BYGG

Gjenåpning av bekker og etablering av grønne tak: Slik skal kommunene takle ekstremregnet

Men de erkjenner at de aldri vil klare å bygge seg helt bort fra problemene.

Det meldes stadig inn flere skader som følge av ekstremregn på østlandet i Norge. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo, hvor det ble oversvømmelse etter at en kulvert gikk tett i fjor.
Det meldes stadig inn flere skader som følge av ekstremregn på østlandet i Norge. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo, hvor det ble oversvømmelse etter at en kulvert gikk tett i fjor. Bilde: Vidar Ruud/NTB scanpix
10. aug. 2016 - 11:26

Det er meldt inn rundt 2.000 skader til forsikringsselskapene etter flommen og uværet på Østlandet i helgen, skriver NTB. 

Jernbanen kunne melde om stengte strekninger, og Meteorologisk institutt meldte om over 54,7 millimeter regn i løpet av to timer på Bygdøy i Oslo. 

Men Østlandet er ikke alene om nedbørsmengdene. I hele landet regner det mer enn før, og i Bergen ble det til og med satt ny nedbørsrekord i juli.

– Vi må forvente mer ekstremvær fremover, sier seniorforsker Cecilie Flyen ved Sintef byggforsk. 

Forventer mer regn

Flyen forsker på bygg og installasjoner, og forteller at både forskere og kommuner jobber på spreng med overvannshåndtering for tiden. 

Hun forteller at et stadig varmere klima gir hyppigere og mer kraftig nedbør, og at vi ikke bare kan forvente mer nedbør fremover, men også nedbør andre steder enn tidligere. 

– I tillegg til det gir økt boligbygging og tetting av flater i byene store utfordringer knyttet til overvannshåndteringen, sier hun. 

Åpner gamle bekker

Det finnes, ifølge Flyen, løsninger som kan dempe skadevirkninger, men ikke en endelig løsning på de økende vannutfordringene. 

– Men det jobbes med en rekke tiltak som skal være med på å forhindre skader av de dimensjonene vi ser etter helgen, sier hun. 

I Trondheim stilles det for eksempel krav til utbyggere som skal bygge mer enn fire enheter på en tomt til at de kommer med redegjørelse om hvordan de skal håndtere vann på tomten. 

– Kommunene rundt landet jobber både med å åpne opp bekkeløp som tidligere har blitt lagt i rør, å skifte ut underdimensjonerte overvannsystemer og med å lage fordrøyningssystemer som grønne tak og andre fordrøyende tiltak, forteller Flyen. 

Kan ikke bygge oss bort

Men uansett hvor mye kommuner og privatpersoner gjør, er det ifølge Flyen ikke mulig å dimensjonere seg helt bort fra problemene. 

– Jeg tror aldri man vil klare å dimensjonere seg helt vekk fra problemene som oppstår ved ekstreme nedbørsmengder. Blant annet fordi regnet vil komme på steder man ikke har vært vant til å ha det før, så vi vet rett og slett ikke hvor det kommer. Men de tiltakene kommunene jobber med nå vil gjøre det bedre enn det er i dag, sier hun. 

Må lede vekk vannet

At man ikke kan bygge seg vekk fra problemene ved ekstremregn bekreftes av Reidar Kveine, overingeniør i Bærum kommune. 

– Vi jobber mye med overvannshåndtering her i kommunen, men uansett hvor mye vi gjør kommer vi aldri til å kunne dimensjonere oss opp så vi tåler så ekstreme nedbørsmengder som vi hadde her i helgen, sier han. 

Kveine forteller at kommunen jobber med gjenåpning av flere bekker som tidligere har blitt lagt i rør, og at de har flere prosjekter på gang for å lede vann vekk fra avløpsnettet. 

– I tillegg til det jobber vi med å pålegge grunneiere å ikke lede vannet inn på det kommunale nettet, sier han. 

Stiller krav til utbyggere

En kommune med mer erfaring når det kommer til ekstreme nedbørmengder er Bergen. 

Fagdirektør for vann- og avløp, Magnar Sekse, forteller at kommunen, som har Europas mest nedbørsrike by, allerede i 2006 lagde en egen veileder for overvannshåndtering. 

– Vi har jobbet ekstremt mye med nedbør og håndtering av vann, og har i nyere tid innført et eget system for dette i forbindelse med utbygging i kommunen, sier han. 

Systemet går blant annet ut på at det stilles krav til beskrivelse av hvordan overvann skal håndteres i alle reguleringsplaner, både fra private og kommunale aktører. 

Med i EU-prosjekter

Sekse sier det jobbes med mange tiltak på en gang, men at blågrønne løsninger som fordrøyer vann er et av hovedfokusområdene. 

– Vi er opptatt av å jobbe med åpne systemer fremfor rørlagte. Og jobber for tiden med å åpne bekker som har vært i rør, samt å fjerne flaskehalser i vassdrag og å se på nye løsninger som flere grønne tak når det bygges ut her, sier han. 

I tillegg til det interne arbeidet i kommunen er Bergen med i flere større EU-prosjekter om overvannshåndtering. 

– Både Bingo-prosjektet og Mare-prosjektet er med på å sikre robuste systemer som er tilpasset det endrede klimaet vi står ovenfor, forteller Sekse. 

Nye løsninger

Samtidig som kommunene jobber med å dimensjonere dagens overvannsystemer, jobber andre aktører med å finne nye løsninger for å håndtere de økende vannmengdene. 

Norsk belegningsstein, en arbeidsgruppe under Byggutengrenser, presenterte i november et nytt vanndrenerende betongdekke

Betongdekket var lagt ut på en parkeringsplass i Drammen, og slukte 1000 liter med vann på 2,5 minutter. 

Løsningen lar vannet dreneres gjennom grove fugemasser lagt mellom spesialdesigned stein. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.