Med det gunstigste scenariet i Norge i dag vil det ta 17 år å tjene inn investeringen i et solcelleanlegg, ifølge en rapport fra WWF og Accenture. (Foto: Colourbox)

TILBAKEBETALING AV SOLCELLEPANEL PÅ TAKET

Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv

Ifølge ny rapport.

Solceller på taket er fortsatt for de spesielt interesserte, men stadig flere lurer på hvor mye strøm de kan spare ved å investere i et solcellepanel til privatboligen.

Mange lurer også på hvor lang tid det tar før de har tjent inn investeringen i form av sparte strømutgifter. Det har nå Accenture og WWF regnet på (se lengre ned i saken).

Boliger som kraftverk

Accenture og WWF har utarbeidet en rapport om mulighetene for et norsk marked for solkraft i Norge fram mot 2030, med utgangspunkt i solcellepanel på taket på privatboliger som er tilkoblet strømnettet.

Rapporten presenteres i dag på et seminar om det norske solkraftmarkedet i regi av Accenture, WWF, OREEEC og Multiconsult. 

Rapporten viser scenarier der nordmenn produserer mer strøm enn de selv bruker i sitt eget hjem i framtiden, og opererer som små kraftselskap som leverer strøm til nettet. Disse huseierne blir i rapporten kalt "prosumere".

- Bekvem myte

Generalsekretær i WWF, Nina Jensen, mener det er en bekvem myte for politikerne at det ikke er nok sol i Norge til å satse mer på solenergi.

- Norge har så langt ikke tatt del i solrevolusjonen. WWF har tenkt at tiden nå er inne for å få tallene på bordet for å se potensialet for at Norge også kan ta del i dette markedet, skriver Jensen i forordet i rapporten "Mot lysere tider: Solkraft i Norge - Fremtidige muligheter for verdiskaping".

Lave strømpriser, høye teknologikostnader og lite subsidiering er hovedårsaken til at Norge ligger langt bak sine naboland i utbygging av solenergi, ifølge rapporten.

70 prosent dyrere i Norge

– Det er 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss. I tillegg vet vi at strømprisene i Norge er om lag halvparten av det EUs innbyggere betaler for sin strøm. Det forklarer hvorfor det ikke satses mer på solenergi her i Norge, sier Pål Ødegaard, leder for Accenture Strategy i Norge i en melding.

Rapporten, som beskriver hva slags nye forretningsmuligheter veksten i solcellemarkedet kan gi ulike næringer, tar også for seg snittprisen på et gjennomsnittlig anlegg i Oslo-området basert på kostnadsdata for 2015, og hvor lang tid det vil ta før en huseier har tjent inn solpanel-investeringen. 

Oslo-priser

I fjor kostet det i snitt 88.000 kroner, inkludert moms, for et solcellesystem på 4 kW på en privatbolig i Oslo-området, ifølge rapporten. 

Hvis kjøper ber om støtte fra den nasjonale støtteordningen Enovatilskuddet, synker imidlertid snittprisen til 73.000 kroner, mens Oslo kommunes støtteordning, som er landets mest gunstige, ville ha redusert kostnadene til 53.000 kroner.

Men, man må regne med vesentlige utgifter til vedlikehold i løpet av panelets levetid. Hele 19.000 kroner for bytte av inverter og generelt livstidsvedlikehold, står det i rapporten.

Kristiansand trumfer Paris. Figuren viser potensialet for strømproduksjon fra solkraft fra utvalgte byer, gitt mengde solinnstråling, lufttemperaturer og en rekke andre faktorer.
Kristiansand trumfer Paris. Figuren viser potensialet for strømproduksjon fra solkraft fra utvalgte byer, gitt mengde solinnstråling, lufttemperaturer og en rekke andre faktorer. Foto: Accenture WWF

Tilbakebetaling

Hvor raskt et solcellepanel tjener inn seg selv, avhenger mye av hvor mye anlegget koster. Rapporten tar for seg inntjening basert på de to nevnte offentlige støtteordninger for solkraft.

I tillegg vil både strømpris og pris for salg av overskuddskraft til strømnettet, variere betydelig, noe som gjør tallene usikre.

Men, ifølge beregningene vil det ta cirka 17 år å tjene inn det tidligere nevnte solcelleanlegget på 4 kW, dersom husholdningen bruker Oslo-kommunes støtteordning og bruker all elektrisiteten i egen bolig.

Dersom samme huseier i stedet får Enova-støtten, forlenges inntjeningstiden til rundt 27 år, altså tre år lenger enn estimert levetid. Mange solpanel har imidlertid lengre levetid enn 25 år, selv om leverandørens garanti normalt opphører etter 25 år.

