DEBATT: Kvikkleire

– Gjerdrumutvalget bygger sine konklusjoner på sviktende grunnlag

Multiconsults beregninger etter kvikkleire-skredet i Gjerdrum har ingen verdi, skriver kronikkforfatter.

I Ask i Gjerdrum omkom 10 mennesker etter et kvikkleireskred den 30. desember 2020.
I Ask i Gjerdrum omkom 10 mennesker etter et kvikkleireskred den 30. desember 2020. (Foto: Joachim Seehusen)

Multiconsults beregninger etter kvikkleire-skredet i Gjerdrum har ingen verdi, skriver kronikkforfatter.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Konklusjonen til ekspertutvalget som er nedsatt i forbindelse med skredulykken på Ask i Gjerdrum, baserer seg på at beregninger av skråningsstabilitet for ett 2D-snitt ved Holmen. Beregningene viser at skråningen er ustabil og at ustabiliteten skyldes bekkeerosjon.

Problemet er imidlertid at disse beregningene ikke baserer seg på en helhetlig og realistisk representasjon av de faktiske forhold i undergrunnen. 

For at vi skal kunne bruke beregningsmodeller for å forklare noe som skjer i undergrunnen, må modellene oppfylle følgende krav:

  • Modellene må representere undergrunnen (geologien) på en helhetlig og realistisk måte
  • Parametervalgene må være objektive og etterprøvbare
  • Modellene må gi realistiske prognoser

Dessverre ser det ut til at stabilitetsberegningene som ligger til grunn for kommisjonens rapport, feiler på alle tre punktene. 

Beregningene er utført av Multiconsult på oppdrag fra ekspertutvalget, og de skriver følgende i vurderingen av sitt eget arbeid:

«På grunn av områdets topografi har områdestabilitetsvurderingen vært faglig krevende. Ravinesystemet er svært 3-dimensjonalt, mens figurer i veiledninger er basert på idealiserte 2-dimensjonale situasjoner.»

Idealiserte 2-dimensjonale situasjoner gir altså ikke en realistisk representasjon av komplekse 3-dimensjonale terrengformer. Dette er noe også direktør Lars Andresen i NGI erkjenner når han i en kommentar til rapporten sier «det særlig er behov for mer kunnskap og oppdatert metodikk for skred som brer seg sideveis – slik som i Gjerdrum».

Andresen innser altså selv at 2D-snitt ikke på noen måte fanger opp forholdene i naturen. Dette poenget forsterkes av at geologien som er observert og beskrevet i punktundersøkelsene ikke reflekteres i snittene som er presentert. 

Multiconsult sier videre at «Ved Holmen var det nødvendig å oppjustere tolkede materialparametere for å oppnå en beregningsmessig stabil skråning. Justeringen vurderes å ikke være overførbar til andre beregningsprofiler.»

Multiconsult erkjenner med andre ord at skråningen allerede skulle vært rast ut med deres parametre, og at parametrene deres nødvendigvis må være feil. Det tilsier selvfølgelig at deres parametre også vil være feil for de andre snittene, og at enhver beregning med disse parametrene er fullstendig verdiløse. Videre vil ikke en subjektiv manipulering av disse parametrene for det kritiske snittet gjøre beregningene mere troverdige, heller tvert imot. 

Beregning av stabilitet i det kritiske snittet fra rapporten. De sirkulærsylindriske flatene som er brukt i beregningene i blått og rødt, og den faktiske skredflaten i grønt. Dette illustrerer at de beregnede flatene avviker i både form og lokasjon fra den faktiske skredflaten, ifølge artikkelforfatter.
Tegningen viser beregning av stabilitet i det kritiske snittet fra Gjerdrum-rapporten, ifølge artikkelforfatter Kjellesvik. De sirkulærsylindriske flatene som er brukt i beregningene vises i blått og rødt, og den faktiske skredflaten i grønt. Dette illustrerer at de beregnede flatene avviker i både form og lokasjon fra den faktiske skredflaten, hevder Kjellesvik. Skjermbilde: Gjerdrum-rapporten

Når vi ser nærmere på snittene som presenteres, kan man også vurdere kvaliteten av prognosene for bruddflater, siden både beregningsflatene og den faktiske skredflaten er tegnet inn. Vi ser da for alle snittene at ingen av de beregnede snittflatene er i nærheten av det faktiske skredet. Konklusjonen må da bli at beregningene ikke har vært i nærheten av å gi realistiske prognoser.

Konsekvensen er da at når (a) utvalgets modell ikke korrekt representerer geologien i området, (b) det er brukt feil parametre i beregningene og (c) prognosene ikke er realistiske, har beregningene ingen verdi. Utvalget har derfor ikke grunnlag for sine konklusjoner, og vi må erkjenne at deres arbeid ikke på noen måte har bidratt til å forklare årsakssammenhengene bak skredet.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå