Skoltekaien: En vanlig situasjon i Bergen: Mange offshoreskip til kai. Alle bruker dieseldrevne generatorer til strømproduksjon. De bidrar til 35 % av de helseskadelige NOx-utslippene fra havna. Ett landstrømpunkt for ett skip er nå satt opp til venstre på kaia. (Bilde: Bergen og omland havnevesen)
Langs kaiene fra Festningskaien, Skoltekaien og litt videre vil Bergen gjøre klar opp til 20 høyspente og lavspente landstrømpunkter. Helse- og miljøeffekten vil bli stor. To cruiseskip og 10 offshorefartøy kan få landstrøm samtidig - eller en stor flåte offshorefartøy utenom cruisesesongen. (Bilde: Stein Jarle Olsen/TU)
Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen for noen år siden. Så stoppet det opp på grunn av høye investeringskostnader. (Bilde: Tore Stensvold)
Trollfjord i Bergen havn. Det er nok strøm tilgjengelig for at landstrømtilkobling er mulig ved hurtigrutekaia. (Bilde: Wiki Commons)
Seniorrådgiver Konrad Pütz i Enova. (Bilde: Tore Stensvold)
Kjetil Martinsen i DNV-GL. (Bilde: Tore Stensvold)
Bergen havn - sett fra Rundemanen. (Bilde: Wiki Commons)

LANDSTRØM

Rapport: Bergen havn vil ha aller størst utbytte av landstrøm

Vil bygge ut infrastruktur for minst 20 landstrømpunkter med Enova-støtte.

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

I slutten av november fikk Enova overlevert en ny rapport fra DNV-GL om markedsgrunnlaget for landstrøm i norske havner. Det blir et viktig verktøy for Enova når de skal vurdere søknader om støtte fremover.

Ved å koble skip over på landstrøm, vil de lokale utslippene av helseskadelige stoffer som nitrogenoksid (NOx), sotpartikler og svovel samt klimagassen CO2 fjernes.

Selv om klimaeffekten er begrenset, vil luftkvaliteten bli vesentlig bedre lokalt.

Kobler AIS og motordata

Rapporten har brukt blant annet AIS-data som klart viser hvilke havner som har flest besøk og hvor lenge hvert skip ligger til kai. AIS-data er også koblet til fakta DNV GL sitter på om hjelpemotorstørrelse, effekt og forbruk. 

Les rapporten her eller se link til PDF til høyre.

DNV-GL-rapporten konkluderer med at Bergen havn har størst potensial, etterfulgt av Oslo og Stavanger.

– Det er ikke så vanskelig å se at Bergen spesielt, men også Stavanger, med jevnlige anløp av de samme offshorefartøy og som blir liggende en god stund til kai er klare kandidater for landstrøm, sier Kjell Martinsen i DNV GLs miljøavdeling, som har ledet arbeidet med rapporten.

– Dette vil være et godt verktøy for både Enova og havner når de skal blinke ut hvor det er størst potensial for landstrøm og hvor effekten er størst. Det betyr en kombinasjon av mange fartøy som går relativt ofte til samme havn og ligger ganske lenge om gangen, samt at det er nær befolkning med tanke på helsegevinst, sier Martinsen til TU.

Trollfjord i Bergen havn.
Lavthengende fruktTrollfjord i Bergen havn. Det er nok strøm tilgjengelig for at landstrømtilkobling er mulig ved hurtigrutekaia. Wiki Commons

Lavthengende frukt

Onsdag 3. februar går søknadsfristen ut for første runde om støtte til havner og kaianlegg som vil tilby strøm til skip. Havner kan få opp til 100 prosent støtte fra Enova til investeringskostnader.

Prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen sier at de jobber med Enova-søknaden nå. Bergen havn har flere delprosjekter de vil søke om.

Luftkvaliteten i Bergen på dager med inversjonseffekten - som nå med kulde og høytrykk, kan bli bedre dersom mange av skipene ikke behøver å bruke hjelpemotorene til kraftproduksjon.

Offshore- og cruiseskip står for 70 prosent av luftutslippene i Bergen havn.

20 MW og 60 Hz

Den største og mest omfattende gjelder utbygging av et 11 kilovolts høyspentnett med transformator og omformer fra 50 til 60 hertz.

Det skal dekke et lengre kaiområde fra Festningskaien via Skoltekaien og nesten fram til Skuteviken.

Det kan ligge rundt 10-12 offshorefartøy bare ved Skoltekaien samtidig, alle med hjelpemotorene gående.

– Vi vil legge opp til et fleksibelt nett der vi kan legge til punkter etter behov. Men vi kan tilby totalt 20 MW, det kan forsyne høyspentstrøm til to middels store cruiseskip med 7,5 MW hver og lavspentstrøm til 10 offshorefartøy samtidig, sier Husby til TU.

Langs kaiene fra Festningskaien, Skoltekaien og litt videre vil bergen gjøre klar opp til 20 høyspent og lavspent landstrømpunkter. Helse- og miljøeffekten vil bli stor. 2 cruiseskip og 10 offshorefartøy kan få landstrøm samtidig - eller eb stor flåte offshorefartøy utenom cruisesesongen.
Langs kaiene fra Festningskaien, Skoltekaien og litt videre vil Bergen gjøre klar opp til 20 høyspente og lavspente landstrømpunkter. Helse- og miljøeffekten vil bli stor. To cruiseskip og 10 offshorefartøy kan få landstrøm samtidig - eller en stor flåte offshorefartøy utenom cruisesesongen. Stein Jarle Olsen/TU

Flere offshoreskip

17. juni i fjor åpnet Bergen det første landstrømpunktet for offshoreskip på Skoltekaien.

Foreløpig er det bare DOFs skip Skandi Vega som har standard tilkoblingsplugg installert. Nå er Solstad Offshore i gang med å klargjøre to skip og tre andre offshorerederier er i løypa.

– Vi vil også søke om støtte til å tilby landstrøm til Hurtigruten og Seacargo, sier Husby.

Det er imidlertid for lite energi tilgjengelig til å dekke behovet til store cruiseskip i Jekteviken.

Klart: Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg allerede gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen. Hafslund la opp ekstra høyspentforsyning til Bjørvika mens Forsvarsbygg setter opp nye lyktestolper langs festningen.
Venter stor pågang Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen for noen år siden. Så stoppet det opp på grunn av høye investeringskostnader. Tore Stensvold

Venter stor pågang

Enova venter nå et rush av søknader om støtte. Men da skal søknaden og dokumentasjon på klima- og miljøgevinster være gode.

En snau måned før fristen går ut, har ikke Enova fått inn mange søknader, men har merket voldsom interesse.

Da de før jul arrangerte et dialogmøte på Gardermoen, møtte 70 representanter fra havner, leverandører, rederier og rådgivere fra hele landet.

– Vi vet av erfaring at søknadene først kommer når fristen nærmer seg. Vi får mange spørsmål om ordningen, sier seniorrådgiver Konrad Pütz i Enova.

Spørsmålene og svarene er publisert på Enovas hjemmesider og vitner om stor interesse og mange relevante spørsmål.

Hybrid gir skipsredergevinst

DNV GL brukes av NOx-fondet til verifisering og vurdering av søknader om støtte for å redusere utslipp.

Dermed har DNV GL inngående kjennskap til utslippstall fra en rekke skipstyper. I tillegg får selskapet godt innblikk i trender.

– Nå ser vi at det søkes om midler for hybridisering. Vi tror at landstrøm koblet til lading av batterier for hybride skip kan være et viktig incitament for rederier som vurderer å klargjøre skip for landstrøm. Ikke minst gjelder det skip som går i regulær fart mellom faste havner. Landstrøm og lading i havn og batteri til å ta effekttopper under drift, kan gi rederiene store besparelser, sier Martinsen.