Tankskipet Bit Viking fyller LNG.

GRØNT KYSTFARTSPROGRAM PILOT 4 LNG BUNKRINGSFARTØY

Gammel traver blir moderne bunkringsfartøy

Billigere, raskere og enklere med en «skjult» miljø- og samfunnsgevinst. Ombygging av et bulkskip til LNG-bunkringsskip kan raskt løse flere problemer.

Fem pilotprosjekter skal holde Norge i tet på miljøvennlig skipsfart. Gjennom denne artikkelserien skal Teknisk Ukeblad presenterer disse i detalj. Her er del fire.

Alle fergene og offshorefartøyene som i dag går på LNG, får i stor grad fylt tankene fra tankvogner som har kjørt langt på smale veier. Trenden går mot enda flere LNG-drevne skip langs norskekysten.

Energigass Norge og Øytank Bunkerservice er med i Grønt kystfartsprogram (GKP).

Pilotprosjektet jobber med en plan der Øytank kjøper et ca. 20 år gammelt bulkskip for rundt 20 millioner kroner og bygger om.

Lasterommet på det 85 meter lange og 12 meter brede skipet vil romme to LNG-tanker. Motorene bygges om til å gå på gass og en batteripakke skal gi enda bedre drivstofføkonomi og fleksibilitet.

MF Korsfjord er en av et 20-talls ferger som nå bunkrer LNG fra tankbiler, men i framtida kan få det fra bunkringsskip.
MF Korsfjord er en av et 20-talls ferger som nå bunkrer LNG fra tankbiler, men i framtida kan få det fra bunkringsskip.

Kjappere til målet

I dag produseres LNG på Karmøy, Sotra, Risavika ved Stavanger og Hammerfest. 

Tankvogner går ut fra terminalene og kjører til havner og baser som trafikkeres av de rundt 50 LNG-drevne skip som nå går i norske farvann, og til industrien som bruker LNG i økende grad.

– Ved å bygge om et eldre godsfartøy kommer man seg raskere og billigere i mål med et LNG-distribusjonsnett på sjø som erstatter landtransport og kan dekke et økende marked, sier Tore Woll, administrerende direktør i Energigass Norge.

Kinderegg

Mer gods fra vei til sjø og flere skip som bruker gass i stedet for diesel, er som et kinderegg.

Det sparer veiene for mange vogntog, som igjen betyr færre ulykker og mindre veislitasje. Klima- og luftutslippene går også ned per tonn fraktet vare. 

Ved å studere en antatt driftsprofil, basert på erfaring fra andre skip, kan LNG-fartøyet med fordel ha installert en batteripakke som kan lades underveis.

Under transitt kan motorene gå på optimalt turtall og overskuddsenergi lagres i batteriene. Ved behov kan batteripakkene ta toppbelastninger under drift, det vil si «peak shaving».

Frakteskip kan bygges om til LNG-bunkringsfartøy, drevet av LNG og med batteri for optimal driftsprofil.
Frakteskip kan bygges om til LNG-bunkringsfartøy, drevet av LNG og med batteri for optimal driftsprofil.

Batteripris

I prosjektet har deltakerne studert ulike valg av batteristørrelser. På grunn av pris, er valgt så langt falt på en batteripakke som skal være stor nok til å gi nok energi til en normal bunkringsoperasjon.

I og med at det skjer nær befolkede områder, vil batteridrift eliminere helseskadelige utslipp. Der det er mulig, vil landstrøm benyttes.

– De lengste bunkringsoperasjoner vil kreve så mye batterikraft at investeringen i et kraftig batteri neppe vil lønne seg. Ved å gå ned på batteristørrelsen, er den likevel stor nok til å dekke de aller fleste operasjoner, sier Woll.

I fase II av Grønt kystfartsprogram blir økonomi og finansiering avgjørende for eventuell videreføring av prosjektet. Det blir et regnestykke å se hvor stort batteri man kan regne inn i prosjektet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)