ØNSKER ØKT SATSING: - Jernbanen har vært innovativ i samfunnsutviklingen før, og det kan den bli på nytt, sier Jostein Soland. (Bilde: Mona Strande)

– Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet

– Elefantfunnet utenfor Stavanger vil bli et enormt samfunnsprosjekt og en voldsom offshoreinvestering. I penger blir dette prosjektet like stort som den nødvendige investeringen for å få på plass en høyhastighetsbane i Norge – og begge to er så samfunnsøkonomisk robuste regnestykker at det ikke er mulig å være negativ, sier direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Jostein Soland.

Les også:

Ny innovasjonskraft

Han mener ikke å sette de to sakene opp mot hverandre, men at det må være mulig å sammenligne investeringer i olje med investeringer i samferdsel.

– Etter Aldous Major South/Avaldsnes-funnet snakker de allerede om hvor viktig dette er for arbeidsplasser og regionutvikling, men en høyhastighetsbane er vel så viktig i så måte: Det er innovasjonskraft gjennom ny infrastruktur: Det bygger ned avstander og åpner for nye turisttraseer, og vil føre til regionforstørring på så mange områder, sier Soland.

Han sier at utregningene Deutsche Bahn har gjort for Norsk Bane viser at det trengs infrastrukturinvesteringer på 250 milliarder kroner over ti år for å få på plass en høyhastighetsbane fra Oslo til Trondheim og Bergen / Stavanger, og det er beregnet et positivt nytte-/kostnadsforhold på begge strekninger.

– Verdens fremste ingeniørkorps på baneanalyse har fått til noe veldig bra for Norsk Bane. De viser et framtidsscenario for landet som er stort i investeringer, men ikke større enn at det gir et positivt bedriftsøkonomisk resultat med 30 års avskrivningstid, sier Soland.

Les også: Høyhastighetstog et skritt nærmere

Oljepenger til infrastruktur

Soland antar at de nødvendige investeringene for å hente opp oljen fra elefantfunnet fort kan komme opp i 100 milliarder kroner. Det er det ingen som ser på som dramatisk, og slik bør det heller ikke være for infrastrukturinvesteringene, mener han:

– Når man ser hvordan oljefondet forvaltes, og hvor mye avkastningen svinger her, vil jeg mene det er mye mer interessant å investere en del av disse pengene i noe så sikkert som en høyhastighetsbane. Hvis man tenker som Steinar Strøm og måler alle investeringer i infrastruktur opp mot sykesenger, blir det en veldig primitiv samfunnsanalyse. Da vil investeringene alltid bli blottet for innovasjonskraft og vi får et status quo. Det er mye vi gjør her i landet som ikke har positiv kost/nytte hvis man skal bruke regnestaven til Strøm: Vi er nødt til å gjøre noe i samfunnet som gir resultater 10–50 år frem i tid. Jernbanen har vært innovativ i samfunnsutviklingen før, og det kan den bli på nytt, sier Soland.

Han understreker at hans agenda ikke er å gå mot offshoreinvesteringene, men heller at tankegangen her også bør benyttes når vi investerer på andre områder:

– I oljebransjen lar man aldri antallet mennesker her i landet avgjøre aktivitetsnivå. Skrekkversjoner om at høyhastighetsutbygging er inflatorisk og at vi ikke har arbeidskraft nok blir tilbakevist i sin egen logikk når man ser på arbeidsledigheten i Europa. Også til jernbanen kan vi hente erfaring og arbeidskraft utenfra, og oljepengene kan brukes til ny, dynamisk arbeidskraft, sier Soland.

Les også: Vil la godstog kjøre på lyntogsporene

Erik S. Reinert professor i økonomi
ANDRE REGLER: - Oljevirksomheten synes å få lov til å fungere bremseklossfritt etter andre regler enn resten av økonomien, sier økonomiprofessor Erik S. Reinert. Jarle Vines

– Finansdepartementet en bremsekloss

Erik S. Reinert støtter Solands syn i diskusjonen om høyhastighetstog.

– Finansdepartementet fungerer som en nyttig bremsekloss når det gjelder bruk av penger i Norge. Men noen ganger trenger vi noe mer fremtidsrettet enn bremseklosser, og Blindernøkonomenes og dermed Finansdepartementets manglende forståelse for teknologi og infrastruktur er i ferd med å bli et problem for Norge, sier Reinert, som er professor i økonomi ved Tallinn University of Technology og seniorrådgiver i Res Publica.

Han mener produktivitetsøkningen fra en mer effektiv jernbane frigjør ressurser, og at vi dermed ikke får det nullsumsspillet hvor mer jernbane krever færre sykehjemsplasser, slik Steinar Strøm forespeiler.

– Oljevirksomheten bestemmes tilsynelatende over hodet på det sosialøkonomiske miljøet – også kalt jerntriangelet – og synes å få lov til å fungere bremseklossfritt etter andre regler enn resten av økonomien. På sikt kan dette innebære en svært uheldig utvikling av Norge som en ensidig petrostat, sier Reinert.

Les også: Åpner for privat lyntogutbygging

Strøm mener Reinert har misforstått

– Det er for tidlig å si noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å investere i høyhastighetstog, og produktivitetsgevinstene er usikre.

KRITISK: Professor Steinar Strøm mener at utskifting av panelovner er ikke en optimal klimapolitikk,
Steinar Strøm.

Det sier Steinar Strøm, som er professor i økonomi ved UiO og medlem i høyhastighetsutredningens ekspertpanel.

– Vi kan ikke si noe om lønnsomheten før høyhastighetsutredningen er klar i februar neste år. Utredningen Soland viser til er laget av Deutsche Bahn, og jeg tviler sterkt på holdbarheten av resultatene selv om jeg ikke har sett detaljer i kalkylene, sier han.

Strøm mener Erik S. Reinert har misforstått:

– Ressursene ved utbygging må enten hentes ved å redusere investeringer i andre offentlige investeringsprosjekter, ved å redusere offentlig forbruk eller ved å øke skattene for å redusere privat forbruk. Man kan også bruke oljepenger, men da vil man bygge ned konkurranseutsatt industri for å frigjøre ressursene, sier Strøm.

Strøm er enig i at høyhastighetslinjer kan gi produktivitetsgevinster, men at effekten av eventuelle nye toglinjer er veldig usikker:

– At bedrifter flyttes fra A til B, eller at folk tar tog fremfor fly gir ingen produktivitetsgevinster. Dersom nye toglinjer skaper samlinger av bedrifter i andre deler av landet enn i dag, kan det gi gevinster ved at byene blir mindre men likevel attraktive. Men om dette er tilfelle, og hva størrelsen er på eventuelle produktivitetsgevinster, er ikke godt å si.

Les også: Høyhastighet er ofte oppskrytt

Mer om lyntogdebatten:

Svenskene stanser norsk lyntogplan til Europa

Flertall sier ja til lyntog om prisen er lik

– Ingen vei utenom lyntog

Staten vil trumfe gjennom lyntogtrasé

– Jernbaneverket saboterer lyntog

Flertall for høyhastighetstog