40813_08_34%201104011231.jpg)
41413_19_00%201104011241.jpg)
41313_19_00%201104011241.jpg)
40112_56_28%201104011219.jpg)
41213_15_36%201104011238.jpg)
41113_14_14%201104011236.jpg)
41013_12_39%201104011235.jpg)
40913_10_13%201104011232.jpg)
40713_07_34%201104011230.jpg)
40613_05_39%201104011228.jpg)
40212_58_11%201104011220.jpg)
40313_00_22%201104011223.jpg)
40413_02_06%201104011224.jpg)
40513_04_09%201104011226.jpg)
SOLA: SAS-maskinen glir sakte ned mot flystripa på Sola. På vei ned får vi et lite overblikk over Stavanger og får øye på en vakker liten bygd, en forsyningsbase og en nybygd havn med et sølvglinsende prosessanlegg på en utstikker. Like ved rullebanen ser vi et flettverk av dyrket mark som omkranser en rekke næringsbygg. Deretter lander vi på Sola flyplass.
Med unntak av byen vi så, er alt en del av Sola kommune. Landsbygda er Tananger, havna er Risavika og prosessanlegget er det nye LNG-anlegget til Skangass. Rundt 66 prosent av kommunen består av jordbruksareal. En del av jordene på Forus okkuperes nå av oljeselskap og andre som trenger kontorer nær oljehovedstaden. Sola kommunen trenger både jordbruket, kontorbyggene og havneområdet.
Nå knytter mye av kommunens utvidelser seg til Risavika. Der er det skutt noen gullfugler, og mye fjell.
Framsynthet
Det begynte med de framsynte som kjøpte eiendommer ved Risavika og bygget opp en forsyningsbase for oljesektoren på 60-tallet. Oljen i Nordsjøen ble jo ikke funnet før i 1971. Shell var riktig nok enda tidligere ute. Allerede på 50-tallet etablerte selskapet et raffineri på andre sida av viken for basen.
Norsea-basen ble større og viktigere etter at oljeindustrien bygget ut felt for felt i Nordsjøen. Høylytte protester lød da Shell på 90-tallet planla nedlegging av raffineriet. Folk i Sola kommune var livredde for arbeidsplassene. Helt unødvendig, viser fasiten. De 200 arbeidsplassene som var igjen da raffineriet stengte i 2000, er nå erstattet av 2.000.
Risavika er blitt et ynglested. Bedrifter og industri skyter opp som knopper. I dag er det ingen som savner raffineriet.
– De fleste er konservative. Vi er redde for endring. Nedleggelse er alltid av det vonde. Men gang på gang ser vi at det i stedet skaper rom for nye bedrifter og arbeidsplasser, og alltid mange flere enn dem som legges ned, sier kommunalsjef Arve B. Nyland i Sola kommune.
Privat og offentlig samarbeid
Risavika Havn er blitt en suksesshistorie.
– De skjøt gullfuglen de som kjøpte eiendommen til Shell-raffineriet i Risavika, sier kommunalsjef Arve B. Nylund. Det var Risavika Eiendom.
I 2002 var tomta til Shell-raffineriet rensket for 50 års raffinerivirksomhet og avfall. Planer for utbyggingen av 500 mål havne- og industriområde startet. I 2004 ble Risavika Havn AS etablert, med både private og offentlige aktører. Det interkommunale selskapet Stavangerregionen IKS sitter på 45 prosent av aksjene, mens de private aktørene Norsea Group AS har 34 prosent og Risavika Eiendom 21 prosent.
– Vi har et svært godt samarbeid mellom privat og kommunal kapital, også kalt OPS – offentlig, privat samarbeid, sier Nylund.
Ordførerne i Stavanger og Sola kommune sitter i styret i Risavika Havn.
Planmessig
Sola kommune er reguleringsmyndighet og har en plan.
Det er ikke tilfeldigheter som styrer Risavika-utviklingen, ifølge Plan-og bygningssjef Ståle Undheim.
– Kjerneområdet er havna og kaiområder. I randsonen har vi regulert for industri og kontorer. Mot bebyggelsen blir det mer kontorer for å skjerme boligområdene fra støy, forteller Undheim.
I området rundt Risvaik er det investert 1, 3 milliarder kroner. Det er nå 8.000 arbeidsplasser i nærområdet. Rett bak en åsrygg ved Norsea-basen, som også inngår i Risavika Havn, skal det bygges ut boliger til 3.500 nye personer.
