CO2-UTSLIPP SKIPSFART

Historisk vedtak om CO2-kutt: Norsk maritim næring kan bli vinner

Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. I dag er det ca. 60.000 skip i verden. Innen 2050 vil det være enda flere.

Grieg Star har en flåte på 33 skip og har ambisjoner om å nå IMOs nye CO2-mål om 50 % kutt innen 2050.
Grieg Star har en flåte på 33 skip og har ambisjoner om å nå IMOs nye CO2-mål om 50 % kutt innen 2050. (Bilde: Grieg Star)

Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. I dag er det ca. 60.000 skip i verden. Innen 2050 vil det være enda flere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fram mot 2050 er det ifølge DNV GL ventet at transportbehovet til sjøs vil øke med 60 prosent.

Det betyr at skipene må være enda mer energieffektive for å nå utslippsmålene.

FN-organet International Maritime Organisation ( IMO) anslår at internasjonal skipsfart står for 2,2 prosent av de globale klimagassutslippene. Uten tiltak vil utslippene øke med mellom 50 og 250 prosent innen 2050, avhengig av utviklingen av verdenshandelen.

Nå har de besluttet at den internasjonale skipsflåten skal kutte utslippene til halvparten av nivået fra 2008. Norsk maritimt miljø ser positivt på vedtaket i IMO fredag 13. april. Norge har presset på for mer ambisiøse utslippskrav. Rederiforbundet og norske myndigheter har jobbet i fellesskap.

På linje med Grieg-ambisjon

Grieg Star i Bergen har en flåte på 33 skip. Rederiet hilser vedtaket velkommen.

- Det er på linje med vår strategi og våre miljøambisjoner, sier direktør Jan Øivind Svardal.

Grieg Star fikk overlevert sitt nyeste skip i 2015. I 2050 vil det være modent for utskifting. Men rederiet må se framover og planlegge flåten lenge før den tid.  

- Vi må tenke på neste generasjon skip og samtidig vurdere hva vi kan gjøre av retrofit på eksisterende flåte, sier Svardal til TU.

Chief Operating Officer (COO) Jan Øivind Svardal, Grieg Star. Bilde: Grieg Star

Hybridisering er ett av tiltakene Grieg Star allerede er i gang med. Rederiet regner med at det vil skje mye på utvikling de neste 30 årene.

I tillegg til rent tekniske grep som ny type mekaniske seil, drage (kite) eller Flettner-rotor, LNG-ombygging og alternativt drivstoff, kommer grep som større og mer saktegående skip med lavere drivstoffbruk per tonn enn dagens skip. Samseilinger og bedre utnyttelse av kapasitet, samarbeid med andre rederier og frakteiere vil komme inn.

- Vi vil se en kombinasjon av mange ulike tiltak, sier Svardal.

Norge pådriver

Norge har gjennom mange år hatt en ledende rolle i IMOs klimaarbeid. Norges Rederiforbund og Klima- og miljødepartementet har jobbet tett sammen for en felles løsning. Om ikke IMO hadde blitt enige, truet EU med å lage strengere regler regionalt. Det var det verst tenkelige resultat.

Administrerende direktør Harald Solberg er derfor veldig fornøyd med resultatet.

- Dette er en milepæl for skipsfarten og vil sende et tydelig signal til markedet om at næringen i årene som kommer vil etterspørre drivstoff og løsninger med et så lavt karbonavtrykk som mulig

IMO-forhandlingene ble ledet av fagdirektør Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet. Det har vært stort sprik mellom ulike lands ambisjonsnivå, men etter ett år med omfattende forhandlinger er strategien nå vedtatt. 

Star Loen på 50.000 dødvekttonn og en legde på 204 meter er bygget i 2013. Bilde: Grieg Group

– Norge har jobbet hardt for å hale i land denne avtalen. Nå starter jobben for alvor på det enkelte skip med å kutte utslippene. Her håper jeg at norsk skipsfart skal vise vei og vise verden at det er fullt mulig å drive miljøvennlig og samtidig tjene penger, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Norsk leverandørindustri er fornøyd. IMO-vedtaket åpner muligheter.

Wärtsilä, en av verdens største leverandører av design, utstyr, motorer og service til alle typer skip, er blant dem som gleder seg.

- Dette betyr mange nye muligheter, både for Wärtsilä i Norge, over landegrensen og i samarbeid med andre norske selskaper, sier Egil Hystad, leder for maritim innovasjon i Wärtsilä.

Egil Hystad, leder for maritim markedsinnovasjon i Wärtsilä. Bilde: Tore Stensvold

Han påpeker at Norge er et foregangsland i både hybridisering, batteridrift, autonomi og å utnytte digitalisering til mer optimal drift, ruteplanlegging og effektivisering.

Konserndirektør med ansvar for bærekraft og miljø i DNV GL, Bjørn Kj. Haugland, sier til TU at IMO-vedtaket er en seier for skipsfarten, som ikke er omfattet av nasjonale avtaler.