Og til slutt – dersom huseier betaler for 4 kW-anlegget helt på egen hånd, uten subsidier, må han eller hun regne med at anlegget ikke er tilbakebetalt før etter cirka 43 år, ifølge tabellen nedenfor.

Lengre ned i saken står det hva slags inntekter rapporten mener solcellepanelet gir i løpet av 25 års levetid.

 Artikkelen fortsetter under figuren.

Figuren viser tilbakebetalingstid under tre kombinasjoner av prisnivåer og støtte. Det billigste systemet gir feks. tilbakebetalingstid på cirka 17 år, uavhengig størrelsen, dersom utbygger får støtte fra Oslo kommune (OK støtte). Gjelder husholdninger som bruker 100 prosent av sol-elektrisiteten selv.
Figuren viser tilbakebetalingstid under tre kombinasjoner av prisnivåer og støtte. Det billigste systemet gir feks. tilbakebetalingstid på cirka 17 år, uavhengig størrelsen, dersom utbygger får støtte fra Oslo kommune (OK støtte). Gjelder husholdninger som bruker 100 prosent av sol-elektrisiteten selv. Foto: Accenture WWF

- Sprekt

Solcelle-ekspert Bjørn Thorud jobber med å beregne tilbakebetalingstid for solcelleanlegg i Multiconsult, og mener det er sprekt av Accenture og WWF og kaste seg ut i generelle beregninger av inntjeningstid for solcelleanlegg.

Årsaken er alle usikkerhetsfaktorene, og de store forskjellene både i taktyper og i solpanel-teknologier. Og ikke minst strømprisen i framtiden.

- Det skal svært lite til før disse regnestykkene endrer seg. Når vi finregner på kostnadene for kunder, oppgir vi alltid høyeste og laveste mulig pris, så folk får et bilde av spekteret. Det er forferdelig vanskelig å anslå nøyaktig pris, og dermed lønnsomhet, sier Thorud til Teknisk Ukeblad.

Han mener likevel at rapportskriverne har fått med seg mye.

- De har gjort et hederlig forsøk. Og de har lagt seg på et konservativt prisanslag, som er litt i øvre prissjikte, sier Thorud.

Inntekter

Rapporten estimerer at nevnte 4 kW-system i Oslo-området vil produsere rundt 4.000 kilowattimer i året, som gradvis reduseres til 3.500 kilowattimer i årenes løp.

Det gir en totalproduksjon på cirka 94.000 kilowattimer i løpet av 25 års levetid.

Inntektene fra strømmen som huseier kan selge til strømnettet, vil være på rundt 30 øre per kilowattime, estimerer rapporten.

- I løpet av 25 år vil dermed en husholdning som selv forbruker 50 prosent av produksjonen og eksporterer resten tilbake til nettet, ha inntekter på 53.000 kroner.

Huseiere som bruker hele solenergi-produksjonen selv, vil sitte igjen med 78.000 kroner i inntekter i løpet av de 25 årene, ifølge beregningene.

Raskere tilbakebetaling

På grunn av veksten i solcellemarkedet, forventer rapportskriverne at tilbakebetalingstiden for solcelle-panel på husstak vil gå betraktelig ned i årene som kommer - gitt at dagens støttenivå for solceller fortsetter.

- Våre beregninger viser at tilbakebetalingstidene for solkraft i Norge kan falle fra dagens 20 år til 12-13 år innen 2020 og 7 år innen 2030, skriver Accentures Pål Ødegaard i forordet.

I Oslo-området spesifikt, viser analysene at tilbakebetalingstiden for et subsidiefritt solcellepanel vil være på rundt 10 år i 2030. 

- Må bedre lønnsomheten

Det koster langt mer å installere solceller på taket i Norge enn i våre naboland, Sverige og Danmark, selv etter justering for lønnskostnader, ifølge rapporten. Rapportskriver Danny Zaitsev i Accenture mener de norske prisene må ned, dersom solkraft skal ta av i Norge. 

- Hvis vi skal gå fra et marked med entusiaster til et stormarked, må lønnsomheten forbedre seg vesentlig, sa Zaitsev under presentasjonen av rapporten i dag. 

Fra 2006 og fram til i dag har prisene på solcellemoduler falt med 60 prosent.

Rapportforfatteren forventer at prisen per modul vil fortsette å synke med 40-55 prosent fram mot 2030, hovedsaklig på grunn av lavere produksjonskostnader, billigere materialer og høyere virkningsgrad. 

Kommentarer (48)

Kommentarer (48)