115 speilreflekskameraer, montert i ulike høyder på søyler i to sirkler, er det som skal til for å ta tredimensjonale personbilder i ultrahøy oppløsning.
En slik superskanner har Oslo-selskapet Dimension10 bygget, og det gjør dem i stand til å fange inn en person i tre dimensjoner med et eneste knips.
Vi har «stått modell» i skanneren som har foreviget oss i 3D slik at datamaskinene kan bearbeide de innpå to gigapikslene til en komplett tredimensjonal avatar.
En svært høyoppløselig en.
Kjempeknips
Vi stilte oss midt i rommet, innenfor fire prikker i gulvet, og holdt armene litt ut fra kroppen.
Så ble døren lukket og det ble mørkt. Plutselig lyste seks kraftige blitser opp rommet som det rene lynnedslaget.
Lyset fra alle kanter og lyden fra 115 kameralukkere var en kraftig understrekning av at her skjedde det noe.
Men det varte bare noen millisekunder. Så var fotosesjonen over. Nå overtok datateknologien.
Dette var resultatet:
(Trykk og dra i figuren for å se fra flere kanter)
3D-fremkalling
Data fra kameraenes 12 og 18 megapiksler ble nå overført til selskapets selvbygde datapark.
Alle bildene får navn etter stolpen de henger på og rekkefølgen ovenfra og ned.
Det er seks stolper i den indre sirkelen og 12 i den ytre. Én Raspberry Pi 2 for hvert åttende kamera tar seg av datafangsten og en del av prosesseringen.
Programvaren, som selskapet har skrevet selv, går gjennom alle bildene og identifiserer like punkter.
Den skaper også en polygonmodell som omhyller det tredimensjonale bildet og fungerer som et lags ytre skjelett. Til slutt blir punktskyen av piksler i farger trukket over polygonmodellen.
Ikke ulikt hvordan et dataspill fungerer. Hele prosessen tar fra 10 til 40 minutter avhengig av datamengden. Da er 3D-modellen klar og kan brukes til litt av hvert.
Kakepynt
Et åpenbart bruksområde for de høyoppløselige tredimensjonale digitale «statuer» er nettopp å overføre dem til den fysiske verden.
Selskapet har kjøpt en fullfarge 3D-printer fra 3D Systems og tilbyr å printe ut statuer av folk gjennom tjenesten minime.no.
– Det er blitt ganske vanlig å printe ut et brudepar som de har på toppen av bryllupskaken når de gifter seg. Det setter også en spiss på opplevelsen når folk har en statue av seg selv med barn på peishylla. Det slår et foto, sier Aleksander Langmyhr.
Han er daglig leder og det han kaller tilrettelegger i det lille selskapet på 6 personer.
Digital representasjon
Ideen til selskapet dukket opp i hodet til Christer-Andre Fagerslett for mange år siden.
Som så mange unge var han svært interessert i dataspill, men hans interesse gikk mye dypere inn datateknologien enn bare å skyte fiender.
Han ville forstå mekanismene og programvaren og lurte på hvordan han kunne hente vanlige mennesker inn i tredimensjonale omgivelser og hvordan han kunne utnytte VR-teknologien. For tre år siden ble tanker og ideer til virkelighet, og han startet DimensionIO.
– Jeg startet selskapet for tre år siden da jeg innså at det var et vell av muligheter for å bruke tredimensjonale avatarer av mennesker. Vi har masse ideer som går langt ut over det å printe statuer. Utfordringen var at vi måtte finne en måte å skanne folk. Noe slikt fantes ikke. Derfor har vi bygget opp denne skanneren. Så vidt vi vet er det den største og mest nøyaktige i Skandinavia, sier Fagerslett.
- Les også: Slik fungerer maskinene som ser inni deg
Får liv i modellen
Dimension10 nøyer seg ikke lenger med å produsere statiske modeller.
På basis av det ene bildet kan de montere et digitalt skjelett inn i modellen og få den til å bevege seg som et menneske.
I denne filmen av Langmyhr kan det se ut som om han er profesjonell danser, men det er bare en 3D-avatar som er gjort bevegelig med et skjelett som er lagt på bevegelsene.
– Det å plassere skjelettet er veldig enkelt. Vi trenger bare å peke på noen punkter på kroppen, så gjør programvaren resten selv, sier Fagerslett.
Newth i verdensrommet
Vi fikk også se en modell av solsystemet med stjernene som bakgrunn som selskapet hadde produsert.
Her tok vi på oss VR-briller i form av HTC Vive, og benyttet et par enhånds håndkontrollere.
Vi kan med hånden på hjertet si at dette var den beste 3D-opplevelsen vi har testet, og slike tester har det blitt en god del av de siste årene.
Vi kunne speide rundt i rommet og plutselig hang jordkloden der i fantastisk 3D. Det mest spesielle av alt var at på toppen av jorda satt Eirik Newth.
Han var blitt skannet for noen dager siden, og satt nå på jorda som den reneste statuen av Rodins Le Penseur. Meget passende for en astrofysiker.
– Det eneste ankepunktet er at Eirik ser litt sammenfallen ut, kommenterte vi.
– Ja, men han har gått ned over 20 kilo, svarte Langmyhr.
– Du verden. Her må du gi bort noen tips, Eirik, tenkte vi, og skuet videre ut i rommet.
Først så vi jorden og månen som kjempestore objekter vi kunne manipulere størrelsen til og holde helt opp til ansiktet med kontrollene.
Så fikk vi se en dimensjonsriktig variant, der vi så en liten jordklode med en enda mindre måne som sirklet rundt i korrekt avstand. Det er vanskelig å tenke seg en bedre måte å få inn proporsjonene i verdensrommet enn å se dem i 3D på denne måten.
3D-Skype
En av ideene til selskapet er å lage programvare for kommunikasjon basert på slike realistiske avatarer.
De har skrevet et program som gjør det mulig å bevege avatarene slik at de får et kroppsspråk. Hendene beveges gjennom håndkontroller og lyd og bilde kan posisjoneres slik at 3D-opplevelsen blir svært realistisk.
– Det er lett å se for seg en helt ny måte å møte andre mennesker på, eller å opptre for andre. Dette tror vi kommer til å bli stort. Spesielt når møtedeltakerne skal jobbe sammen om fysiske objekter. Vi kan ta inn tredimensjonale produktmodeller i et slikt møterom og la deltakerne, uansett hvor de er i verden, manipulere dem og diskutere hvordan de skal utformes. Det er veldig mye mer intuitivt å se 3D i 3D enn på en flat skjerm, sier Fagerslett.
Trenger datakraft
Selv om selskapet har skaffet seg tilstrekkelig datakraft, mener Fagerslett at halvlederindustrien ikke er i mål med tilstrekkelig ytelse.
– Skal vi ha en god 3D-opplevelse trenger vi å beregne 180 bilder i sekundet. 90 for hvert øye. Det er svært datakraftkrevende, og det vil nok ta litt tid før slik prosessering er billig nok for de fleste. Men når industrien kan levere datakraften skal vi være der med godt utviklede produkter, sier han.
