KOMMENTAR: Moms på elbiler

Elbilandelen er altfor lav til å innføre moms nå. Men vi trenger avgifter som fremmer teknologisk utvikling

Kan det tenkes at pris er en dårlig målestokk for hvilke elbiler som bør ilegges avgifter?

Elbil er fortsatt i stor grad et byfenomen, og særlig et Oslo-fenomen, skriver artikkelforfatteren.
Elbil er fortsatt i stor grad et byfenomen, og særlig et Oslo-fenomen, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Bigandt.com/Colourbox.com)

Kan det tenkes at pris er en dårlig målestokk for hvilke elbiler som bør ilegges avgifter?

Nå er det på tide med merverdiavgift for elbiler som koster over 600.000 kroner, foreslår Ap. Partiet vil ha moms på elbiler neste år for den delen av kjøpesummen som overstiger grensen. En bil til 700.000 kroner vil dermed koste 725.000 kroner i stedet, hvis du kjøper den som privatkunde.

Det er ingen grunn til å synes synd på de som kjøper dyre elbiler, de har råd til å betale mer. Men hvorfor skal vi i så fall ikke ha høyere momssats på de dyreste båtene, og momsfrie joller uten motor? 

Les også

Pris er ikke beste kriterium

For elbiler er pris et dårlig kriterium for å ilegge avgifter. Tesla ligger i all hovedsak langt foran de andre i kampen om å ha de mest energieffektive bilene. Forbruket er lavere enn hos de fleste konkurrentene. Er det ikke bedre at bilen er effektiv, enn at den er billig? 

Avgiftssystemet må belønne energieffektive løsninger og legge til rette for bruk av ny og bedre teknologi. Den teknologien kan være dyr, og vi kjenner den kanskje ikke en gang i dag. Å avgiftsbelegge løsninger som er dyrere og bedre enn andre, er kanskje ikke det beste stedet å starte.

Skal vi innføre elbilavgifter nå, er det kanskje også mer i tråd med det eksisterende avgiftssystemet at elbilene får en vektavgift, slik det er for fossildrevne biler. Bakgrunnen for at vekt har spilt en stor rolle, er at det har hatt en relativt god sammenheng med hvor miljøvennlige bilene har vært. Det er en upresis, men enkel målestokk.

Norsk avgiftspolitikk avgjør ikke om Tesla eller Renault blir neste års elbilvinner i Europa eller verden. Men Norge har som ambisjon at vi om få år bare skal selge nye biler med nullutslipp. I dag er det ikke mulig å lovfeste dette målet innenfor EU og EØS. Ambisjonen må oppfylles ved hjelp av økonomiske virkemidler. 

Skal vi tro en undersøkelse som ABC Nyheter presenterte sist helg, er målet om bare å selge nullutslippsbiler akkurat nå helt urealistisk. Selv om vi står foran et år hvor det vil komme en rekke nye elbilmodeller, vil 60 prosent av de som skal kjøpe bil i framtiden, vurdere en bensin-, diesel- eller hybrdidrevet bil. 

Gitt at dette også gjelder for de kjøperne som vurderer ny bil, og valget faktisk henger sammen med hva folk oppgir i undersøkelsen, er det en risiko for at elbilandelen inntil videre flater ut rundt 40 prosent. Paradokset er at det er best i verden, og langt fra godt nok. 

Elbil er et storbyfenomen

Statistikken viser at elbil i stor grad fortsatt er et storbyfenomen. Mens elbilandelen ved nyttår lå på drøyt 12 prosent i Oslo og Hordaland, var den under 4 prosent i Møre og Romsdal og marginalt bedre i Telemark, ifølge Norsk elbilforening. 70 prosent av innbyggerne i Telemark bor i Grenland, 

Infrastrukturen henger allerede etter utviklingen. Antallet biler per ladepunkt har økt med 60 prosent de siste årene. Som kollega Marius Valle påpekte i denne analysen i sommer, er det infrastrukturen og ikke bilkvaliteten som kan være det største hinderet for elbilene framover. 

Les også

Mange er engasjert

Diskusjonen om avgifter har også gått blant brukerne av TU.no. Simen1 oppsummerer det blant annet slik:

  • Moms: Ja takk, men det må innføres i mange små trinn etter en forhåndsannonsert plan.
  • Kjøring i kollektivfelt: Endres fra at elbiler får lov, til at biler med 3+ personer får lov.
  • Utslippsavgifter: Proporsjonalt med direkte utslipp.
  • Ekstra strømavgift for elbiler: Nei takk, meningsløst og praktisk umulig å gjennomføre!

– Gradvis normalisering av avgifter på elbiler, mens dagens trykk på bensin og dieselbiler i stor grad opprettholdes. Da vil man kunne få bærekraftig bruk av elbiler i årene som kommer, kommenterer brukeren Del.

Mulige kriterier for avgifter på elbil

Elbilene kan ikke være unntatt moms til evig tid. Men vi trenger en forutsigbar avgiftspolitikk som fremmer de energieffektive løsningene, ikke innfall.

Kan et bedre alternativ enn moms på dyre elbiler være å innføre moms på elbiler samtidig som CO2-avgiften økes omtrent tilsvarende? Det vil sørge for at prisforskjellen mellom elbil og fossildrevet bil forblir omtrent den samme. Det må være langt dyrere å kjøpe en bil som forurenser i drift, enn en som ikke gjør det.

Om elbilandelen skal gå opp til 50 prosent av bilparken i løpet av de neste årene, trenger vi uansett et helt annet nivå på elbilsalget, enn det vi har nå. I mars jublet politikere i Oslo og Bergen for en elbilandel på over 70 prosent – mye takket være Teslas distribusjonskalender. Siden har elbilfeberen avtatt, det viser salgsstatistikken. Likevel: 2019 blir det beste elbilåret i Norge noen gang.

Det blir svært spennende å se hvordan utviklingen blir i 2020. En rekke nye modeller som mange kjøpere har ventet lenge på, bør gi et betydelig løft i salget. 

Elbil viktig del av løsningen for klimaavtalen

Skal Norge oppfylle internasjonale klimaforpliktelser, krever det dramatisk reduksjon i utslippene innen samferdselssektoren. Elbil må være en sentral del av den løsningen.  

Da kan det bli helt feil å gjøre det mindre attraktivt å kjøpe elbil ved å gjøre dem dyrere – samtidig som en stor andel av bilkjøpere er skeptiske til å kjøpe elbil i utgangspunktet. Vi risikerer en avgiftspolitikk etter innfallsmetoden; skiftende fra år til år og uten forankring i faktiske fordeler og ulemper ved de ulike biltypene.

Les også

Kommentarer (47)

Kommentarer (47)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå