Over halvparten av innbyggere som har kommunalt avløp, er knyttet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles, viser nye tall fra SSB. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

VANN OG AVLØP

Over halvparten har kloakkavløp som bryter utslippskravene

Viser tall fra SSB.

52,8 prosent av innbyggerne som er tilknyttet kommunalt avløp, var i fjor knyttet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles, går det fram av tall Statistisk sentralbyrå offentliggjorde fredag

Kun 32,1 var tilknyttet anlegg hvor rensekravene ble oppfylt i 2015. For de resterende 15 prosentene er det på grunn av manglende rapportering ikke er mulig å vurdere om anleggene oppfyller kravene, ifølge SSB.

De fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene.

Liten bedring

Rensekravene er fastsatt av myndighetene og skal være tilpasset hvor følsomt området er for forurensning.

Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.

Tallene viser en bedring fra 2014, da 56,0 prosent var tilknyttet anlegg som brøt rensekravene, mens 26,9 prosent hadde anlegg hvor det kunne slås fast at kravene ble oppfylt.

Statistikkrådgiver Gisle Berge påpeker overfor Teknisk Ukeblad at statistikken ikke skiller mellom store og små avvik.

Spillvannsledninger

  • Totalt var det ca. 36.800 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2015. Det tilsvarer 92 prosent av jordas omkrets ved ekvator.
  • Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 500 kilometer, og det separate utgjør 29 300 kilometer.
  •  I tillegg til spillvannsnettet kommer 17 300 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 54.100 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kilde: SSB

– En del større anlegg har ligget nær grensen. I år hvor flere store anlegg ikke oppfyller kravene, vil det gi store utslag. Så det er naturlig at tallene vil hoppe litt opp og ned, sier han.

Mer nytt enn utskifting

Statistikken fra SSB viser at det står dårlig til med spillvannsnettet.

I fjor ble 230 av totalt 36.800 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut. Det tilsvarer kun 0,62 prosent.

Samtidig ble det i fjor lagt 370 kilometer nytt spillvannsnett, noe som tilsvarer 1,02 prosent.

Nyleggingen skjer dermed i et langt raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart minst siden 2002, da den såkalte Kostra-rapporteringen om avløp startet.

Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet i kommunene, påpeker SSB.

160 år

Selv uten nylegging av spillvannsnett vil det med dagens fornyelsestakt ta 160 år å fornye hele spillvannsnettet, påpeker byrået.

Da Teknisk Ukeblad omtalte den begredelige tilstanden til avløpsnettet i fjor, påpekte direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) avløpsanleggene har sprekker og lekkasjer, og at kapasiteten er for dårlig.

–  Klimaet har endret seg og gir større mengder nedbør på kort tid. Det klarer ikke dagens anlegg å håndtere, og vi får oversvømmelser, slik vi har sett flere eksempler på de siste årene, sa Hansteen.

Oslo fornyet mest

Alderen på spillvannsnettet er estimert til i underkant av 30 år på landsbasis, eller 37 år om man korrigerer for ledningsnett lagt i såkalt «ukjent periode» som utgjør 17 prosent av totalen.

Ca. 2,3 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 53 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

I perioden mellom 2013 og 2015 var det Oslo som fornyet mest, med 1,54 prosent i gjennomsnitt per år. På andre og tredje plass kom kommunene i Akershus og Vestfold, med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,98 og 0,79 prosent.

Kommunene som fornyet minst ligger ifølge SSB i Finnmark, Nord-Trøndelag og Nordland, der det ble skiftet henholdsvis 0,27, 0,31 og 0,32 prosent.

Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen, understreker byrået.

Mange kjelleroversvømmelser

Det er beregnet at det i fjor var omkring 1800 kloakkstopper på spillvannsnettet.

Dette tilsvarer i gjennomsnitt 48 kloakkstopper per 1000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en nedgang på 8 prosent fra 2014.

Kloakkstopper kan føre til at avløpsvann går i overløp og ut i naturen eller skader bygninger og annen infrastruktur.

På landsbasis i 2015 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 340 saker med kjelleroversvømmelser.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)