Landstrøm, elektriske kraner og trucker på batteri eller annengenerasjons biodrivstoff skal gjøre Risavika Havn til et miljøfyrtårn. Her losses containere. (Foto: Risavika Havn)

GRØNT KYSTFARTSPROGRAM PILOT 5 - RISAVIKA - GRØNN HAVN

Nytt system halverte uønsket trafikk. Nå går Risavika havn i gang med tiltakene som monner

Fem pilotprosjekter skal holde Norge i tet på miljøvennlig skipsfart. Gjennom denne artikkelserien skal Teknisk Ukeblad presenterer disse i detalj. Her er del fem.

Ikke bare vil den delvis private Risavika Havn tilby landstrøm ved alle kaiplasser, den vil skifte ut dieseldrevne kjøretøy og kraner med elektriske, og bruke annengenerasjons biodrivstoff (HVO) på resten av kjøretøyene. All belysning skiftes ut til LED-pærer og soneinndeling med sensorstyring.

Uten Grønt kystfartsprogram (GKP), ville veien til grønn havn tatt lengre tid og ikke vært så omfattende. Nå gjenstår detaljplanlegging for å kvalifisere til videre deltakelse i GKP fase II.

- Vi ønsker å være en miljøhavn og en pådriver. Når skipene vil ha landstrøm og lade batterier, må vi tilby det. Vi må også se på helheten, det vil si lasting, lossing, håndtering i havna og videre helt hjem til folk, sier Magnus Hodnefjell, markedsutviklingsdirektør i Risavika Havn.

Skipselektriker løste lysproblem

Gjennom GKP fikk havna kontakt med andre deltakere som kom med innspill og forslag Risavika Havn ikke ville kommet på selv. GMC, som er eksperter på elektriske systemer på skip, kom med forslag til besparelser på belysninger av havneområdet.

I dag lyses hele havneområdet opp av 80 høytrykks natriumpamper. Analyser om bruk, viste at havna kunne deles inn i tre områder med ulike lysbehov: Prosjektområde, operasjonsområde og containerområde.

Kraner og annet løfteutstyr kan elektrifiseres.
Kraner og annet løfteutstyr kan elektrifiseres. Foto: Risavika Havn

- Ved å styre lysbruken i de ulike sonene etter behov, kan vi spare 300.00 kWt i året. Det tiltaket satte vi i gang straks, sier Hodnefjell.

Lysstøy og sensorer

Videre analyse viser at ved å bytte til LED-lys og ha sensorstyring, kan havna spare ytterligere 400.000 kWt. Det vil kreve en investering på cirka 2 millioner kroner å bytte lampene. Det kan være nedbetalt i løpet av fire år.

- For naboer blir det mindre lysforurensning, også fordi øyet oppfatter en LED-lampe på 33 LUX likt som 66 LUX fra natriumlampene, sier Hodnefjell.

Han tror naboene vil sette pris på landstrøm også. Da slipper de både luftforurensningen og motorstøy. Risavika Havn har søkt Enova-støtte til landstrømutbygging og vært i dialog om søknadene.

Risavika havn - utbyggingsområde for havneaktiviteter, logistikk og energi.
Risavika havn - utbyggingsområde for havneaktiviteter, logistikk og energi. Foto: Tore Stensvold

Trafikkstyring

Havna har allerede innført et nytt logistikksystem som reduserer trafikken inne på havneområdet med cirka 50 prosent. Systemet kalles «Smart gate». Speditører melder kjøretøy og gods inn i systemet.

Optisk portal leser kjøretøynummer, lastidentifikasjon og sjåfør må identifisere seg. 95 prosent er  forhåndsregistrert i systemet og kan leses maskinelt. Logistikksentralen gir beskjed til kran eller truck som henter riktig last/container og laster rett på kjøretøy, eller losser og parkerer lasten på rett sted. Dermed blir det ingen unødig ventetid. For speditørene spares både tid og drivstoff.

I 2015 gikk det 570.000 tonn gods over kaia. Målet for 2020 er en dobling, det vil si over 1 million tonn. Det skal  være mulig med Smartgate uten å måte ansette veldig mange og uten at utslippene dobles.

Grønn diesel

Trucker og annet materiell havna disponerer, har et årlig dieselforbruk på 180.000 liter. Målet er å redusere det betydelig ved å bytte til batteri og el. For en del kjøretøy er det aktuelt å bruke 2. generasjons biodiesel (HVO -  hydrerte vegetabilske oljer, 85 % redusert CO2).

Risavika har snakket med speditører og aktører med dieselkjøretøy som kan tenke seg å være med på å bytte til HVO. Havna ser på muligheten for å ha en intern fyllstasjon, eller en på utsida som også vanlig publikum kan benytte. Dialog med mulig leverandør er innledet.

- Grønt kystfartprogram har med tunge og innflytelsesrike aktører. Det gir oss mange gode ideer og raskere framdrift for å bli en grønnere havn, sier Hodnefjell.

Risavika er en privat havn for Stavanger-området, eid av Stavangerregionen Havn IKS 45 %, NorSea Group 34 % og  Risavika Eiendom med 21 %.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)