Miljøgevinsten ved å få Hurtigruteskipene på landstrøm er høy i Bergen. (Foto: Wiki Commons)

HURTIGRUTEN - LANDSTRØM - ENOVA

Hurtigruten vil bruke landstrøm - har ingen anløpshavner å koble seg på

Enova støtter landstrømutbygging, men ingen av havnene Hurtigruten anløper får penger.

Hurtigrutesjefen Daniel Skjeldam vil stanse hjelpemotorene og koble skipene på landstrøm. Enova støtter landstrømutbygging, men ingen av havnene Hurtigruten anløper får penger.

Enova utbetaler 82 millioner kroner fordelt på 13 havner og prosjekter etter vurdering av søknader til første runde med landstrømstøtte. Enova kan dekke inntil 100 prosent av investeringen til infrastruktur. 

- Vi er litt skuffet over at ingen av havnene vi i teorien kan koble oss på landstrøm har fått støtte nå, sier kommunikasjonssjef Stein Lillebo i Hurtigruten.

Bygges om på Fosen 

Fire av skipene samt ekspedisjonsskipet MV Spitsbergen bygges om og  moderniseres på Fosen Yard i løpet av 2016. Polarlys, Kong Harald,  Nordkapp og Nordnorge klargjøres samtidig for landstrøm.

- Landanlegg og skipsanlegg må komme samtidig, sier Lillebo. Hurtigruten er svært opptatt av at landstrøm ikke skal bli en melkeku for havnene og at systemet blir så automatisert som mulig.

- Vi kan ikke ha ekstra personell om bord bare for å få koblet til, sier Lillebo.

Hurtigruten har beregnet at liggetiden må være minimum en time for at det skal være noe poeng med landstrøm. Det omfatter da ni av 34 havner.

For ambisiøse planer 

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Bergen Havn er utpekt i en DNV GL-rapport som den havna som har størst miljøutbytte av å få skip over på landstrøm. Størst gevinst oppnås om Hurtigruta med daglige anløp og mange timers landligge kan stanse motorene.

Bergen søkte om 158 millioner kroner til en omfattende landstrømplan for flere kaier og skip. Byen fikk ikke en krone. Etter å ha ristet av seg skuffelsen, ser byens havnevesen framover.

- Vi har besluttet likevel å gå videre med planene for landstrøm til Hurtigrutekaia. Vi har utlyst anbudskonkurranse på Doffin med tildeling i september, sier Even Husby, prosjektleder for Bergen og omland havnevesen.  

I Bergens anbudsutlysning på Doffin, portalen for offentlige kunngjøringer,  står det at landstrømanlegget på Dokken forsynes av en 11 kV-kable fra BKK. Leveransen skal bestå av et anlegget med to avganger på henholdsvis 660V/50Hz og 690V /50Hz. Strømbehov på 1400 A på hver avgang. Det nye anlegget skal ikke bygges med kapasitet for tilkobling av to skip samtidig. Kontrakten avgjøres 2. september.

Innspill til runde 2

Enova åpnet nye konkurranserunde 23. mai med søknadsfrist 15. september og tildeling i desember.

- Vi har vært i dialog med Enova og gitt innspill til neste utlysningsrunde. Vi kommer til å splitte opp landstrømprosjektet i flere mindre og håper det kan bidra til å vise den positive effekten landstrøm vil ha for byen, sier Husby.

Han tror det kan bli tungt å få realisert landstrøm til cruisekaia. Effektbehovet er stort og skipene har 60 Hz-anlegg. Det betyr en fordyrende omformer.

- Landstrøm vil være et viktig signal til cruiseindustrien om hvilken vei det går. Vi opplever at cruiseselskapene viser et økende miljøengasjement, sier Husby.

Bergen har en ambisiøs plan for landstrømutbygging og søkte om støtte for hele prosjektet. Enova ga ikke en krone.
Bergen har en ambisiøs plan for landstrømutbygging og søkte om støtte for hele prosjektet. Enova ga ikke en krone. Illustrasjon: Stein Jarle Olsen/TU

 

Trondheim søker 

Enova-støtte til landstrømprosjekter:

Disse 13 havnene/prosjektene fikk støtte i første runde: 

Kristiansand,

Arendal,

Sandefjord,

Aibel Yard Haugesund,

Averøy Industripark,

Bømlo Skipsservice,

KS Coast Center Base (Sotra),

Fjord Base (Florø),

Karmsund Offshorebase,

Vard Group (Søviknes og Langsten i Møre og Romsdal),

Westcon Yards (Ølen og Florø).

Tromsø havn fikk også avslag fra Enova. Der er havnevesenet i gang med en større utbygging og fornying. Landstrøm til Hurtigruta ligger i planene. Tromsø vil også søke i neste Enova-runde.

Trondheim har besøk av både nordgående og sørgående Hurtigrute samtidig. Der jobbes det med søknad for andre runde. Havna søkte ikke i første runde.

Teknisk sjef i Trondheim havn Geir-Ove Sumstad, sier at de har en klar formening om Hurtigrutas behov.  

- Det er relativt enkelt å få fram nok strøm. Hurtigruta trenger 660V/50 Hz og 690V/50 Hz og 1,4 MW per skip. I og med at vi har to samtidig om lag halvparten av tida, må vi ha to tilkoblingspunkter, sier Sumstad.

Hurtigruteskipene har en total liggetid i løpet av året på mellom 2500 og 3000 timer. Andre skip er det neppe lønnsomt å legge opp strøm for. De har for få og lite regelmessige anløp.

Hurtigrutens potensial

Dette er havnene Hurtigruten i teorien kan koble seg på landstrøm (over en time liggetid):

  • Bergen
  • Ålesund
  • Trondheim
  • Bodø
  • Svolvær
  • Tromsø
  • Hammerfest
  • Honningsvåg
  • Kirkenes

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)