Ved å samle opp regn i bassenger på taket for så å sakte drenere det ut i avløpssystemet mener selskapet man vil redusere overbelastningen på avløpsnettet betraktelig. (Bilde: Protan )

OVERVANNSHÅNDTERING

Denne enkle løsningen kan bidra til å løse milliardproblem i norske bygg

Dropper digital løsning for å unngå vedlikehold.

DRAMMEN: Overvann som følge av ekstremregn blir et stadig større problem i norske byer. Skadekostnadene fra overvann utgjør opptil 3,6 milliarder kroner i året, ifølge det regjeringsutnevnte Overvannsutvalgets estimater fra 2015. 

Store deler av skadene skyldes at avløpsnettene overbelastes i perioder med mye styrtregn.

Det finnes i dag ulike systemer for håndtering av overvann. De kommunale vann- og avløpsnettene har enten kombinerte systemer som fører kloakk og overvann inn i et og samme løp, eller separate systemer som har eget rør for overvann og eget rør for kloakk. 

– Men med dagens utbyggingstakt fører regn til oversvømmelse av begge type systemer, forteller Tone Muthanna, førsteamenuensis ved institutt for vann- og miljøteknikk på NTNU. 

Hun forteller at både vanlige huseiere og større utbyggere får strenge krav til hvor mye vann de får slippe ut på avløpsnettet når de bygger nytt. 

– Resten må de håndtere lokalt, understreker hun. 

Motsatt av andre

En av løsningene som har blitt lansert, er å bruke ulike fordrøyningssystemer som skal gjøre at ikke alt vannet treffer rørnettet samtidig.

Norske Protan har nå lansert en ny løsning på problemet. Løsningen går, i motsetning til konvensjonelle løsninger som jobber for å lede vannet bort fra takene, ut på å holde vannet på taket. 

Den fungerer ved at vannet gradvis bygger seg opp til en maksimal beregnet vannstand. Her oppbevares det i kortere perioder og dreneres gradvis og kontrollert ned i avløpsnettet i løpet av mindre enn 24 timer.

– Løsningen er enkel å installere da takkonstruksjoner på norske bygg allerede er bygget for stor last, og kan dermed brukes både på nybygg og ved renovering av eksisterende bygg, sier prosjektleder Hege Gunnerud i Protan.

Mer effektivt

Det finnes flere alternative løsninger for lokal håndtering av overvann. 

En stadig mer populær løsning er grønne tak, der vegetasjon på taket tar opp deler av vannet når det regner og holder på det til det fordamper vekk. Andre løsninger er fordrøyningsbasseng og regnbedd.

– Grønne tak i form av ekstensive grønne tak, bedre kjent som sedumtak, har nokså liten fordrøyningseffekt når det styrtregner. Et typisk sedumtak kan absorbere rundt 20 millimeter med vann før det er mettet og resten av vannet kommer ned i avløpssystemet, forklarer Olav Haugerud, overingeniør i Protan. 

Effekten av fordrøyningsbasseng og regnbedd kan være langt bedre, men begge disse løsningene krever plass, noe som ofte er det man mangler i en fortettet by.

– Vi ønsket å utvikle en løsning som fordrøyer helt andre mengder vann enn grønne tak og ikke tar opp tomteplass på samme måte som de to andre løsningene, sier Haugerud.

Gamle avløpsrør

Og nye løsninger er det stort behov for etter hvert som byene fortettes mer og mer. 

Olav Haugerud, overingeniør i Protan, viser til at man i London årlig bygger ut grønne arealer 2,5 ganger Hyde Park, og at stadig mer vann mates inn på et allerede sprengt og gammelt avløpsnett. 

– Rørene som benyttes er i mange tilfeller rundt 100 år gamle. De var mer enn gode nok da de ble bygget, men etterhvert som byene ekspanderer og rørene forblir de samme, med akkurat samme dimensjon er det tydelig at vi må gjøre noe, sier han. 

Rådgivende Ingeniørers Forening estimerte vedlikeholdsetterslepet i norske kommuners avløpsnett til å være på hele 110 milliarder kroner i 2015. Så å bygge ut dagens avløpsnett vil både være ekstremt kostnadskrevende, og vanskelig. 

– Det har kommet få konkrete forslag til alternative løsninger til oppgradering av avløpsnettene. Derfor har vi påtatt oss det samfunnsansvaret vi mener overvannshåndtering er, og kommet med en helt ny løsning, sier Gunnerud. 

Enkel teknologi

Mens vanlige taksluk leder vannet ned fra taket så raskt som mulig, oppbevarer Protans nye løsning regnvannet på taket i kortere perioder og drenerer det gradvis og kontrollert ned i avløpsnettet i løpet av 24 timer.
Mens vanlige taksluk leder vannet ned fra taket så raskt som mulig, oppbevarer Protans nye løsning regnvannet på taket i kortere perioder og drenerer det gradvis og kontrollert ned i avløpsnettet i løpet av 24 timer. Foto: Protan

Det har vært viktig for prosjektteamet å forankre løsningen hos myndighetene så de har jobbet mye med å få den Sintef-sertifisert. 

I dialog med Sintef ble løsningen forankret hos Direktoratet for byggkvalitet i forkant av selve sertifiseringsprosessen. 

Teknologien bak løsningen er verken digital eller hypermoderne. 

– Enkelt fortalt har vi laget en restriktor som holder vannet tilbake når det regner og hele tiden kontrollerer hvor mye vann som slippes ned i avløpssystemet, forklarer Haugerud. 

Løsningen er enkel og vedlikeholdsfri, helt uten bevegelige deler. 

– Vi har gått helt bort fra digitale løsninger for å lage et system som er så enkelt og trygt som mulig, sier han. 

Risiko vs kostnad

Muthanna i NTNU mener løsningen høres ut som et godt alternativ i enkelte områder.

– Der det enten ikke lar seg bygge infiltrasjonsbaserte løsninger, underjordiske systemer, eller er begrenset areal kan dette høres ut som en god løsning, sier hun. 

Men understreker at det jo stilles langt strengere krav til membran på taket dersom man skal etablere et basseng. 

– Her må man vurdere risiko opp mot kostnad. Så i områder der areal er dyrt eller der man mangler plass kan det være en god løsning å flytte overvannshåndteringen opp på taket. Men må derimot ikke glemme at dette kan gi en økt risiko for takkonstruksjonen,  sier hun. 

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)