Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det trengs mer ambisjoner og anstrengelser fra medlemslandene for å nå klima- og energimålene, skriver kommisjonen i sin årlige statusrapport for klima og energi.
Rapporten peker på en rekke fremskritt. Avhengigheten av russisk fossil energi har gått drastisk ned. Andelen fornybar energi i energiforsyningen går opp i nesten alle land. Investeringene i ren energi og relatert infrastruktur øker – og ventes å øke enda raskere.
EU-kommisjonen mener selv at unionen er på god vei til å nå klimamålet sitt for 2030.
Samlet sett sank utslippene i EU med 2,5 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. Utslippene er 37,2 prosent lavere enn i 1990. Dermed gjenstår «kun» 17,8 prosentpoeng utslippskutt frem mot 2030, der målet er 55 prosent utslippskutt.
Stort gap
En stor utfordring er det som kalles innsatsfordelingen. Det er landenes felles ramme for utslippskutt i transport, bygninger, landbruk, avfall og annen småskala forbrenning som ikke ligger i kraftsektoren eller den tunge industrien.
Her viser medlemslandenes egne framskrivinger at kuttene bare er på vei ned til 38 prosent i 2030, mens kravet er 40 prosent. Det betyr et gap på rundt 50 millioner tonn CO2 om må tettes. Det tilsvarer omtrent Norges årlige utslipp.
Dersom ny, planlagt politikk ikke innføres, kan EU havne hele 9 prosentpoeng bak målet innenfor innsatsfordelingen.
Kommisjonens vurdering er tydelig: «Mer ambisjon og innsats trengs fra medlemslandene, særlig på energieffektivisering.»
Kutt stagnerer
Det butter særlig i to sektorer. Blant dem er oppvarming og nedkjøling av bygg, samt transport. Det kreves en langt raskere innfasing av elbiler og/eller biodrivstoff, flere varmepumper og mer fjernvarme frem mot 2030, konkluderer kommisjonen.
Et viktig virkemiddel i å akselerere denne overgangen er innføringen av EUs nye kvotesystem for nettopp oppvarming og transport: ETS 2.
Kvotesystemet har som målsetning å redusere utslippene innenfor disse sektorene med 42 prosent innen 2030, og skulle etter planen innføres fra 2027 av.
Utsetter nytt kvotesystem
Men i forhandlingene om EUs klimamål for 2035 og 2040 fikk bensinglade land som Polen og Italia gjennomslag for å utsette innføringen av ETS 2 til 2028. I tillegg har kommisjonen lovet en sterk prisstyring for å myke opp overgangen til det nye systemet.
Dermed er det uklart hvor store bidrag ETS 2 – i den reviderte og «slappere» utgaven – vil gi for å sikre oppnåelse av 2030-målet.
Dette setter kommisjonen i en vanskelig situasjon. I EU-kommisjonens ferske fremdriftsrapport for klimapolitikk for 2025 står det eksplisitt: «Utslipp fra transport gikk opp, og de fra bygninger forblir relativt stabile, hvilket understreker viktigheten av det kommende ETS 2-regelverket for å fremskynde fremdriften i disse sektorene».
Eva Hrnicova, som er talsperson for miljø i kommisjonen, sier utsettelsen skyldes at de ønsker at innfasingen skal foregå uten større problemer.
– Vi utsetter den i ett år, men målet forblir det samme. Det vi endrer, er prosessen, sier hun.
Ingen konsekvensanalyse
Klimakommissær Wopke Hoekstra begrunnet utsettelsen av sitt eget kvotesystem på denne måten etter miljørådsmøtet der enigheten om EUs klimamål for 2040 ble nådd:
– I hjertet av dette er at klima, konkurransekraft og uavhengighet må gå hånd i hånd. Alle tre er essensielle. Det må være alle, og ikke én på bekostning av de andre. Klimahandling ser vi med 90-prosentsmålet, som gir forutsigbarhet. Konkurransekraft fordi vi må se at klimapolitikken lønner seg for bedriftene våre. Og uavhengighet fordi vi må redusere avhengigheten til tvilsomme regimer.
Samtidig måtte han erkjenne at det ikke har blitt gjort noen konsekvensanalyse for effekten av utsettelsen av ETS 2. Han mener likevel effekten vil bli «svært begrenset».
Droneovervåkning på flyplasser: – Vi er nødt til å ta dette mer på alvor