Grunnlaget for aktiviteten i Risvika er spesielt knyttet til fire forhold:
- Norsea forsyningsbase var allerede etablert
- Shell la ned raffineriet – frigjorde areal
- Stavanger trengte mer kaiplass, kunne ikke utvide havna mer
- Lyse førte gassledning fra Kårstø i land i Risavika
– Alle disse forholdene og et godt samarbeid mellom kommunene i området, har gitt oss et godt utgangspunkt for en fornuftig utvikling av Risavika, sier kommunalsjef Nyland.
Bærekraft
Som sjef for samfunnsutvikling i kommunen, vil han balansere næring, boliger og jordbruk på en miljømessig og bærekraftig måte.
– Risavika er blitt et stort og vitalt næringsområde. Samtidig har vi fine boområder og handel i Tananger. Når Jåsundhalvøya og Tananger sentrum ferdig utbygget vil det faktisk være 20.000 mennesker som bor i gå- og sykkelavstand, påpeker plan- og bygningssjef Undheim.
De største utfordringene er transport, det vil si veinettet inn og ut til Risavika. Det rammer både arbeidstakere og godstransport til og fra havna og industrien. Sola kommune vil teste ut å reservere ett kjørefelt til kollektivtransport og tungtransport, mens et annet felt brukes av biler og mindre kjøretøy.
– Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola jobber i lag med regionale aktører i gjennom et eget bybaneselskap med å få en bybane, fra Stavanger sentrum til Sandnes og med en T-forbindelse Stavanger flyplass, Sola og på lang sikt har Sola kommune planer om at bybanen skal legges til Risavika, sier Undheim.
Knutepunkt
Risavika havn er med som en av fem knutepunkthavner i Nasjonal transportplan (NTP). Det setter forhåpninger i de kommunale og private kretser om at transport- og logistikkløsninger rundt området prioriteres. Det er heller ikke langt til den nye godsterminale ved jernbanen på Ganddal i Sandnes.
– Det er ikke tvil om at begrensninger i veinettet er en bremsekloss. Det er utfordringer som må løses. Det er nemlig mye plass til flere etableringer i Risavika, sier Nyland.
Men det er ikke hvem som helst som kan etablere seg i Risvika. Kommunene tenker miljø og framtid.
– Nye bedrifter som vil etablere seg, må ha virksomhet som er knyttet til havn og logistikk eller energi, sier kommunalsjefen.
Gassrør
I 2000 la Lyse ned en gassrørledning for å forsyne industri og jordbruk med gass. Røret går i land i Risavika. Dermed åpnet det også for å etablere LNG-terminal som kan forsyne skip med drivstoff, og gass til utskiping. Et gassforskningssenter er det også blitt. Nå etableres landets første hydrogenstasjon her. Dermed kan biler med brenselcelle fylle tanken.
– Det ene fører til det andre. Vi får spin-off-effekter, sier kommunalsjef Nyland og smiler godt i skjegget.
God plass
Nylig avgått administrerende direktør i det halvt offentlige og halvt private selskaper Risavika Havn, John M. Lunde, bedyrer at havneaktiviteten langt fra legger beslag på alt disponibelt areal.
– Foreløpig er bare 40 prosent av arealet utnyttet. Så her er det god plass til flere virksomheter, sier han.
Lunde gikk av 31. mars etter å ha bygget opp virksomheten med utenlandsterminal og containerhavn.
En viktig del av arbeidet var å skyte bort en hel knaus og sprenge seg ytterligere 15 meter ned for å lage et nytt havnebasseng. Det arbeidet ble ledet av prosjektdirektør Christian Becker.
Han innrømmer at det var litt nerver med i spillet da siste salve i havneutbyggingen gikk. Havna ble nemlig sprengt ut og bygget tørt. En tynn vegg av fjell ble stående som naturlig barriere for å holde ute vannet.
Etterlyser politisk ansvar
– Det var nervepirrende da salven gikk og sprengte ut for å slippe inn vannet, men gikk omtrent som planlagt, sier han med et smil. En bølge gikk litt høyere og lengre enn planlagt.
Politiske bølger etterlyses av Lunde og den nytilsatte direktøren, David S. Ottesen.
– Vi skal være sentrale i den regionale næringsutviklingen. Men da må politikerne på Stortinget følge opp alle sine festtaler, sier Lunde. Ottesen nikker og sier seg fullstendig enig.
– Vi ønsker å ta et nasjonalt ansvar. Risavika er utpekt som en av fem knutepunkthavner i Nasjonal Transportplan. Det mener vi forplikter politikerne til å følge opp både i forhold til avgifter som gjør sjøtransport konkurransedyktig, samt utbygging av veinettet til havna, sier Ottesen.
