Oslo Havn kan nå søke Enova om støtte for å gjøre ferdig landstrømtilkobling ved Akershus festning. Rør for å trekke kabler ble gjort klar for et par år siden. (Bilde: Tore Stensvold)
Det er solide dimensjoner på stikkontakten som kreves for å koble høyspent landstrøm. (Bilde: Karl-Olof Claesson, Rambøll)
Enova kan støtte infastruktur for landstrøm fram til kaikant. (Bilde: Karl-Olof Claesson, Rambøll)
Adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova. (Bilde: Enova)

ENOVA LANDSTRØM

Enova skal støtte utbygging av landstrøm

Kan få 100 prosent støtte.

ÅLESUND: Enova går utradisjonelt til verks. Det statlige organet inviterer til konkurranse og vil støtte de beste.

– Ved å invitere til konkurranse, vil vi få fram mange prosjekter og utløse de som har best potensial. De som ikke når opp i første omgang, kan utvikle prosjektet og få støtte ved neste runde, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova til Teknisk Ukeblad.

Støtten skal dekke investeringer i infrastruktur fram til kai. Rederier som vil bygge om skip, må søke andre programmer eller NOx-fondet.

Kommer med egget

– Nå fjerner vi høna-og-egget-problemet ved en av dem, sier Petter Hersleth, markedssjef for transport i Enova.

Enova skal legge vekt på langsiktig potensial for bruk av landstrøm i utlysningen, basert på antall fartøy som anløper havnene, hvilket effektbehov de har og hvor lenge de ligger til kai. 

Enovas landstrømtilbud retter seg ikke bare mot ferger, men også havner og rederier som eier egne kaier og har faste ruter.

Nakstad og Hersleth er på Verftskonferansen i Ålesund og presenterte både landstrøm-støtte og andre støtteordninger for skip og transportsektoren.

For sent for Moss-Horten

Nakstad mener anbudsregimet ikke må låse seg fast i gammel teknologi.

Torghatten vurderte batteriferger på Moss-Horten-strekningen da de la inn tilbud på sambandet i fjor. De måtte i så fall investert 150 millioner kroner i å få ført fram strøm og bygget infrastrukturen til lading. Hadde Enova vært på banen med sin landstrømstøtte da, kunne Torghatten bestilt elektriske ferger og ikke tradisjonelle dieselferger.

Seniorrådgiver Joachim Rønnevik i Statens vegvesen mener nye anbudsinnbydelser tar hensyn til valg av mest mulig miljøvennlige teknologier. Stortinget bestemte i fjor høst at det skal kreves null- eller lavutslippsteknologi i statlige fergeanbud.

– Vi ser på strømtilførsel til kai før vi legger ut anbud. Med unntak av to, eier Statens vegvesen alle kaiene på riksvegnettet. Men det er ikke helt klart hvordan vi skal forholde oss til behov for økt strøm til kaiene, om det skal være en del av anbudet eller ikke, sier seniorrådgiver Joachim Rønnevik i Statens vegvesen.

Statens ansvar

Zero-leder Marius Holm mener Statens vegvesen må ta ansvar for mer enn å legge asfalt.

– De må legge til rette hele infrastrukturen med ladestasjoner for biler og ladestrøm til kai for batteriferger, sier Holm til TU. Han poengterer at det ikke er en statlig oppgave å drifte anleggene og selge strøm.

Marius Holm vil ha en nasjonal dugnad for å realisere den første hydrogendrevne fergen. Han tror det er fort kort tid til å få det med i anbudet på E39 Anda-Lote, som nå er lyst ut.

– Det er mange som jobber med ulike løsninger, men de jobber hver for seg. Her må vi samle kreftene i en hydrogendugnad, sier Holm til teknisk Ukeblad.

Han sier at man må bygge en større hydrogen-infrastruktur på ett geografisk sted der både ferger, busser og biler kan fylle.

– Det må være en flåte av brukere for å realisere dette, sier Holm.