.jpg)
Artikler vi har publisert på TU, Digi og Inside Telecom tirsdag:
Regjeringen: Ikke mulig å gi lavere bomtakster til biogass-biler (abo.)
- Regningen for den norske atomoppryddingen vokser videre – totalen er på 24 milliarder kroner (abo.)
- Foreslår ny produksjonsavgift på vindkraft. Kommunene vil heller ha «vannkraftavgift» (abo.)
- Ny NH90-forsinkelse koster dyrt – måtte investere ekstra i gamle ubåter
- Statsbudsjettet: Avgiftsøkning for elbiler.
- Regjeringen frykter kvante-computere: Vil gi NSM økt kryptologi-kompetanse (Digi).
- Regjeringen vil gi 500 millioner kroner til Ocean Space Center (abo.)
- Nito: Frykter folk på hjemmekontor med dårlig nettforbindelse (Digi).
- Dropper gass. Nå skal Svalbard gå fra kull til null utslipp (abo.)
- E39: Setter ned foten for tunnel under Boknafjorden og bru over Bjørnafjorden (abo.)
- Kraftig hopp i CO2-avgiften – og dyrere bensin og diesel
- Vil utsette økt CO2-avgift for fiskeflåten (abo.)
- Foreslår 205 millioner til bredbånd i 2022. – En femtedel av det vi trenger, sier Øyvind Husby (Inside Telecom, abo).
- Hareides avskjedsbudsjett: Foreslår å bruke 40 milliarder til veiformål i 2022 (Veier24).
- Rekordbevilgninger til Statsbygg (abo.)
Vil forske på hydrogen
Regjeringen etablerer et forskningssenter for nye løsninger innen hydrogen og ammoniakk. Senteret skal starte opp tidlig i 2022 og får en årlig bevilgning på 30 millioner kroner i inntil åtte år. Etableringen skjer gjennom FME-ordningen i Norges forskningsråd.
Senteret skal arbeide med hydrogen fra både naturgass og fornybar kraft, og bruk av hydrogen og ammoniakk til energi-, mobilitets- og industriformål.
Nullutslipps deep sea og hurtigbåter
Regjeringen lanserer en ny satsing for nullutslippsteknologi for større skip under MAROFF-programmet. MaritimeZero 2050 skal bidra til å løfte nullutslippsteknologi over til segmentet for store skip. Satsingen legges under Forskningsrådets MAROFF-program (Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner) og får øremerket 40 millioner kroner. Like mye skal satses på nullutslipps hurtigbåter. Regjeringen lanserte i 2020 Hurtigbåtordningen med 25 millioner kroner, men øker nå rammen til 40 millioner for 2022. Ifølge klima- og miljødepartementet har regjeringen brukt 241 millioner kroner til null- og lavutslippsprosjekter i hurtigbåtsektoren.
Livsvitenskapsbygget skal nå koste 12 milliarder
Arbeidet med det nye livsvitenskapsbygget på Gaustad i Oslo fortsetter. Nå er det klart at bygget blir utvidet for å gi plass til deler av Oslo universitetssykehus.
– Livsvitenskapsbygget skal være et felles anlegg for ledende universitets- og sykehusmiljø innen livsvitenskap og skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området, sier utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
I 2022-budsjettet foreslår regjeringen å bruke 948 millioner kroner (inkludert utstyr) til videre arbeid med prosjektet.
Regjeringen foreslår en total kostnadsramme for byggeprosjektet på 12 milliarder kroner (11.974 millioner). Dette samsvarer med anbefalingen fra Dovre Group, som har kvalitetssikret prosjektet. I tillegg blir kostnadsrammen for UiOs utstyr økt til 1,2 milliarder.
– Hovedårsaken til at vi har utvidet kostnadsrammen, er at det er bestemt at Oslo universitetssykehus også skal inn i Livsvitenskapsbygget, og da må vi utvide for å få plass til dem også. Det er også utarbeidet nye utregninger som tar høyde for økte kostnader på grunn av blant annet krevende grunnforhold, sier Asheim.