- Dette er Paris-avtalen for shipping. Dette har Norge og norsk shipping jobbet for. Det er positivt at næringen selv har satt disse målene, sier Haugland til TU.

Satt i gang krefter

Det er 32 år til målene skal være nådd. Det kan virke lenge til.

- Jeg tror dette vil sette i gang den nødvendige bevegelsen i bransjen. Nå er rammene satt, det gir forutsigbarhet. Kraften i vedtaket vil sette i gang arbeidet. Jeg tror de ledende aktørene vil agere og lasteiere og befraktere vil stille krav, sier Haugland.

IMO-målene er som skapt for den maritime klyngen.

Bjørn Kj. Haugland er ansvarlig for bærekraft og miljø i DNV GL. Bilde: Tore Stensvold

- Vi er godt posisjonert, vi har kompetanse og teknologi. Vi har vært innovasjonsdrivende internasjonalt og bør utnytte posisjon, sier Haugaland.

I Norge er det et uvanlig tett samarbeid på tvers med både industri, rederier, havner, verft, tjeneste- og teknologileverandører, forskning, akademia, finans og forsikring, lasteiere og myndigheter.  Det er også formalisert i ett konkret samarbeid, Grønt kystfartsprogram (GKP).

 Programmet har vært aktivt i tre år og støtter prosjekter fra idéer til piloter og demo i fullskala. Visjonen var - og er - å etablere vedens mest effektive og miljøvennlige kystfart gjennom et bredt samarbeid.

Programdirektør Narve Mjøs gleder seg over IMO-vedtaket.

- Med en slik regulering kommer det grønne skiftet for fullt, sier Mjøs til TU.

Nært først

Han mener Grønt kystfartsprogram har gitt norsk teknologi og selskaper et forsprang. Vi har fått testet ut teknolog og løsninger i tett kontakt med alle berørte aktører og i nærskipsfart.

- Gjennom å prøve ut og utvikle teknologien til å fungere i nærskipsfart, kan vi løfte den over i «deep sea» og internasjonalt, sier Mjøs.

Narve Mjøs er programdirektør for Grønt kystfartsprogram. Bilde: Tore Stensvold

Eksemplene på at norske aktører gjør akkurat det, er flere. Norske ferger har vist seg å være den viktigste prøvekluten:

  • LNG (flytende naturgass)
  • Elektrisk fram drift med batterier
  • Hybrid framdrift (batterier og diesel-elektrisk eller flytende naturgass)
  • Brenselceller drevet av hydrogen (H2)

Glutra var i 2000 verdens første LNG-drevne skip. Innen 2022 er det over 400 skip av alle typer med LNG-framdrift.

I 2014 begynte forsøkene med batterihybrid drift av Viking Lady. Nå er det nesten bransjestandard og batterier kan erstatte en dieselgenerator om bord.   Hybdrid drift er på vei inn i deep sea også.

 I 2015 ble Norled-fergen Ampere verdens første helelektriske bil- og passasjerferge.  I 2021 vil det være 60 bare i Norge. Internasjonalt bestilles det nå en rekke batteriferger.

I 2021-2022 skal Statens vegvesen ha en hydrogendrevet ferge i drift. Et Fiskerstrand-ledet konsortium har også som mål å bygge om en ferge til brenselcelle og hydrogendrift i 2021.

I 2020-2021 skal Yara Birkeland som verdens første kommersielle lasteskip seile elektrisk og uten mannskap mellom Porsgrunn, Brevik og Larvik. Autonom skipsfart er på trappene.

Kake

Med IMO-vedtaket, vil det bli et rush for å utvikle ny teknologi og smarte løsninger. Konkurransen for norsk teknologi vil bli tøffere. Det kommer til å dukke opp konkurrenter fra øst, sør og vest. Sunnmørs- og vestladsklynger får konkurranse fra Singapore- og Asia-klynger.

- Kaken blir større. Det blir plass til flere konkurrenter. Norge alene kan ikke levere teknologi og løsninger til alle, påpeker Mjøs.

Han tror at Norge er godt posisjonert til å komme opp med det ypperste takket være det tette og gode samarbeidet i hele det maritime miljøet samt med myndighetene.

Mjøs mener at både den økonomiske støtte og bidragene ved å legge til rette med regelverkstilpassing virker motiverende og er en pådriver for det grønne skiftet.

I DNV GLs rapport Energy Transition Outlook pekes det på at LNG vil bli viktig drivstoff. Det alene er imidlertid ikke nok. LNG sammenliknet med diesel reduserer utslippene med ca. 25 prosent, men metansutslipp fra ufullstendig forbrenning kan motvirke karbonkutt. Metan er ca. 25 prosent verre klimagass enn CO2 per enhet.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å støtte forskning på lav- og nullutslippsteknologiløsninger basert på teknologiske fortrinn med bruk av LNG, og LNG som kjerneteknologi. Biogass kan bidra til enda lavere karbonavtrykk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå