må legge ned vil reduseres og vi vil bli mer produktive.
- Slik skal roboter male Øresundsbroen: 20 meter av gangen gjennom 13 år
Fremtidens rullestol
Fremtidens rullestol betjenes av Akio Shigekane og masterstudenten programmerer ivrig mens han sitter i stolen.
Et roterende laserhode leser omgivelsene og en GPS navigerer etter kart. Laserhodet ser rommet og bevegelsene til mennesker, dyr og alt annet så rullestolen unngår å kollidere.
GPS-systemet er ikke helt presist og kan ikke fortelle om midlertidige hindringer eller bevegelser, så laserhodet er viktig for sikkerheten.
Støtteroboter er små satellitter som speider og holder utkikk langs veien eller i ulike rom. Informasjonen videresendes til rullestolen slik at den på forhånd får opplysninger om mulige hindringer og på grunnlag av det velger en effektiv reiserute. Støtteroboten stiller seg i rommet og skanner miljøet for å finne potensielle hindringer.
Servicesystem med roboter og sensorer kartlegger og måler miljøet. Støtteroboter kan være droner som flyr rundt og rekognoserer omgivelsene, eller roboter med hjul som navigerer på bakkeplan.
– Vil benyttes overalt
– I fremtiden tror jeg roboter vil benyttes overalt, forteller Ryo.
– Møbler som denne sengen vil ha montert robotteknologi for å øker komforten og gjøre det mulig å følge helsetilstanden kontinuerlig, fortsetter han.
I fremtiden tror Ryo at robotteknologien fusjoneres med møbler. I tillegg til puls og pust, må vi kartlegge bevegelser, gester, brukerens stemmeleie og alt som kan bidra til bedre pleie og omsorg for eldre pasienter, sier han.
- Roboter hindrer utflagging: Produserer 30 prosent raskere og billigere på Raufoss enn i Kina
