Dekkene på de to kjemikalietankerne Mari Jone (t.v.) og Lindanger. De er det nyeste på miljøfronten og skal gå på metanol. (Foto: Kari StautlandSjøfartsdirektoratet)

«#NORGE203040 – kan norsk skipsfart ta ledelsen?»

Vi har alle muligheter.

I november i fjor lansert en koalisjon av norske næringslivsaktører klimarapporten «Norge 203040 – Forretningsmuligheter». Klimaendringene er både vår største utfordring og vår store mulighet.

Ti store norske bedrifter gikk sammen om å vise hvordan vi kan nå målet om 40 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030, og samtidig skape verdier uten nye subsidier.

Stort potensial

Tittelen refererer til målet om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Rapporten inneholder konkrete eksempler på hvordan Norges naturgitte og opparbeidede fortrinn kan brukes til grønn forretningsvirksomhet.

Potensialet frem mot 2030 er særlig stort innen høyteknologisk industri, utslippsfri transportsektor og bioøkonomi.

Deltakere i initiativet er Umoe, Hydro, Kongsberg, Posten/Bring, Ruter, Sparebank1, Statkraft, Statnett, Storebrand og DNV GL sammen med sterke støttespillere i WWF, Xynteo og ZERO.

Det er påfallende og oppmuntrende hvordan «det grønne skiftet» er hovedtema i flere og flere bransjer. Tidligere denne måneden arrangerte Norges Rederiforening sin årlige konferanse med slogan #TheNewBlue.

Selv med globale økonomiske framtidsutsiktene som preges av svak vekst og stor usikkerhet var likevel administrerende direktør i Rederiforbundet Sturla Henriksen optimist på vegne av medlemsbedriftene og viste til de langsiktige vekstmulighetene i næringen.

Hva kan norsk skipsfart gjøre?

Så hva konkret kan skipsfarten nå gjøre for å bidra til nasjonale og globale utslippskutt?

Dette var hovedfokus i klima- og miljøminister Vidar Helgesens innlegg på konferansen. Han la frem resultatene fra en utredning gjort av DNV GL hvor en demonstrerer hvordan klimagassutslippene fra innenriks skipsfart kan kuttes med 40 prosent innen 2040.

Hovedscenariet innebærer anvendelse av et alternativt drivstoff på alle nybygde skip som opererer mer enn 80 prosent av tiden i norske farvann.

Skip med mindre av tiden i norske farvann går på tradisjonelt oljebasert drivstoff (MGO/HFO). Samtidig antas det årlig at én prosent av de eksisterende skipene bytter til alternativt drivstoff, slik at 28 prosent av den seilende flåten (2750 skip) opererer med alternativt drivstoff i 2040.

Hvilket alternativt drivstoff DNV GL antar blir benyttet varierer med skipstype;

  • Lasteskip og fiskefartøy benytter hovedsakelig 20 prosent innblanding av biodrivstoff i tradisjonelt oljebasert drivstoff
  • Passasjerskip under en viss størrelse , inkludert fergene, benytter elektrisk fremdrift
  • Offshoreskip benytter LNG

I tillegg antar en at alle tilgjengelige tekniske og operasjonelle tiltak anvendes på skip uavhengig av tid i norsk farvann.

Det er også gjort en analyse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av en slik utvikling og disse analysene viser med all tydelighet at for hver krone som investeres i reduksjon av klimagasser fra innenriks skipsfart vil samfunnet få den tilbake. Med renter. 

Scenariet innebærer en massiv omlegging av skipsfarten i løpet av et par korte tiår – og vil kreve omfattende grep fra næring og myndigheter for å lykkes. Hvilke grep som er nødvendige er tema for videre analyser – bl.a. i regi av Grønt Kystfartsprogram.

 

Figuren viser hvordan utslippene kan ventes å vokse om dagens teknologi legges til grunn (fremskrevet vekst), samt de ventede utslippene når vi tar hensyn til vedtatte energieffektiviseringsregler – EEDI (baseline vekst). Videre viser figuren hvordan opptak av tekniske og operasjonelle tiltak kan begrense veksten kraftig, slik at utslippsnivået i 2040 er omtrent på dagens nivå.

Dette er imidlertid ikke nok for å nå målsettingen om halvering av dagens utslipp til 2040. For å nærme oss dette må vi sikte mot et scenario der også alternative drivstoff tas i bruk i stort monn.

Innovasjonsrom

Jeg vil ikke gå nærmere inn på analysen nå bortsett fra å peke på at det å løse samfunnsproblemet åpner et innovasjonsrom. Veien til et lavutslippssamfunn vil være krevende men også givende for de som tar ledelse.

Det er gledelig at næringslivet tydelig har sett dette mulighetsrommet og at ledende norske bedrifter er blitt tydelige aktører i klimakampen.

Norges har som en ledende skipsfartsnasjon gjennom generasjoner demonstrert hvordan fokus på innovasjon, fornying og samarbeid har utviklet denne industrien videre – trinn for trinn.

At høykostlandet Norge fortsatt er store og kompetente innen alle deler av shipping er nesten naturstridig. Innovasjon, tidlig opptak av ny teknologi og samarbeid er nøkkelen til det vi er i dag. Det vil også være nøkkelen til videre utvikling.

Den sjette bølgen

I moderne tid har verden utviklet seg i ulike faser, stadig raskere og stadig med større konsekvenser for måten vi lever på. Først den industrielle revolusjonen, dampmaskinen og bomull.

Så stål og jernbanen. Den tredje bølgen handlet om elektrisitet og kjemi, den fjerde om olje, den femte om informasjonsteknologi.

Den sjette bølgen skyller nå inn over oss. Den grønne bølgen. Bærekraftbølgen.  

Samfunnet er i stor endring. Vi snakker sosial bærekraft, delingsøkonomi og sirkulær økonomi samtidig som en dypere digitalisering forandrer samfunnet, næringslivet og måten vi omgås hverandre.

Prosjektet #Norge203040 går nå inn i en neste fase. Etter lanseringen i fjor høst er det kommet til flere aktører som Coca-Cola, Hurtigruten, IKEA, Marine Harvest, Snøhetta, Statoil, Telenor, Tine og Veidekke, og nettverket består nå av 20 bedrifter fra ulike sektorer.

Målet er imidlertid det samme. En gedigen næringslivsdugnad hvor målet er å samarbeide på tvers av sektorer, sammen med myndighetene for å gripe forretningsmulighetene som ligger i utfordringen om å redusere Norges klimagass utslipp med 40 prosent i 2030.

Norge er rike på ressurser og vi har alle muligheter til å fremstå som en pilot i verden på overgangen til lavutslippssamfunnet ved å være en pådriver for opptak av ny teknologi, nye løsninger og smart regulering.

Jo mer vi gjør hjemme, jo bedre tilrettelegger man for at norsk næringsliv blir morgendagens vinnere i den globale konkurransen.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)