Om ett år skal det nye sykehusbygget ved Gardermoen på Jessheim stå klart.
Det både koster mindre, har kortere byggetid og høyere miljøambisjoner enn konvensjonelle sykehus.
Ved å rendyrke sykehusbyggets funksjoner og benytte seg av sollys til oppvarming, i stedet for å stenge det ute, skal alle disse ambisjonene nås innen slutten av 2017.
Bedre tilbud
Det 28.500 kvadratmeter store bygget tilhører Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).
Per i dag har foreningen delt sin aktivitet i to og behandler hjertesyke på Feiringklinikken og lungesyke på Glittreklinikken.
Når det nye bygget står ferdig skal de to klinikkene flyttes sammen til Jessheim.
– Det vil bety et enda bedre tilbud for de hjerte- og lungesyke, og gjøre at vi kan behandle flere pasienter, og at flere grupper kan få nyte godt av den kompetanse vi har, sier generalsekretær Frode Jahren i LHL.
- Ifølge rapport: Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv
Dropper solceller
Det er ikke bare behandlingsambisjonene som er høye når det nye bygget står ferdig, det stilles også høye krav til bygningskroppen og byggets levetid.
Målet er at bygget skal ha energiklasse A. Men i motsetning til andre energibygg, skal det verken inneholde solceller eller solfangere.
– Vi vurderte å benytte oss av solenergi tidlig i prosjektet, men bestemte oss for å heller benytte oss av installasjonene som allerede er en del av bygget, og har i stedet jobbet med å få til en smartere solavskjerming, forteller Isak Oksvold. Han er miljøsjef i Aspelin Ramm, som sammen med Hemfosa Samfunnsbygg eier Gardermoen Campus utvikling (GCU).
Enkelt fortalt går den smarte solskjermingen ut på å gjøre det motsatte av solskjerming i de fleste moderne bygg.
– Normalt går jo persiennene ned når det kommer sol på fasaden av et bygg. Her har vi valgt å gjøre det motsatte. I de periodene det er behov for oppvarming av rommet vil solavskjermingen bli værende oppe når det kommer sol på fasaden dersom rommet har behov for varme. På den måten varmes rommet naturlig opp, samtidig som vi sparer strømkostnader, forklarer Oksvold.
- Skal bli verdens fremste klimabygg: – Ikke noen ny fancy teknologi
Smartere bruk
Til tross for at persiennene ikke skal styres som på konvensjonelle kontorbygg, skal ikke oppvarmingen fra solen gå på bekostning av brukerne.
Oksvold forklarer at persiennene styres i kombinasjon med romtemperatur og tilstedeværelse i rommene.
Han forteller at metoden er en mer lønnsom måte å utnytte solenergi på enn ved å sette panel på taket.
– Solceller ville vært et fordyrende element i dette prosjektet. Vi er absolutt ikke imot solceller, men ønsker her å bruke de tingene vi uansett skal installere på en smartere måte, sier han.
- Fortsetter å synke: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
Strenge hygienekrav
Den alternative bruken av persienner er bare ett av flere tiltak som har gitt det nye sykehusbygget støtte fra Enova.
– En annen ting vi har jobbet mye med er ventilasjonsløsningen på sykehuset, forteller Oksvold.
Høye krav til hygiene gjør at det normalt ikke brukes roterende varmegjenvinnere i sykehusbygg.
– Ved å separere tilluft og avtrekk kan man overholde hygienekravene samtidig som man får en ventilasjonsløsning med høy varmegjenvinningseffekt, sier han.
Kurt R. Olaussen i Voltair System AB, som leverer løsningen, forteller at aggregatene til ventilasjonasystemene har svært høy virkningsgrad.
– Mens vanlig gjenvinningsgrad på denne type anlegg er på rundt 70 prosent, er vi helt oppe i 90 prosent. Det sparer sykehuset for behovet for en god del tilført energi hvert år, sier han.
- Unngår vedlikehold: Denne enkle løsningen kan bidra til å løse milliardproblem i norske bygg
Nullenergibygg
Et annet tiltak for å redusere energibruken til sykehuset til et minimum er bruken av fjernvarme.
– Vi kommer til å hente ut grunnvannet under Gardermoen og bruke det til både oppvarming og kjøling av bygget, forteller Oksvold.
Siden varmepumpeløsningen ikke teller inn i energimerkingen av bygget, mener han det egentlig gjør at bygget har et enda lavere fotavtrykk enn det som står på papiret.
– På den måten gjør vi alt vi kan for å nærme oss ambisjonene om å bygge et nullenergibygg, sier han.
- Syvetasjes trebygg: Føres opp uten en eneste spiker
Prefabrikerte betongelementer
For å redusere byggetiden til sykehuset består det i all hovedsak av prefabrikerte betongelementer.
Prosjektleder Trond Erik Sveen fra Aspelin Ramm, forteller at det har vært viktig å redusere byggetiden på prosjektet helt fra starten av, og at valget av prefabrikasjon spiller en stor rolle i den forkortede byggetiden.
– Vi hadde et mål om å halvere byggetiden sammenliknet med andre sykehusbygg, og å redusere kostnadene med 25 prosent. Begge de to målene ser det ut som om vi når, sier han.
Sveen understreker at den forkortede byggetiden i seg selv har vært en viktig driver for å få ned kostnadene.
– I tillegg har vi forsøkt å rendyrke funksjonene i de ulike delene av bygget, sier han.
- Har hentet inn eksperter fra oljenæringen: Slik støpes alle 13 etasjer av det nye Munchmuseet på 30 dager
Rendyrker funksjoner
Sykehuset er nemlig delt inn i fire ulike deler.
– For å rendyrke funksjonene er bygget delt inn i et pasienthotell, en sengepost, et kontorbygg med legekontorer, poliklinikk og undersøkelsesrom og et produksjonsbygg, forklarer Sveen.
Og legger til:
– Selv om det er et sykehusbygg drar vi dermed ikke med oss sykehusteknikken overalt. Det gir en vesentlig besparelse i et sånt prosjekt som dette.
Når sykehuset åpner i starten av 2018 skal hele prosjektet ha kostet om lag 1,4 milliarder kroner.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