Det nye Livsvitenskapsbygget vil nå bli på totalt 97.000 kvadratmeter. Det er rundt 12.000 kvadratmeter mer enn det var lagt opp til da det kun var UiO som skulle holde hus i bygget.
Digitale sjøbunnsdata
Kartverket får 121 millioner kroner til en ny IT-satsing skal gi effektiv tilgang til data om sjøbunnen. Prosjektet heter Nautilus og skal gi mer effektiv behandling og distribusjon av marine geodata. Regjeringen skriver at tiltaket vil bidra til ny næringsutvikling langs kysten, og regnes som en nødvendig brikke for utviklingen av autonom skipsfart.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier i en pressemelding at deling av data om sjøbunnen vil ha stor betydning for verdiskapingen i oppdrettsbransjen, rederier, havner og offentlig sektor.
– Systemet vil gi rask tilgang til helhetlige dybdedata og digitale sjøkart, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
Alle offentlige og private aktører som opererer til sjøs eller langs kysten trenger oppdaterte data om dybde og bunnforhold, såkalte marine geodata. Denne typen data inngår i verdikjeden til blant annet petroleumsnæringen, havbruksnæringen, bygg- og anleggsnæringen og skipsfartsnæringen. Disse næringene er avhengig av slike data for å operere trygt og effektivt.
– Vi har kartlagt store deler av kysten, men vi har manglet kapasitet til å bearbeide alle de dataene som samles inn. Med IT-systemet Nautilus på plass vil vi kunne bearbeide og distribuere disse dataene på en langt mer effektiv måte, sier Astrup.
– Bedre og mer tilgjengelige data om forholdene under vann er derfor viktig for en bærekraftig utvikling langs kysten. Uten Nautilus vil vi heller ikke kunne innføre selvkjørende skip, sier Astrup.
Byggestart for Stad skipstunnel
Kystverket får 440 millioner kroner til å starte bygging av Stad skipstunnel i løpet av 2022. Total kostnad er 3,4 milliarder kroner. Skipstunnelen vil sikre tryggere seilas for mindre og mellomstore fartøy som i dag ikke kan krysse det farlige farvannet utenfor Stad i dårlig vær. Tunnelen vil stå ferdig i 2026.
Samferdselsdepartementet vil bevilge 55,5 millioner kroner til investeringsstøtte for mer effektive og miljøvennlige havner. Samtidig gis det 32,4 millioner kroner til å overføre mer gods fra vei til sjø.
Droppet forskningsskip
Universitetet i Tromsø sitt planlagte undervisningsskip til mellom 800 millioner og én milliard kroner ble ikke prioritert i statsbudsjettet. Skipet skulle etter planen erstatte den ombygde tråleren Helmer Hansen innen 2026. Universitetet setter sin lit til at den nye regjeringen endrer prioriteringene og får inn skipet som en egen post på budsjettet, skriver fakultetsdirektør Terje Aspen ved UiT i en epost til TU.
Nær 400 millioner til det nye Vikingtidsmuseet
I statsbudsjettet deler regjeringen ut i alt ut 2,5 milliarder kroner til byggeprosjekter ved universitetene. Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy får 378 millioner kroner. Museet på Bygdøy stengte i oktober dørene i forkant av den omfattende utbyggingen, som etter planen skal ende med et splitter nytt og betydelig større vikingskipsmuseum.
Regjeringen deler nå ut 378 millioner kroner til byggeprosjektet, som har en kostnadsramme på 2,5 milliarder kroner.
I tillegg gis det klarsignal for å starte byggingen av det nye universitetsbygget Blått bygg ved Nord Universitet i Bodø, en storsatsing for å gjøre det mer attraktivt å studere i Nordland. Regjeringen foreslår 120 millioner kroner til prosjektet.
Mens NTNU får 365 millioner kroner i prosjektet for å samle campus, så gir samtidig regjeringen grønt lys for byggestart for det ambisiøse Ocean Space Centre i Trondheim, som skal bli et banebrytende forskningssenter for havromsteknologi.
Dette er milliardprosjektene
