Equinors satsing og tap i USA viser at selskapet har for mange penger og for stor handlefrihet

Oljeselskapets feilsatsing og store tap i USA viser at det har hatt for mange penger og for stor handlefrihet. Dette kan den norske stat som hovedaksjonær gjøre noe med, ved å ta større utbytte og ved å begrense selskapets handlefrihet.

I motsetning til Statkraft der staten tar om lag 70 prosent av driftsresultatet i utbytte, har Equinor (tidligere Statoil) siden privatiseringen og børsnoteringen i 2001 utbetalt et forholdsvis betydelig lavere utbytte til eierne, der den norske stat står for to tredjedeler. I stedet har Statoil/Equinor fått store ressurser og frie hender til å investere, først og fremst i utlandet.

Statoil/Equinor 2001–19 – inntjening, utbytte og investeringer

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

I perioden 2001–18 har selskapet ifølge sine årsrapporter hatt en inntjening på 1826 milliarder kroner (målt i løpende kroner), hvorav 43 milliarder i utlandet. I samme tidsrom har selskapet investert 1448 milliarder kroner i undersøkelse og produksjon, hvorav 659 milliarder kroner i Norge og 789 milliarder kroner i utlandet.

Til sammen har selskapet gjennom 23 av disse årene betalt 351 milliarder kroner i utbytte, hvorav to tredjedeler, 235 milliarder kroner til den norske stat.

Summa summarum: gjennom nesten tjue år har Equinor (ex Statoil) betalt i utbytte til den norske stat knapt mer enn hva selskapet har tapt på satsingen på land i USA, kanskje 220 milliarder kroner.

98 prosent av fortjenesten er på norsk sokkel

Equinor har vært et lønnsomt selskap. Nesten to trillioner netto før skatt har vært tjent inn siden 2001. Men: 97,6 prosent av pengene er tjent inn på norsk sokkel. Utenfor Norge har selskapet også hatt prosjekter med god inntjening, men her har selskapet valgt å investere enda mer, slik at utenlandsvirksomhetens netto bidrag til konsernet hittil er ganske beskjedent.

Risikoen for villfarelser i utlandet tilsier varsomhet overfor Equinor

Dersom Equinor hadde unnlatt å investere på land i USA, ville et reelt alternativ ha vært å utbetale beløpet i utbytte til eierne. Staten eier 67 prosent og ville satt sine penger i oljefondet. Med oljefondets årlige avkastning ville Norge da ha vært 900 milliarder kroner rikere. Fra oljefondet tar politikerne rundt 3 prosent hvert år; om lag 30 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet hvert år. En plassering av hele beløpet i Fondet ville ha forutsatt et helstatlig eierskap i Equinor, i likhet med Statkraft. Da kunne vi ha fått 45 milliarder kroner ekstra.

Dessverre viser erfaringene at satsingen utenlands i regi av Equinor (ex Statoil) ikke har vært udelt vellykket. Derimot har opplegget med statens direkte økonomiske engasjement, Petoro/SDØE, vist seg vellykket. Med eierskap i flere felt betaler staten en fastsatt andel av investeringene og mottar en tilsvarende andel av brutto inntekter.

SDØE nesten ti ganger økonomisk viktigere enn Equinor

Fra ordningen kom i gang i 1985 fram til 2019 har SDØE gitt staten et overskudd på nærmere 2800 milliarder kroner, statens nest viktigste inntektskilde fra oljen, etter skatter og avgifter. Til sammenligning har utbyttet fra Statoil/Equinor i samme tidsrom vært 326 milliarder kroner. I «magre» år med lave priser er Petoro/SDØE den norske stats viktigste kilde til olje- og gassinntekter.

Statens antatte petroleumsinntekter 2020–21 (milliarder kroner)

(Kilde: Nasjonalbudsjettet 2021)

Robuste inntekter tilsier å styrke Petoro/SDØE i kommende utdeling av rettigheter på sokkelen, gjerne samordnet med større andeler for mindre og mellomstore oljeselskap. Risikoen for villfarelser i utlandet tilsier varsomhet overfor Equinor.

I ettertid kan det være på sin plass å kaste et kritisk lys på beslutningen om å delprivatisere og børsnotere Statoil. Det helstatlige Statoil hadde tyngdepunktet på norsk sokkel og departementet hadde høve til å gripe inn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

Børsnoteringen var i stort monn begrunnet med et antatt behov for å gå utenlands, det ble hevdet blant annet av Statoil at norsk sokkel var i ferd med å tømmes. I stedet kom et sterkt oppsving. Det pågår fortsatt.

Les også

Knut Sunde og Norsk Industri må sette seg inn i hvordan oljeindustrien fungerer

Passiv stat og maktesløse småaksjonærer

Det delprivatiserte Equinor er på mange måter selvstyrende. Det har investert mer i utlandet enn på norsk sokkel. Den dominerende eieren, staten, er passiv. De små private aksjonærene er ganske maktesløse. Ledelsen får skalte og valte, inntil det går galt.

Tapet i USA kan motsvare over 40 prosent av selskapets egenkapital. Dessverre kan det være en risiko for flere lik i lasten. Selskapets norske virksomhet har aldri utvist tap.

