Hurtigrutesjefen Daniel Skjeldam vil stanse hjelpemotorene og koble skipene på landstrøm. Enova støtter landstrømutbygging, men ingen av havnene Hurtigruten anløper får penger.
Enova utbetaler 82 millioner kroner fordelt på 13 havner og prosjekter etter vurdering av søknader til første runde med landstrømstøtte. Enova kan dekke inntil 100 prosent av investeringen til infrastruktur.
- Vi er litt skuffet over at ingen av havnene vi i teorien kan koble oss på landstrøm har fått støtte nå, sier kommunikasjonssjef Stein Lillebo i Hurtigruten.
Fire av skipene samt ekspedisjonsskipet MV Spitsbergen bygges om og moderniseres på Fosen Yard i løpet av 2016. Polarlys, Kong Harald, Nordkapp og Nordnorge klargjøres samtidig for landstrøm.
- Landanlegg og skipsanlegg må komme samtidig, sier Lillebo. Hurtigruten er svært opptatt av at landstrøm ikke skal bli en melkeku for havnene og at systemet blir så automatisert som mulig.
- Vi kan ikke ha ekstra personell om bord bare for å få koblet til, sier Lillebo.
Bergen Havn er utpekt i en DNV GL-rapport som den havna som har størst miljøutbytte av å få skip over på landstrøm. Størst gevinst oppnås om Hurtigruta med daglige anløp og mange timers landligge kan stanse motorene.
Bergen søkte om 158 millioner kroner til en omfattende landstrømplan for flere kaier og skip. Byen fikk ikke en krone. Etter å ha ristet av seg skuffelsen, ser byens havnevesen framover.
- Vi har besluttet likevel å gå videre med planene for landstrøm til Hurtigrutekaia. Vi har utlyst anbudskonkurranse på Doffin med tildeling i september, sier Even Husby, prosjektleder for Bergen og omland havnevesen.
I Bergens anbudsutlysning på Doffin, portalen for offentlige kunngjøringer, står det at landstrømanlegget på Dokken forsynes av en 11 kV-kable fra BKK. Leveransen skal bestå av et anlegget med to avganger på henholdsvis 660V/50Hz og 690V /50Hz. Strømbehov på 1400 A på hver avgang. Det nye anlegget skal ikke bygges med kapasitet for tilkobling av to skip samtidig. Kontrakten avgjøres 2. september.
Innspill til runde 2
Enova åpnet nye konkurranserunde 23. mai med søknadsfrist 15. september og tildeling i desember.
- Vi har vært i dialog med Enova og gitt innspill til neste utlysningsrunde. Vi kommer til å splitte opp landstrømprosjektet i flere mindre og håper det kan bidra til å vise den positive effekten landstrøm vil ha for byen, sier Husby.
Han tror det kan bli tungt å få realisert landstrøm til cruisekaia. Effektbehovet er stort og skipene har 60 Hz-anlegg. Det betyr en fordyrende omformer.
- Landstrøm vil være et viktig signal til cruiseindustrien om hvilken vei det går. Vi opplever at cruiseselskapene viser et økende miljøengasjement, sier Husby.
Bergen har en ambisiøs plan for landstrømutbygging og søkte om støtte for hele prosjektet. Enova ga ikke en krone. Illustrasjon: Stein Jarle Olsen/TU
Trondheim søker
Vis mer
Tromsø havn fikk også avslag fra Enova. Der er havnevesenet i gang med en større utbygging og fornying. Landstrøm til Hurtigruta ligger i planene. Tromsø vil også søke i neste Enova-runde.
Trondheim har besøk av både nordgående og sørgående Hurtigrute samtidig. Der jobbes det med søknad for andre runde. Havna søkte ikke i første runde.
Teknisk sjef i Trondheim havn Geir-Ove Sumstad, sier at de har en klar formening om Hurtigrutas behov.
- Det er relativt enkelt å få fram nok strøm. Hurtigruta trenger 660V/50 Hz og 690V/50 Hz og 1,4 MW per skip. I og med at vi har to samtidig om lag halvparten av tida, må vi ha to tilkoblingspunkter, sier Sumstad.
Hurtigruteskipene har en total liggetid i løpet av året på mellom 2500 og 3000 timer. Andre skip er det neppe lønnsomt å legge opp strøm for. De har for få og lite regelmessige anløp.
Hurtigrutens potensial
Dette er havnene Hurtigruten i teorien kan koble seg på landstrøm (over en time liggetid):
