I en rykende fersk oppdatering fra DNV GL kommer det fram at nøyaktig 100 skip seiler på LNG som primærdrivstoff. Rundt halvparten er norske, og det var også her teknologiutviklingen startet.
Totalt 101 er under bestilling eller bygging med levering innen 2020. Da forsvinner det norske LNG-hegemoniet, for LNG blitt mer og mer attraktivt også andre steder i verden.
Men for at utslippene fra skipsfarten skal reduseres nok til å oppfylle klimamålene, må det bli langt flere som går over til gass, ifølge DNV GL.
– Gapet må dekkes inn
Skipsfarten står for cirka 2,5 prosent av verdens klimagassutslipp. Fram mot 2050 er det ventet av verdensflåten vil vokse med 50 prosent.
Samtidig har Paris-avtalen satt som mål at verdens utslipp skal ned 50 prosent.
Ifølge DNV GL kan flåten økes og utslippene nesten holdes på dagens nivå om all tilgjengelig teknologi, nye og bedre skrog, bedre ruteplanlegging og driftsoptimalisering tas i bruk.
Men det store spriket ned til 50 prosent reduksjon innen 2050, må tas på andre måter.
– Gapet til 50 prosent lavere utslipp må dekkes med alternative drivstoff og ulike kombinasjoner av dem, sa Bjørn Johan Vartdal, programdirektør for forskning og utvikling under en topplederdebatt i regi av Grønt kystfartsprogram (GKP) i Oslo i forrige uke.
- Full krise ved verftet: Forsvarets største skip ligger fortsatt i Sør-Korea
Nye skip bør gå på gass
Vartdal påpekte at det i første omgang må bygges nye skip som benytter flytende naturgass (LNG), i tillegg til å ta i bruk andre og mer miljøvennlige drivstofftyper som petroleumsgasser (LPG), CO2-nøyral biodrivstoff, batteri og hydrogen.
Batterier er best egnet for blant annet korte fergestrekninger, men også etter hvert i hurtiggående skip i urbane strøk.
Grønt kystfartsprogram (GKP) er etablert med deltakere fra alle deler av maritim næring, inkludert myndigheter. Den tette kontakten og dialogen får æren for at Norge har ligget i front på utvikling av mer miljøvennlige skipsfartsløsninger.
GKP skal bidra til at forspranget beholdes og skape arbeidsplasser, øke eksport og konkurransekraft.
- Industriaktører reagerer med vantro: Bestiller nye Kystvakt-skip basert på gammelt design
Vegvesen viser vei til sjøs
Hydrogen er foreløpig ikke brukt i skip, men Norge og Statens vegvesen er pådriver i utviklingen av verdens første hydrogendrevne ferge.
Dette er det foreløpig siste eksempelet på de tette forholdene mellom næring og myndigheter.
Under topplederdebatten ble det påpekt – ikke uten en viss ironi – at Vegvesenet har vært den største drivkraften til å skaffe Norge et forsprang på miljøvennlige fartøy.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen viste til at de på midten av 90-tallet fikk i gang satsingen på LNG til skip ved å bestille Glutra, som kom i drift i 2000.
I 2009 ble frøet sådd for å invitere rederier og verft med på å utvikle en nullutslippsferge. Arbeidet begynte i 2011 og i 2015 ble batterifergen Ampere satt i drift. Høsten 2016 kom statsbudsjettet for 2017 – der Vegvesenet hadde fått gjennomslag for å sette i gang et utviklingsløp for verdens første ferge med brenselcelle og hydrogendrift.
Batteri og bio
I overskuelig framtid er hydrogen lite aktuelt for havgående skip. Framstilling av hydrogen med elektrolyse er kostbart og fra naturgass må CO2-problemet håndteres.
Brenselceller for skip er ikke helt moden teknologi ennå og lagring av hydrogen er utfordrende.
Batteriteknologien tilsier også at den er beste egnet for lette fartøy på korte avstander. Men i kombinasjon med andre typer drivstoff og land- og ladestrøm, kan batterier være med på å redusere drivstoffbruk for svært mange skipstyper.
Biodiesel er også egnet for skip, så sant motorer er forberedt og drivstoffet er framstilt av tredjegenerasjon biologisk materiale. Biogass er klimanøytralt, og LNG-distribusjonsnettet kan benyttes.
- Batterier til elferger: Miljøbelastningen er spart inn etter 1,4 måneder
Høna og egget
Motstanden mot LNG som maritimt drivstoff har vært preget av «rekkeviddeangst» – eller «tilgjengelighetsproblem».
Rederier tør ikke å bestille gassmotorer før de vet at det er mulig å bunkre LNG.
For norske ferger og offshoreskip, som har vært først ute, er tilgjengelighet sikret ved hjelp av tankvogner. Gass fraktes på vogntog til enhver havn med veiforbindelse.
Nå er heller ikke det noen krav. I løpet av våren vil to nybygde bunkringsfartøy for LNG tas i bruk. Skangass i Norge og Shell i Nederland får begge levert spesialbygde LNG-bunkringsskip.
- Kapteinen tok med ny ferge på testtur i ekstremværet «Urd»: – Gikk over all forventning
Utvider kapasitet
Et nytt norsk selskap, Cryo Shipping, har meldt seg på banen og vil satse på å være et rent LNG-bunkringsselskap. I første omgang kan det være snakk om å bygge om et eksisterende forsyningsskip, plassere to 1000 kubikkmeter isolerte tanker på dekk og sette inn kjøleaggregat og utstyr for bunkring.
Administrerende direktør Eilef Stange i Shell-eide Gasnor tror det er plass til Cryo Shipping i markedet.
– Det norske markedet er for lite, men både vi og Skangass vil dekke hele Nord-Europa, sier Stange til TU.
Shell skal ha Rotterdam som base for sitt bunkringsfartøy med kapasitet på 6.500 m3. Skangass-fartøyet «Coralius» er litt mindre, 5.800 m3 kapasitet, og skal ha Göteborg som base.
Cryo Shipping har utarbeidet design for et nybygd bunkringsfartøy, men opplyser ikke detaljer om fartøyet.
- Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner: Hurtigruten velger bort internasjonal standard
Cruise-bunkring
Administrerende direktør Tor Arnesen i Norske Shell har stor tro på at LNG vil få større utbredelse.
– Bunkringskapasiteten blir stadig større og vi bygger ut flere terminaler der skip også kan bunkre. I Gibraltar bygger vi en terminal for bunkring av blant annet cruiseskip for Costa Cruises, sier Arnesen.
Miljøgevinsten er stor.
– For hvert cruiseskip av Costa-størrelse, sparer vi utslipp tilsvarende 30.000 biler. Kombinerer vi LNG med batterihybrid kan gevinsten være enda høyere, sier Arnesen.
Det er nå 11 cruiseskip med LNG-motor under bygging.
Miljømessig vil biogass slå enda bedre ut enn flytende naturgass og samme infrastruktur kan benyttes. I oktober i fjor leverte Gasnor sin første biogass til Norlines, opplyser Arnesen.
- Problemet foreløpig er tilgjengelighet på nok biogass, sier Shell-sjefen.
- Fra september kreves det i alle nye skip: Den norske løsningen er den eneste som er godkjent i USA
