Grønt skipsfartsprogram

Grønt skipsfartsprogram: Serverer oppskrift for rederier og lasteiere

Framtidas godstransport utvikles i Norge. Grønt skipsfartsprogram har funnet nøkkelen. Lager oppskrift for vareeiere og rederier.

Tankskipet Iduna frakter CO2 for Yara. Skipet er på 2645 dødvekttonn og bygget i 1975.
Tankskipet Iduna frakter CO2 for Yara. Skipet er på 2645 dødvekttonn og bygget i 1975. (Foto: Tore Stensvold)

Framtidas godstransport utvikles i Norge. Grønt skipsfartsprogram har funnet nøkkelen. Lager oppskrift for vareeiere og rederier.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Skal verdens skipstransport bli så å si utslippsfri, må det tenkes nytt.

Norge har en eldgammel småbulk- og stykkgodsflåte der gjennomsnittsalderen er 28 år.

Den må fornyes.

Behovet tilsier mer enn 100 skip for å opprettholde fraktkapasiteten og fornye flåten for å redusere utslippene fra innenriks skipstrafikk.

I regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart er det definert at utslippene fra sjøfart og fiske skal kuttes med 50 prosent innen 2030.

Les også

2,5 prosent

– Dersom målet skal nås må flåten fornyes. Særlig gjelder dette lasteskip. Det vil vi hjelpe til med i Grønt skipsfartsprogram, sier programdirektør Narve Mjøs.

Han påpeker at lasteskipene – både i Norge og internasjonalt – bidrar til store klimagassutslipp. Shipping internasjonalt bidrar med rundt 2,5 prosent av de globale utslippene, og frakter 90 prosent av alle varer i verden.

– Potensialet for utslippskutt fra lasteskip er betydelig. Bare 20 av verdens skipsflåte står for mer enn 80 prosent av klimagassutslippene. De fleste er lasteskip, sier Mjøs.

Ifølge IMO er det rundt 86.000 skip på over 500 bruttotonn. Fram mot 2050 vil sjøtransport øke med 30 prosent, samtidig med at flåten samlet skal redusere sine utslipp med minst 50 prosent.

Fjordlaboratorium

Norsk nærskipsfart kan være det perfekte laboratoriet for å teste ut nye metoder, teknologier, drivstoff og samarbeidsformer.

Olje- og kjemikalietankeren Fjordstraum ble bygget i 1996. Det er på 3726 bruttotonn, 5846 dødvekttonn og 99,9 meter langt, 16,5 meter bredt. Foto: Tore Stensvold

Norges unike samarbeidsmodell med næringsliv, myndigheter, forskning og finans som sitter sammen og diskuterer, øker mulighetene for å finne løsninger og sette dem raskt ut i livet.

DNV GL har på vegne av Kystverket kartlagt kysttrafikken, inkludert de minste frakteskipene, det vil si de som er mellom 2.500 og 8.000 dødvekttonn.

– De går ofte litt under radaren, men utgjør en viktig del av fraktvolumet mellom norske havner og steder, sier seniorrådgiver Eivind Dale i DNV GLs rådgivningsavdeling.

Les også

Småbulker

Nær 50 prosent av alt gods fraktet med sjøtransport innenriks og mellom norske og utenlandske havner er tørrbulk (47,5 % eller 84,4 millioner tonn i 2018). Det vil si stein, pukk, sand, mineraler, korn og gjødsel.

Grønt skipsfartsprogram (GSP)

Etablert i 2015 av maritim næring, forskningsinstitusjoner, undervisning og myndigheter. Målet er å samarbeide på tvers av bedrifter, næring, forsking og akademia for å finne løsninger som kan gjennomføres raskt for å nå Norges ambisjoner om å redusere utslipp. Gjennom pilotprosjekter blir teknologi og løsninger testet ut og demonstrert. Det er nå 51 medlemmer og 11 observatører.

Små bulkskip med gjennomsnittsstørrelse på 3.300 dødvekttonn (1.000-8.000 dwt) frakter 64 million tonn av dette, og benytter en desentralisert kai infrastruktur på mer enn 1500 kaier og anløpspunkter.

– Det er mange av dem og de er små. Likevel står de for nær halvparten av all frakt langs kysten mellom norske havner, sier Dale.

10 i året

De begynner også å bli farlig gamle. I dag er gjennomsnittsalderen 28 år – og den øker for hver dag.

– Uten omfattende flåtefornyelse fram mot 2030, vil mesteparten av flåten på ca. 150 skip være over 30 år gamle. Det må bygges mer enn 100 skip de neste årene for å opprettholde transportkapasiteten, sier Dale.

I en analyse Menon utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet i februar, kom det fram at de fleste rederiene hadde planer og ønsker om flåtefornyelse, men at det skortet på finansieringsmulighet.

Rederiene slet med egenkapital og dårlig lønnsomhet. Litt flåsete sagt lønte det seg å selge skipene og sette pengen i banken.

Les også

Korona-rammet topplederdebatt

Grønt skipsfartsprogram (GSP) hadde invitert til topplederdebatt torsdag 12. mars i Oslo.

Hensikten var å diskutere flåtefornyelse med toppleder fra regjering, politikk, maritim industri, vareeiere og finans. GSP håpet å kunne legge grunnlaget for en avtale om flåtefornyelse som forplikter myndighetene og næringen.

Toppledederdebatten ble Korona-avlyst.

Nøkkelverktøy

Grønt skipsfartsprogram jobber likevel videre og skisserer en plan med to spor:

  • Lasteier
  • Rederi

Det første hjelpemiddelet i verktøykassa består av å hjelpe vareeier til å utlyse grønne anbud. Det neste er å hjelpe rederiene på både tekniske vurderinger og praktiske rundt grønn finansiering.

Les også

Servicekontor og nettside

Grønt skipsfartsprogram har satt opp et servicekontor som kan hjelpe til, opplyser programdirektør Narve Mjøs.

– Vi kan bistå vareeiere med analysene som må ligge til grunn for grønne anbudsinnbydelser rettet mot rederier, og bidra med å lage forretningsplaner og innrette planer som tilfredsstiller Enova og andre offentlige og private støtteordninger, sier Mjøs.

Wilson bulkskip laster stein i Gudvangen.
Wilson bulkskip laster stein i Gudvangen. Wilson Brake ble bygget i 1997 og er dermed ikke av de aller eldste. Skipet er 87.9 meter langt, 12,8 meter bredt og på 3710 dødvekttonn. Foto: Tore Stensvold

For rederiene er servicekontoret behjelpelig med å vurdere alternative tekniske løsninger, framdrift, drivstoff og sørge for at de kan kvalifisere for grønn finansiering og støtteordninger.

Gjennom Grønt skipsfartsprogram er målet å få myndigheter, lasteiere, finans- og maritim næring til å samarbeide om effektive tiltak for det grønne skiftet.

– Mye er gjort på fergesiden, men omstillingstakten må øke betydelig innen de andre skipssegmentene. Ikke minst fordi det tar lang tid fra beslutning til grønn infrastruktur og grønne skip er på plass, sier Mjøs.

Han påpeker at norsk flåtefornyelse er perfekt for å vise at teknologi, drivstoff og operasjonelle tiltak kan få ned utslipp. Målet er også å tilrettelegge slik at Norge får økt konkurransekraft, eksport og sikrer sysselsetting.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå