Gass, batteri og landstrøm. Godsfergen utredes av Norlines. (Foto: Godsfergen)

GRØNT KYSTFARTSPROGRAM

Disse fem prosjektene skal gjøre norsk skipsfart mer miljøvennlig

Batterier og hybride systemer er fellesnevner.

GRØNT KYSTFARTSPROGRAM

 

Visjon: Etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart

Krever felles løft på tvers av bransjer og departementer. Det vil:

  • bidra til å oppfylle nasjonale og globale mål
  • skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester
  • gi eksportmuligheter for norsk maritim næring, energisektoren og leverandørindustrien
  • gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og skape internasjonal oppmerksomhet
  • virkeliggjøre Regjeringens nye strategi og handlingsplan for grønn skipsfart og skape lønnsomme nasjonale utslippskutt

Med DNV GL i spissen er norske myndigheter, rederier, utstyrsleverandører, havner og befraktere godt i gang med Grønt kystfartsprogram.

Målet er at Norge skal være verdensledende på miljøvennlig og energieffektiv teknologi for skipsfart.

Pilotene

Flere delmål er satt på veien. Ett av de første er å utpeke flere pilotprosjekter.

De fem første er nå definert.

  • En plug-in-hybrid godsferge (Norlines)
  • Batterihybrid bøyelaster (shuttletanker) med VOC-forbrenning (Teekay)
  • Hybrid-propulsjon for fiskefarmfartøy (ABB/Fraktefartøyenes rederiforening)
  • Ombygging av frakteskip til hybrid LNG-bunkringsfartøy (Øytank Bunkerservice/Energigass Norge)
  • Grønn havn – elektrifisering og lavere energibruk (Risavika Havn)

Les også: Skrogvinge øker rekkevidden med 850 nautiske mil

Kost-nytte

Pilotprosjektet «GodsFergen» med Norlines i førersetet var først ute. Nå er de fire neste også klare.

Fram til mars neste år skal prosjektene utredes og analyseres med tanke på teknisk og praktisk gjennomførbarhet, miljøgevinst, sikkerhet, kost-nytte, finansiering og nedbetalingstid.

GodsFergen skal ha hybrid framdrift. Havnene skal tilby batterielektriske havneoperasjoner i kombinasjon med el-kraner og energigjenvinning. Landstrømtilkobling vil lade hybride og batteridrevne skip og unngå bruk av generatorer ved kai.
GodsFergen skal ha hybrid framdrift. Havnene skal tilby batterielektriske havneoperasjoner i kombinasjon med el-kraner og energigjenvinning. Landstrømtilkobling vil lade hybride og batteridrevne skip og unngå bruk av generatorer ved kai. DNV GL

I gang

Programdirektør Narve Mjøs i DNV GL er fornøyd med å få i gang forprosjektene.

– Vi er godt i gang med å vise verden at vi er et foregangsland på maritim-miljøtekniske løsninger, sier Mjøs.

Godsfergen med Norlines i ledelsen vil få fram hva som må til på skipssiden for å få fram et fraktefartøy som går på LNG og har batteridrift.

Batteriet skal kunne lades i havner som har landstrøm og batterier skal sikre at skipet kan seile utslippsfritt til og fra havner.

Les også: Brødrene Aa bygger sightseeingbåt med batteri

Oljetank og batterier

Teekay skal sammen med partnere utviklet et bøyelasteskip med lavere utslipp.

Ideen er å bruke batteri for mer energieffektiv drift, behov for lavere installert motoreffekt og mer optimal drift.

I tillegg vil Teekay studere muligheter for å benytte VOC – flyktige organiske forbindelser fra tankene, til kraftgenerering. Utslipp av VOC har stor klimaeffekt.

Kan VOC fangs opp og utnyttes, har det gunstig effekt på klimaavtrykket til fartøyet. 

Les også: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene

Fisk og batterier

I det tredje pilotprosjektet vil ABB og Fraktefartøyenes rederiforening definere det best mulig hybride framdriftssystem for serviceskip til fiskeindustrien og oppdrett.

Øytank Bunkerservice og Energigass Norge vil utvikle et LNG-distribusjonsnett og bunkring med et ombygget frakteskip.

Skipet er tenkt som et LNG-/batterihybrid-fartøy som kan gå utslippsfritt til og fra havn.

Risavika Havn vil være en grønn havnepionér med lavest mulig energibruk og lavt karbonavtrykk.

Det skal skje ved blant annet elektrifisering av flest mulig av havnas operasjoner, tilbud om landstrøm og lading av skip.

Klar til å satse millioner: Klar til å satse millioner: Slik vil Enova gjøre norsk sjøfart grønn

IDYLL: Sea-Cargo vil gjerne anløpe flere norske havner, men avgifter utgjør rundt 40 prosent av driftskostnadene. Det er billigere å sende godset videre på vei etter ankomst fra kontinentet.
Risavika Havn vil elektrifisere de fleste operasjoner og tilby landstrøm. Tore Stensvold

Innovasjon Norge-penger

Pilotprosjektene finansieres av Innovasjon Norge med 2 millioner kroner, og 6 millioner kroner fra næringen, inklusive bedriftenes egeninnsats og tidsbruk.

Grønt kystfartsprogram ble innledet i januar med en rundebordskonferanse.

DNV GL tok initiativet og fikk med seg et 20-talls aktører som dekker hele kjeden, fra vareeiere og speditører til rederier via verft og utstyrsleverandører, til havner og myndigheter.

Les også: Dette er Norges første fiskebåt med elmotor

Høna og egget

I pilotene dreier det seg i hovedsak om skipstekniske løsninger.

Dersom et skip skal ha ladbare batterier og landstrømtilkobling, får ikke rederiene og miljøet noen glede av utstyret før infrastrukturen også er bygget ut på landsiden.

– Infrastrukturen på land er ikke inkludert i prosjektene, med unntak av prosjektet til Risavika Havn, vedgår Mjøs.

Dyr infrastruktur

I Oslo, Bergen, Kristiansund og andre byer som har vurdert landstrømutbygging, er det de store investeringene i kabler, transformatorer og frekvensomformere som er de store showstopperne.

Det kommer fort til å bli et tema før pilotprosjektene går fra forprosjekt til pilot.

– Havnene må se på det for seg. Der vil prosjektet til Risavika Havn være nyttig, sier Mjøs.

Les også: Har ventet på påbud siden 1994 - nå skal salget av disse endelig ta av