Innlegget er et tilsvar til Lars Edward Rygg Kjellesviks kritikk av Multiconsults arbeid med fjorårets kvikkleire-skred på Gjerdrum.
Multiconsult er opptatt av gode faglige og vitenskapelig funderte diskusjoner og setter stor pris på tilbakemeldinger, også de kritiske.
Men skal man som kritiker da bli tatt alvorlig, er det et minimumskrav at kritikk som rettes mot metodikk eller utført arbeid har rot i en grunnleggende forståelse av problemstillingene som håndteres og kan skille meninger (for egen vinnings skyld?) fra vitenskapelige fakta.
For det første vil vi understreke at arbeidsmetodikken som utfordres i denne sammenhengen ikke er Multiconsults arbeidsmetodikk, men en internasjonalt bredt anerkjent og etablert praksis som er vitenskapelig dokumentert og forankret i både akademiske miljøer, myndighetsfunksjoner og hos praktiske utøvere av faget gjennom årtier.
Liten gruppe kritikere
De siste årene har en liten gruppe markert seg som kritikere av etablert geoteknisk teori og praksis knyttet til kvikkleireproblematikk. Kritikken er kanalisert gjennom media i et utall retninger, stort sett uten faglig grunnlag og har blitt tilbakesatt gang på gang.
Det er påfallende hvordan kritikerne har valgt media som sin kommunikasjonsplattform, og ikke gått i dialog direkte med de aktuelle fagmiljøene, når de mener å ha så vital kunnskap som fagmiljøene ikke besitter.
Enda mer påfallende blir dette da to av disse personene gjennom sitt firma har brukt masse tid og energi de siste fem årene på å prøve å få en fot innenfor hos aktørene i bransjen med sine teorier med tanke på salg av sitt eget produkt. Når det viser seg vanskelig å nå fram, velger altså de samme personene å skifte taktikk og går rett i strupen på et samlet fagmiljø og etablert praksis i Canada, Sverige og Norge (de landene med sammenlignbare forhold med hensyn på kvikkleire).
Tiår med forskning
Etablert og omforent praksis er basert på tiår med forskning på tematikken. I skrivende stund sitter vi med en bok på pulten "Landslides in sensitive Clays | From research to implementation" (Springer 2017) som sammenstiller siste års forskning og utvikling på kvikkleirefronten. Om lag 136 fagpersoner fra universiteter, forskningsmiljøer, myndigheter, faginstanser og rådgivende ingeniører har bidratt til artiklene i denne boka og danner utgangspunktet for "state-of the-art"-metodikken som er lagt til grunn for håndtering av kvikkleireskredproblematikk i disse landene.
Vi er selvsagt åpne for at alle brikker ikke er lagt i kompleksiteten omkring forståelsen av - og metoder for håndtering av kvikkleireskred. Men når man leser kritikken som framkommer fra det nevnte miljøet, framstår det som om vi snakker om to ulike verdensanskuelser og tolkning av utsagn ut av sin kontekst til inntekt for egne meninger. Kronikken i TU får stå som et eksempel på dette.
Man kan bare slutte at dette kan tilbakeføres til en manglende interesse for å sette seg inn i geotekniske forhold. Hadde kritikerne gjort det, kunne kritikken kanskje blitt konstruktiv, men slik det kommer fram er det skudd i øst og i vest uten reelle forslag til alternative løsninger.
EU-rapport: Mer energi må flyte over grensene
Alternativ fysisk forståelse?
Uten at det framgår klart, kan det framstå som om løsningen er å erstatte faglig innsikt, erfaring og forståelse for kvartærgeologi, løsmassesammensetning og -egenskaper, materialforståelse, fasthetslære og bruddmekanismer med en alternativ fysisk forståelse av jord og matematiske og statistiske algoritmer i en black-box-modell (modell/analyser som kan kjøres uten brukerpåvirkning) hvis analyser tilsynelatende framkommer med resultater av ypperste kvalitet uten at det er behov for en grunnleggende ingeniørmessig forståelse i styringen av input-data, beregninger og resultater.
Dessverre så tror vi dette, forsiktig sagt, er en farlig teoretisk øvelse og vi må fortsatt erkjenne at det nok er slik at "shit-in" betyr "shit-out" i denne sammenhengen
Og dette er kanskje kjernen i saken; manglende vilje til å sette seg inn i fagfeltet, og heller et ønske om å promotere seg selv og sitt produkt i media.
Hva har fagmiljøet gått glipp av?
Men vi ønsker å bli bedre og håper at Kjellesvik og hans med-kritikerne har mer innhold bak sine tanker enn det som kommer fram gjennom de mange media-innslagene. Vi skal gjerne opplyse kritikerne om serien med geotekniske vurderinger og faktiske forhold som ligger bak de punktene de tar opp i strømmen av kritiske innlegg. Men vi ønsker ikke å føre en punkt-for-punkt-diskusjon om elementene i våre vurderinger i media.
Vi ønsker å utvikle oss og er svært interessert i hva kritikerne mener å ha forstått som et samlet internasjonalt fagmiljø har gått glipp av. Vi ønsker derfor å invitere de til å dele sine tanker med oss gjennom direkte kontakt, og ikke gjennom media slik de har for vane. Det er ikke rett kanal for faglige diskusjoner.
Disse strekningene får ny asfalt
