Bergen har tatt i bruk landstrømanlegget på Skoltekaien. Et lavspent koblingspunkt med 30 meter kabel sørger for at offshoreskip som er klargjort for kobling, kan skru av hjelpemotoren. Utstyret er levert av Schneider Electric og Cavotec. (Bilde: Robin Strand/Cavotec)
Flyene på blant annet Gardermoen får "landstrøm" via kabler og utstyr fra Cavotec. Det er samme prinsipp som for strøm til skip, men med større spenning og effekt til maritim sektor. (Bilde: Cavotec)
Cavotec har levert et mobilt landstrømsystem til Los Angeles. Det benyttes av tre cruiserederier: Disney Cruises, Princess Cruises og Norwegian Cruise Line. (Bilde: Tim Rue/Cavotec)
Landstrømkabler og koblinger på mobil trommel gir fleksibilitet ved en amerikansk havn. (Bilde: Cavotec)
Cavotec hadde patent på plugg for landstrøm, men friga tegningene i forbindelse med standardisering av både høy- og lavspentkoblinger for skip. Daglig leder Sofus Gedde-Dahl med en han-plugg. Selskapet begynte med kabeltromler og koblinger for tunnelboremaskiner for Atlas Copco. (Bilde: Tore Stensvold)
Salgsingeniør Christian Thielemann i Cavotec med han- og hunplugg for landstrømkobling for skip på selskapets lager i Mjøndalen. (Bilde: Tore Stensvold)
DNV GLs Hans Anton Tvete skal lede Recharge-prosjektet fram til ferdig rapport overleveres Enova 1. september neste år. (Bilde: Tore Stensvold)
Et cruiseskip kobles på landstrøm i Seattle. (Bilde: Cochran Marine)
Color Line har valgt plugger og koblingsutstyr for landstrøm fra en fransk leverandør, NG2, til sine skip og kaier i Oslo og Kristiansand. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Skoltekaien: En vanlig situasjon i Bergen: Mange offshoreskip til kai. Alle bruker dieseldrevne generatorer til strømproduksjon. De bidrar til 35 % av de helseskadelige NOx-utslippene fra havna. Nå settes det opp ett landstrømpunkt som kan forsyne ett skip til venstre på kaia. (Bilde: Bergen og omland havnevesen)
Logoen til svenske Cavotec er inspirert av kabeltromlene som ble produsert for Atlas Copco ved en italiensk fabrikk. Tre svensker kjøpte fabrikken på 70-tallet og har bygget opp selskapet til å levere utstyr for kraftoverføring, distribusjon og kontrollsystem for kobling mellom faste og mobile enheter. Leverer til havner og skip, offshore, flyplassutstyr, gruveindustri og generell industri. (Bilde: Tore Stensvold)
Batterifergen Ampere hurtiglades ved hvert anløp. Det skal ta bare 30 sekunder å koble seg på og begynne lading. Ladetårnet og koblinger er utviklet av Cavotec. (Bilde: Tore Stensvold)

LANDSTRØM

Landstrøm: Over 600 skip er klare

– Det er ingen grunn for myndighetene til å vente.

Rederier som har gjort flere av sine skip klar for landstrøm med Cavotec-utstyr:

  • APL
  • B & N Transocean
  • Bernhard Schultze
  • Capital
  • China Shipping Lines
  • COSCO
  • Costamare
  • CP Offen
  • CSL
  • Danaos
  • Evergreen
  • Hansa Shipping
  • HMM
  • K-Lines
  • Lloyd Triestino
  • Matson
  • Messina Shipping
  • MOL
  • MSC
  • NSB-Conti
  • NYK,
  • Patjens
  • Peter Doehle
  • PIL
  • Stena Line
  • Stora Enso
  • Synergy
  • Technomar
  • Totem
  • Yang Ming

LANDSTRØM:

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Cavotec Norge:

  • Ansatte: 14 (engineering og service)
  • Omsetning 2014: 12,5 millioner euro (Ca. 115 millioner kroner)
  • Kontor og lager: Mjøndalen
  • Produktområder: Kraftoverføring, distribusjon og kontrollsystem for kobling mellom faste og mobile enheter. Leverer til havner og skip, offshore, flyplassutstyr, gruveindustri, generell industri (sceneutstyr)
  • Maritim øker mest og står for 40–45 % av markedet, i hovedsak pga. landstrøm. I Norge har Cavotec levert ladeplugger og ladetårn for batterifergen Ampere samt landstrømkobling for Fjordline i Sandefjord og lavspentkobling til Skoltekaien i Bergen.
  • Cavotecs opprinnelse: Startet av tre svensker på 70-tallet. Leverte kabeltromler til Atlas Copco og gruveindustri. Utvidet produktspekteret og leverer nå «landstrøm», koblinger og luker til flyplasser, deriblant Gardermoen. Ca. 900 ansatte totalt

MJØNDALEN: I Norge sitter administrerende direktør Sofus Gedde-Dahl og lurer på hvorfor ikke myndighetene i Norge stiller strengere krav.

– California fant på 90-tallet ut at de måtte ta grep. De så hvordan utslipp fra skip i havn forurenset lufta og folk døde av luftveissykdommer. Landstrøm ble påbudt ved noen kaier i Los Angeles. Påbudet utvides nå til containerterminaler også, sier Gedde-Dahl.

Californias strenge luftutslippskrav får mye av æren for Teslas suksess og bilindustriens fokus på utslipp.

Rederier og ROI

Gedde-Dahl er ikke i tvil om at tvang og lovpålegg fungerer. For skipsrederne er det også butikk.

Lavere drivstoffutgifter og mindre slitasje på maskineri er sparte penger.

Når strøm levert via kabel også er billigere enn energi produsert med dieseldrevne hjelpemotorer, trenger man ikke doktorgrad i økonomi for å forstå at det er lurt å koble seg på strøm fra land.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett at el-avgiften for landstrøm reduseres.

Rederiene skrur opp farten: Er «slow steaming»-æraen over?

Standarder på plass

– Vi hører stadig fra politikere og enkelte andre at det først må en standard på plass. Nå har vi hatt internasjonale standarder for høyspent landstrøm i tre år og for lavspent i ett år. Det er ingen grunn for myndigheter å vente, sier Gedde-Dahl lettere oppgitt.

Bergen havn har installert ett lavspent tilkoblingspunkt for offshoreskip som ligger ved Skoltekaien. Foreløpig er det bare ett skip, Skandi Vega, som er klargjort for å benytte lavspent-koblingen. Flere rederier har sagt at de vil gjøre klar skipene sine, men oljenedturen har foreløpig bremset takten.

EU har vedtatt at alle større havner må tilby landstrøm fra 2025.

– Det finnes ikke unnskyldninger lenger. Både havner og rederier presses fra flere hold, sier Gedde-Dahl.

Les også: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana

Cavotec har levert et mobilt landstrømsystem til Los Angeles. Det benyttes av tre cruiserederier: Disney Cruises, Princess Cruises og Norwegian Cruise Line.
Lengst erfaringCavotec har levert et mobilt landstrømsystem til Los Angeles. Det benyttes av tre cruiserederier: Disney Cruises, Princess Cruises og Norwegian Cruise Line. Tim Rue/Cavotec

Lengst erfaring

Cavotec, som utvikler og produserer utstyr for kraftoverføring og kontrollteknologi for flere bransjer, er langt fra eneste leverandør av landstrømtilkoblingsutstyr for kommersielle havner.

Men de var først ute - med å koble isbryteren «Freja» til landstrøm i 1995, og en Finlands-ferge fra Viking Line like etter. Det skjedde i Stockholm.

Da California vedtok sin «California Clean Air Act» og tvang cruiseskip i Los Angeles til å sjalte ut hjelpemotorer ved kai, fikk Cavotec innpass.

Et par amerikanske selskaper kom også med sine løsninger. Cavotec, som er børsnotert i Stockholm, har teten med 30 rederier med totalt ca. 600 skip på kundelisten.

Les også: Fulgte magefølelsen, skiftet baug - og sparte masse drivstoff

Små inngrep på skip

For å koble et skip på landstrøm, definert som sømløs skifte fra dieselmotorgenerert strømforsyning til et landbasert strømnett, kreves det noe tilpassing på tavler og automasjonsutstyr.

Både ABB, Siemens, Schneider og andre elektrokompanier leverer det nødvendige utstyret. I tillegg må det plugger og kabler til, som blant andre Cavotec leverer.

Cavotec hadde patent på sine landstrømplugger, men friga alle tegninger og spesifikasjoner under arbeidet med internasjonale standarder.

– Vi er en liten brikke i et stort spill. Vi har lang erfaring og utprøvd teknologi og ville gi vårt bidrag til å øke utbredelsen, sier Gedde-Dahl.

Flyene på blant annet Gardermoen får "landstrøm" via kabler og utstyr fra Cavotec. Det er samme prinsipp som for strøm til skip, men med større spenning og effekt til maritim sektor.
LandinvesteringerFlyene på blant annet Gardermoen får Cavotec

Landinvesteringer

På kaisiden kreves det tilstrekkelig kapasitet på nett og kabler, transformator og eventuelt frekvensomformer. Noen skip har 60 Hz-anlegg, og andre har 50 Hz.

Strømnettet i Norge er på 50 Hz, mens det i mange andre land, deriblant USA, brukes 60 Hz. Det blir atskillig billigere å bygge et landstrømanlegg der både skip og landnett bruker samme frekvens. Det er blitt det mest brukte argumentet i Norge.

Skal havner som mottar cruiseskip i noen sommermåneder gjøre klar landstrøm, må de bygge ut anlegg med både transformator og frekvensomformer.

I Oslo og Bergen har havnemyndighetene regnet ut at kostnaden blir på 110–170 millioner kroner for å kunne levere strøm til to cruiseskip samtidig.

Spørsmålet er hvem som skal ta den regningen. De kommunale havnene vil ha betalt tilbake for investeringen.

Les også: E 39 blir elektrisk – ikke fergefri

Recharge-prosjektet

Cavotec er en av deltakerne i et prosjekt ledet av DNV GL der de skal kartlegge barrierer og muligheter for både landstrøm, ladestrøm og batteriteknologi.

Prosjektleder for Recharge, Hans Anton Tvete i DNV GL, sier at kombinasjonen lading og landstrøm kan være løsningen for å øke utbredelsen.

Bygger man først ut for landstrøm, skal det ikke mye til for også å kunne bruke anlegget til å lade batterier på hybride skip.

Kombiløsning

– Lademulighet kan bli svært viktig for batteriskip og plug-in-hybride skip. Landstrøm får dermed en langt viktigere og større rolle i framtidas havneinfrastruktur, sa prosjektleder Hans Anton Tvete i DNV GL til TU da prosjektet Recharge ble lansert i september.

Programleder for maritim forskning i DNV GL, Bjørn Vartdal, var krystallklar på hvem som må på banen.

– For å komme i gang med land- og ladestrømprosjekter, må vi har myndighetens hjelp. Utbygging av infrastruktur er helt avgjørende. Rederiene vil ganske raskt se at tida for «return of investment» er gledelig kort, sier Vartdal.

I Enovas nye strategi for støtte til transportsektoren, er landstrøm nevnt spesielt. EU har også vist vilje til å støtte landstrøm.

Selv om landstrøm først og fremst hindrer lokal forurensning, vil det også få betydning for skipsfartens globale klimautslipp når mange nok kobles opp og flere skip blir hybride.

Les også: Disse fem prosjektene skal gjøre norsk skipsfart mer miljøvennlig