Kartet viser solinnstrålingen i verden, ifølge Solargis' satelittmålinger. Målingene slutter nord for Oslo, og illustrerer problemet med dårlige solinnstrålingsdata for Norge. (Bilde: Solargis - GeoModel Solar)

DÅRLIGE SOLDATA - SOLCELLEPANEL - SOLKART

Norge i bakevja: Sjansespill å bygge solceller på norske tak

Derfor får vi ikke solkart for hele landet.

For å finne ut om det lønner seg å investere i et solpanel på taket, må folk finne ut om solinnstrålingen på det aktuelle taket er god nok.

Derfor utvikler Oslo kommune et eget solkart, som skal ta høyde for langt flere potensielle feilkilder enn eksisterende nasjonale solkart fra ulike leverandører - som Teknisk Ukeblad skrev søndag

Nå advarer en av Norges fremste solpanel-eksperter, Bjørn Thorud i Multiconsult, mot at norske nasjonale solinnstrålingsdata er altfor dårlige til å både å lage troverdige solkart, og beregne faktisk el-produksjon.

Ikke én database

 I Norge er det spesielt utfordrende å lage solkart-tjenester, fordi vi har for dårlig kvalitet på solinnstrålingsdataene. Det finnes ikke en eneste database for solinnstråling som er riktig for hele landet, sier Thorud til Teknisk Ukeblad.

Dette gjør det blant annet vanskelig å lage et nasjonalt solkart som gir god nok oversikt over solinnstrålingen og solenergipotensialet til hustak i alle norske kommuner.

En mer alvorlig konsekvens er det i dag ikke er mulig å gjøre en troverdig beregning av hvor høy el-produksjon et solcellepanel, på en hvilken som helst adresse i Norge, egentlig vil kunne produsere.

For mye eller for lite

Dette kan både føre til at huseiere bruker opp mot hundre tusen kroner på et solcellepanel som produserer mindre enn husereieren regnet med - eller at han eller hun lar være å investere i et anlegg som kunne levert langt flere kilowattimer enn forespeilet.

– Noen av kildene for klimadata oppgir for lave innstrålingsverdier. Bruker man disse dataene vil man få en lavere kraftproduksjon enn det som er reelt, og gode prosjekter kan bli skrinlagt, sier solcelle-ekspert Bjørn Thorud til Teknisk Ukeblad, og fortsetter:

Feilberegner: - Konsekvensen av dårlige data er at vi ikke klarer å beregne riktig kraftproduksjon for solcelleanlegg, advarer solekspert Bjørn Thorud I Multiconsult.
Feilberegner: - Konsekvensen av dårlige data er at vi ikke klarer å beregne riktig kraftproduksjon for solcelleanlegg, advarer solekspert Bjørn Thorud I Multiconsult. Foto: Øyvind Lie

– Vi har også tilfeller av det motsatte, hvor for høye innstrålingsverdier kan gjøre at man aldri oppnår forventet energiproduksjon. Begge deler er like dumt.

Fjell og daler

En av utfordringene er at de ulike databasene ikke klarer å måle nøyaktig nok til å få med seg forskjellen mellom værskillet mellom øst- og vest, fjell og daler. Det krever at solpanel-installatører må gå inn i flere databaser.

Selv bruker Thorud fire ulike verktøy når han beregner solinnstrålingen til et og samme anlegg: Meteocontrol, Nasa, Meteonorm og PVGIS.

Den kilden som kan vise riktig resultat for en adresse i Bergen kan gi helt feil resultat på en adresse i Oslo - og motsatt.

Nasjonalt problem

Kunnskapen om solinnstrålingen i Norge står i sterk kontrast til datagrunnlaget i andre europeiske land, som Tyskland, Danmark, Frankrike og til en viss grad Italia, ifølge Thorud. 

– Danmark, Sveits og Tyskland, og en rekke andre land som har jobbet lenge med solenergi, har vesentlig bedre kvalitet på dataene, og kalibrerte verktøy som gir gode målinger over hele landet, opplyser Thorud. 

Ettersom flere norske kommuner nå har mål om å øke antall solcelle-anlegg, mener han de dårlige solinnstrålingsdataene i Norge er i ferd med å bli en nasjonalt utfordring.

Derfor mener han Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bør skaffe seg like god oversikt over nasjonale solinnstrålingsdata, som de har over nedbør og vind.

Ber myndighetene kartlegge

Etter hvert som det kommer flere solcelleanlegg i Norge, vil solinnstrålingsdata også være viktig for drift av kraftnettet, ettersom solkraften produseres i distribuerte anlegg i lavspentnettet, poengterer Thorud.

– NVE og Meteorologisk institutt har full oversikt over hvor mye det blåser og regner. NVE har blant annet kartlagt vindressurser for utbygging av vindkraft på land og til havs. De bør skaffe seg like god oversikt over solinnstråling, så blant annet installatører av solkraftverk kan få bedre tilgang på solinnstrålingsdata, sier Thorud. 

Vurderer ny sol-oversikt

Lisa Henden Groth, seniorrådgiver i NVE, medgir at Thorud har et poeng. Direktoratet har en del data om solinnstråling i Norge, men disse skal foreløpig ikke være sammenfattet i rapportform.

– Vi vurderer å lage en oversikt som sier noe om solinnstrålingspotensialet i Norge på et overordnet nivå, tilsvarende ressurskartet vi lagde for vindkraft. Til nå har ikke bruken av sol vært stor nok til at vi har laget en slik oversikt, sier Henden Groth til Teknisk Ukeblad. 

NVEs data har heller ikke samme detaljnivå som dataene i kommende solkartet til Oslo kommune, der hvert eneste hustak blir analysert.

Måling på mikronivå må gjøres av den som anlegger solcelle-anlegget, på samme måte som vindkraftutbyggere selv må sørge for å måle vindhastigheten i det aktuelle landskapet, mener Groth.

– Solinnstråling kan variere veldig lokalt, og skal alle deler av landet dekkes må man ha mange målestasjoner. Det vil i så fall være svært kostbart, og trolig ikke forbedre usikkerheten på eksisterende data i særlig grad, sier Henden til Teknisk Ukeblad.

- Dårlige data også i Oslo

Thorud mener Oslo kommunes kommende solkart kan bli bra, fordi det vil begrense seg til et lite område med små klimatiske forskjeller. 

Samtidig mener han Oslos kommende solkart også vil være preget av dårlig datakvalitet.

Oslo-kartet blir laget ut i fra beregninger av solinnstråling for hele Oslo, basert på en detaljert terrengmodell laget fra laserdata og bygningsdata fra Plan- og bygningsetatens (PBE) grunnkart.

Beregningsmodellen er kalibrert mot målte solinnstrålingsverdier fra Meteorologisk institutt fra fire år tilbake. Det tekniske teamet som jobber med kartet hos PBE mener solinnstrålingsdataene fra tidligere enn 2012 er for dårlige til å brukes.

Thorud mener et pålitelig solkart bør basere seg på solinnstrålings-data for minst 10-20 år tilbake i tid.

Årsaken er at solinnstrålingen kan variere med pluss eller minus ti prosent i forhold til "normalverdiene", på samme måte som man har "tørrår" eller "våte år" i vannkraftforsyningen.

Underestimerte solinnstråling

– Enn så lenge må man være forsiktig med å sette to streker under svaret på alle slike karttjenester. Men selv om et solkart ikke er adekvat i starten, kan det bli langt bedre etter hvert. Oslo kommune vil stå som eier av flere solcelleanlegg. De kan bruke erfaringsdata herfra til å oppdatere kartet og gjøre tjenesten bedre, sier Thorud.

Teknisk Ukeblad har også tidligere omtalt situasjonen med manglende solinnstrålingsdata i Norge. Da hadde Kjeller Vindteknikk blant annet kartlagt hva slags målinger som ble gjort i Norge, og konkluderte med at enkelte verktøy konsekvent underestimerte innstrålingen til Norge, spesielt i Oslo-regionen. 

– I deler av Norge ser vi opptil 10 prosent høyere innstråling enn man tidligere har målt. Dette gjelder særlig på sør- og østlandet, sa Øyvind Byrkjedal fra Kjeller Vindteknikk til Teknisk Ukeblad dengang.

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)