SKIP

Grønt kystfartsprogram: Tre pilotprosjekter videre – fire nye inn

Den maritime miljødugnaden er over i ny fase. Av fem pilotprosjekter går tre videre, mens ett er uavklart og ett er lagt på is.

Kranoperasjoner skal bli elektriske..
Kranoperasjoner skal bli elektriske.. Bilde: Risavika Havn
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
11. juli 2016 - 13:07

I ett og et halvt år har næringslivet, myndigheter og forskningsmiljøer jobbet i fellesskap og ulike samarbeidskonstellasjoner for å sikre at Norge ligger i front på maritim miljø- og energieffektiv teknologi. 

I løpet av arbeidet mede Grønt Kystfartsprogram er det utkrystallisert seg fem prosjekter som har vært nærmere utredet. For dem som går videre, er neste fase å skaffe kunder som er villige til å betale litt ekstra for miljøvennlig transport, skaffe finansiering, bygge piloter og demonstrere at teori og praksis henger sammen. 

 TU har presentert alle fem prosjektene.

Skal gjennomføres

Disse tre går videre

Godsfergen er satt på vent. <i>Foto: Norlines</i>
Godsfergen er satt på vent. Foto: Norlines

Uavklart:

  • Godsfergen – LNG/batteri-hybrid fraktefartøy - Norlines 
LNG bunkringsskip basert på en ombygget bulkbåt blir ikke videreført i GKP. <i>Foto: GKP</i>
LNG bunkringsskip basert på en ombygget bulkbåt blir ikke videreført i GKP. Foto: GKP

Ikke videreføring i programmet: 

Vis mer

Leder for Grønt kystfartsprogram, Narve Mjøs fra DNV GL, er godt fornøyd med at de tre pilotene videreføres, og har tro på at Godsfergen også vil bli realisert.

Pådriver for prosjektet har vært rederiet Norlines, med administrerende direktør Tor Arne Borge i spissen.

Nå har Borge gått av og ny sjef er fortsatt ikke på plass. 

Utvider med nye piloter

Fire nye prosjekter har fått klarsignal og arbeidet med å utrede miljøteknologi og forutsetninger sparkes i gang i løpet av høsten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Dette er de fire nye:

  • Biodieselferge – ledes av Torghatten
  • Hurtiggående passasjerbåt med hydrogendrift– ledes av Flora kommune
  • Mot det autonome skip: Nullutslipps containerskip (ReVolt) – i utgangspunktet ledes av Risavika havn
  • Fisketransport – flyttes fra vei til sjø – ledes av Kystfartøyene

Les også: Folgefonn blir verdens første ferge som fortøyer og lader i en og samme operasjon

Godsoverføring

Mjøs sier at Grønt kystfartsprogram skal finne fram til et konkret eksempel på at transport av fisk med fordel kan gjøres på kjøl i stedet for å belaste veinettet med dundrende trailere Norge på langs, mens sjøen ligger rett utenfor fiskemottaket eller oppdrettsanlegget.

-Myndighetenes mål er å få mer gods fra vei til sjø. Det ønsker vi å demonstrere med en av de nye pilotene, sier Mjøs.

DNV GLs konsept for autonome skip, Revolt. Det blir videreført i GKP av Risavika havn.
DNV GLs konsept for autonome skip, Revolt. Det blir videreført i GKP av Risavika havn.

Kraft og energi

Han sier at GKP i tillegg skal etablere en virkemiddelgruppe som blant annet skal se de ladbare skipene i et større kraftsystem.

Programdirektør i GKP, Narve Mjøs, fra DNV GL. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Programdirektør i GKP, Narve Mjøs, fra DNV GL. Foto: Tore Stensvold

– Antall skip som går på batteri eller er ladbare hybrider vil øke voldsomt framover. Vi vil ha en gruppe til å se på nett, kraftbalanse og kraftoptimalisering og kraftpriser og i på hvilken måte skipene kan inngå i strømnettet. Batteriene kan være med og balansere i nettet, slik man ser for seg at el-biler kan, sier Mjøs.

Han påpeker at noen skip har stort behov for kraft i en kort stund, for eksempel når den ligger til kai og laster eller losser.

– Skip kan trekke kraft fra batteriet i kombinasjon med landstrøm når det skal løftes med kraner. Når lasten senkes, regenereres kraft som kan føres tilbake på batterier, sier Mjøs. 

Skip i strømnettet

Andre skip, som cruiseskip, har stort behov for energi over tid mens det ligger på landstrøm. En batteriferge trenger ikke så mye kraft, men må ha et stort energilager som den kan trekke på under overfart.

Behovene er ulike, og batteriene må ha ulike egenskaper. Det betyr også at kraftnettet fram til kaier og havner ikke nødvendigvis må ha kapasitet til å ta noen få krafttopper.

– Vi ønsker å se på dette i et helhetlig system. Skipene kan være en forlengelse av nettet, jevne ut og balansere. Med mer vindkraft og solkraft øker behovet for fleksibilitet, sier Mjøs.

Mandatet til gruppa er ikke klart ennå.

Dette er medlemmene i GKP:

Formelt bekreftet at er med i Fase 2

  • Kystrederiene (Fraktefartøyenes Rederiforening)
  • Norges Rederiforbund
  • ABB
  • NHO Sjøfart
  • DNV GL
  • Risavika Havn
  • Corvus
  • Flora kommune
  • GMC
  • Maritime Battery Forum
  • Teekay Shipping Norway
  • Kongsberg Maritime
  • Energi Norge
  • KS Bedrift
  • Echandia
  • Torghatten
  • NOx-fondet
  • Seatrans

Intensjon om å bli med i Fase 2/ikke bestemt seg

  • Norwegian Electric Systems
  • ZEM
  • Posten og Bring
  • Nor Lines
  • GasNor
  • Statoil
  • Norsk Industri
  • Norled

 

Observatører:

  • Innovasjon Norge
  • Enova
  • Klima- og miljødepartementet
  • Nærings og fiskeridepartementet
  • Sjøfartsdirektoratet
  • Vegdirektoratet
  • Kystverket
  • Universitetet i Oslo
  • Eksportkreditt
  • GIEK
  • Forskningsrådet
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.