Om Statsbygg lykkes med planene til nye Campus Evenstad, kan bygget bli verdens beste klimabygg. (Bilde: Ola Roald Arkitektur/ Statsbygg)

NULLHUS

Skal bli verdens fremste klimabygg: – Ikke noen ny fancy teknologi

Kombinerer null klimagassutslipp med urnorsk isolasjonstradisjon.

Om alt går etter planen blir Campus Evenstad ved Høyskolen i Hedmark verdens beste klimabygg. 

Det ambisiøse målet er at man i løpet av byggets levetid skal klare å kompensere for alt av klimagassutslipp som går med til både produksjon av materialer og drift av bygget. 

– Om en måned er det ferdigbefaring av bygget, og alle beregninger så langt viser at vi når målet, sier prosjektleder  Ingen-Johanne Tollaas i Statsbygg

Tre i alle ledd

Flere av metodene som er valgt for å nå målene er langt fra moderne, og en fellesnevner for samtlige løsninger er tre. 

I tillegg til at selve bygningskroppen består av kortreist massivtre, gjelder nemlig det samme for både isolering og oppvarming. 

I stede for standard mineralullmatter er det valgt å blåse inn trefiberisolasjon i veggene.

– Dette er ikke noen ny fancy teknologi. Tre som et kombinert konstruksjons- og isolasjonsmateriale har vi jo brukt i flere tusen år. Dagens versjon av trefiberisolasjon har vært produsert og testet ut i Europa siden 1970 tallet, men er først de siste fem årene blitt tatt ordentlig i bruk i Norge. Vi ser at flere og flere ønsker å benytte seg av tre i stedet for mineralull for tiden, sier Ole Mathias Lygren, daglig leder og byggmester i Norsk Trefiberisolering (NTI).

Mens bygningskroppen til det nye skolebygget består av massivtre, isoleres hele bygget med trefiber. I tillegg til det varmes hele bygget opp med treflis.
Mens bygningskroppen til det nye skolebygget består av massivtre, isoleres hele bygget med trefiber. I tillegg til det varmes hele bygget opp med treflis. Foto: Mikkel Moxness/Hunton

Flere velger trefiberisolasjon

I løpet av to dager ble to tredeler av veggene i bygget fylt med trefiber. Lygren forteller at metoden er svært mye raskere enn håndisolering.

– I dette prosjektet har vi brukt cirka 20 prosent av den tiden vi ville brukt dersom vi skulle håndisolert med isolasjonsmatter, sier han. 

I tillegg til at materialet krever lite energi i produksjonsprosessen, har det svært gode fukthåndterende egenskaper og er skånsomt mot både indre og ytre miljø. Trefiberisolasjon har også dobbelt så høy varmelagringskapasitet sammenlignet med mineralull, og bidrar dermed til å redusere energiforbruket på Campus Evenstad.

Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton, som produserer materialet, bekrefter at bruken av trefiberisolering er økende.

– For noen år siden var det ikke et veletablert marked for noe annet enn mineralull her i Norge. Men nå ser vi at interessen for alternative isolasjonstyper har økt noe voldsomt de siste fem årene, sier han.

Etablerer egen fabrikk

Løkken forteller til at folk tidligere var mest opptatt av overflater i husene de kjøpte. 

– Men et økende fokus på miljø har gjort at stadig flere er opptatt av miljøegenskapene til materialene inne i husene sine også, sier han. 

Trefiberisolasjon har lenge vært mye brukt i andre europeiske land, og er et populært isolasjonsmateriale i blant annet Tyskland. På grunn av den økende interessen også her i Norge har Hunton bestemt seg for å etablere en egen fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon rett utenfor Gjøvik. 

– Ved å kunne produsere lokalt får materialene enda bedre miljøegenskaper enn det de får når vi produserer de i Polen, som vi gjør i dag, sier han. 

Første i landet

Bruken av tre slutter ikke her. God gammeldags flis ble nemlig den innovative løsningen da det skulle velges fornybar energi til varme og strøm i skolebygget. 

– Vi har valgt å benytte oss av et gassifiseringsanlegg som går på biobrensel, forteller Tollaas. 

Gassifiseringsanlegget er det første i landet som benyttes til denne type formål, men heller ikke dette er ny teknologi. 

– Under andre verdenskrig ble det benyttet gassifiseringsanlegg på bilene, så det er langt fra noen ny løsning. Men å benytte det på den måten vi gjør her er nytt, sier prosjektlederen. 

Fremtidens løsning

Anlegget forsyner ti bygninger på til sammen 10.000 kvadratmeter med energi til oppvarming og strøm. 

– Vi var spente på om flis virkelig ville monne som energikilde på Campus, fordi vi ikke har gjort dette før. Etter kort tids drift er det klart at det gir strøm og varme som forventet, forteller Tollaas. 

Og legger til at en rekke kommuner har henvendt seg til prosjektledelsen for å høre om anlegget den siste tiden. 

– Jeg tror absolutt dette er noe vi kommer til å se mer av i tiden fremover, sier hun. 

Fornybar energi

Campus Evenstad er et pilotprosjekt for forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB). 

Målet om å kompensere for alt av klimagassutslipp er det per i dag ingens om har klart i stor skala. Av mindre bygg har multikomforthuset i Larvik imidlertid lyktes med dette fra før av. 

De viktigste tiltakene for å nå dette målet er ifølge ZEB å redusere byggets behov for energi, samt å velge miljøvennlige og kortreiste materialer for å unngå utslipp av klimagasser.

Den energien som likevel trengs for å drifte bygget skal produseres fornybart. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)