Fordi utviklingen i markeder og teknologi skjer internasjonalt, er det fornuftig at et stort oljeselskap er aktivt på flere arenaer, men ikke nødvendigvis på alle. Statoil/Equinor har i flere år vært en ledende operatør i oljevirksomhet til havs. Her har selskapet erfaring og spisskompetanse. Historien har vist at dette ikke så lett lar seg anvende på landbasert oljevirksomhet i USA.

På et tidspunkt var selskapet engasjert i nesten 40 land. Dette kan tyde på selskapets ambisjoner overgikk kompetansen i et omskiftelig marked, men ble godtatt av selskapets styre, mot forbehold fra de ansatte. Spørsmålet er enkelt: Hvem foreslo investeringen? Når? På hvilket grunnlag? Etter råd fra hvem? Hvordan var oppfølgingen og kvalitetssikringen?

Statsråden fikk spørsmål om å bidra til at Stortinget og offentligheten får mest mulig innsyn i disse beslutningsprosessene, herunder eksterne konsulenters rolle. Svaret var at styret og den daglige ledelsen har ansvaret for forretningsmessige beslutninger og fordi statens eierskap utøves i tråd med selskapsrettens prinsipp om likebehandling av aksjeeiere, har ikke staten som eier krav på mer informasjon enn andre aksjeeiere. Statsråden uttalte også at OED har ikke tilgang til Equinors informasjonsunderlag i forbindelse med investeringsbeslutninger, verken på investeringstidspunktet eller i ettertid.

Hovedaksjonæren har ikke finlest årsrapportene

Politisk kan svaret tolkes som en ansvarsfraskrivelse; hovedeieren skal ikke tillegges noe ansvar for Norgeshistoriens kanskje største industriskandale. Statsråden registrerte skandalen, men utviste liten interesse for bakgrunnen og årsakene. Hovedaksjonæren hevder intet å vite, har intet villet vite, og har derfor intet spurt. Det er også påfallende at hovedaksjonæren i årevis ikke har finlest årsrapportene. Det kunne Dagens Næringsliv gjøre (og en forsker år tilbake) og fortelle statsråden om tapet.

Tillitsvalgte og de ansattes styremedlemmer har i årevis vært bekymret, likeledes banker, men dette har kanskje gått hovedaksjonæren hus forbi. Statsråden hevder at staten som aksjonær ikke kan kreve en særskilt tilgang til informasjon fra Equinor; hun overser at staten som største aksjonær kan gå i spissen for alle aksjonærene og kreve mer nøyaktige opplysninger, også om intern saksbehandling når store problemer kommer til syne, som i dette tilfellet. I denne saken har statsråden ikke vist seg påfallende kompetent.

Noen uker senere kom Riksrevisjonens rapport om Olje- og energidepartementets opptreden i denne saken. På en høflig måte motsier Riksrevisjonen statsråd Bru. Budskapet er at OED ikke har vært tilstrekkelig pågående overfor Equinor.

Under henvisning til utenlandsinvesteringenes omfang og kompleksitet mener Riksrevisjonen at staten som en strategisk viktig eier burde ha bedt om informasjon som ville tillate egne vurderinger av selskapets avkastning på investeringer i utlandet. Riksrevisjonen påpeker at OED ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over Equinors virksomhet, blant annet fordi informasjonen i selskapets årsrapporter er kompleks og vanskelig tilgjengelig, hvilket reiser spørsmålet om selskapet i sine årsrapporter søker å tildekke saksforhold for å hemme utenforståendes mulighet til å vurdere lønnsomheten av investeringene i utlandet.

Les også

Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt

Følger ikke opp påbud

Equinor har i årevis unnlatt å følge Finanstilsynets påbud om mer detaljert rapportering, med støtte fra OED. Departementet har ikke tatt i bruk sterkere virkemidler for å utfordre selskapet på rutiner og innhold i offentlig rapportering.

Som majoritetseier bør staten umiddelbart sørge for at Riksrevisjonens kritikk tas til etterretning. Selvsagt bør årsrapportene være lett forståelig og klart beskrive vanskelige og pinlige saksforhold. Like selvsagt bør hovedaksjonæren på vegne av alle aksjonærene kreve detaljerte analyser av lønnsomheten i selskapets investeringer, som følges opp, fortrinnsvis i regelmessige meldinger til Stortinget. Det bør stilles klare krav til departementet og Equinor om åpenhet.

Tapet i USA viser at Equinors styre ikke har vært kompetent, i ethvert fall ikke i denne saken. Derfor bør det skiftes ut

Tapet i USA viser at Equinors styre ikke har vært kompetent, i ethvert fall ikke i denne saken. Derfor bør det skiftes ut, fortrinnsvis med kvinner og menn med erfaring fra virksomheten og med forståelse for prisrisikoen i oljemarkedet. De bør også ha lojalitet overfor eierinteressene, ikke ledelsen i det selskapet som de skal styre, hvilket ville tillate et langt høyere utbytte til eierne og tilsvarende færre penger til risikofylte prosjekter i utlandet.

Dersom regjeringen skulle velge å unnlate å gripe inn overfor Equinor, vil saken kunne gi ammunisjon til opposisjonen foran høstens stortingsvalg. Som Riksrevisjonen påpeker, vil sterke virkemidler kanskje bli nødvendige.

Les også

66 tunneler oppfyller ikke minstekravene til sikkerhet