Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Turgåerne langs Hoffselva ved Skøyen i utkanten av Oslo, kan både se og lukte det når avløpssystemet blir overbelastet. (Bilde: Herman Helness)
Sintefs forskere i aktivitet ved containeren med DESSINs demoanlegg ved Hoffselva. (Bilde: Sintef)

Slik vil forskere hindre at kloakk havner i elver og fjorder

Med tettere befolkede områder, mer styrtregn, og stadig eldre ledninger, kan kloakkvann fort havne i bekker og elver. Nå jobber Sintef-forskere med lokale løsninger.

  • Forskning

Fakta

  • Det underjordiske avløpsnettet i Norge er ca. 70 000 km langt.  
  • EU-prosjektet DESSIN (Demonstrate Ecosystem Services Enabling Innovation in the Water Sector) går fra 2014-2017, og har et consortium med SINTEF, Inrigo AS, Oslo kommune v/VAV, Leif Kølner Ingeniørfirma AS samt 19 utenlandske partnere.

Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten, og fine turstier ved elva.  

Som så mange steder i Norge går avløpsvann (oppvask, toalett, industri m.m.) og overflatevann (regn) i samme ledning i dette området.

Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.  

Her ved elvekanten har EU-prosjektet DESSIN sitt demonstrasjonsområde, hvor forskere fra Sintef prøver å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning for å hindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.

Dyrt å bytte rør 

– Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.  

– Vi skal forurense minst mulig, og ønsker minst mulig klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket, forklarer han.

Dette arbeidet blir ofte kostbart; avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter. 

Aller helst ønsker Hult at overvann blir infiltrert lokalt – at regnet blir tatt opp i bakken på stedet, slik at minst mulig kommer inn på avløpsnettet. Da kan overløp bli redusert eller helt eliminert.

Sintefs forskere i aktivitet ved containeren med DESSINs demoanlegg ved Hoffselva. Sintef

Filtrering lokalt

– Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør, så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF, og legger til:

– Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster, og derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.

De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH) .

– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness.

– Den tyske løsningen er beregnet på store tanker, mens det i Norge er overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp. 

Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintre i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.