KOMMENTAR: Norske teknologinyheter

Dette er blant de mest spennende norske maritime nyvinningene

Hydroglyder kalles det batteridrevne konseptfartøyet til Lift Ocean og Yinson. Slike kan erstatte 2.000 dieseldrevne arbeidsbåter som brukes bare i Singapore havn til en rekke oppdrag.
Hydroglyder kalles det batteridrevne konseptfartøyet til Lift Ocean og Yinson. Slike kan erstatte 2.000 dieseldrevne arbeidsbåter som brukes bare i Singapore havn til en rekke oppdrag. (Illustrasjon: Lift Ocean)

Vi er vant til at vår lille nasjon gjør det bra innen maritim sektor. Bortskjemte har vi blitt, vi som bare sitter og refererer til hva designere, akademiske miljøer, verft, rederier og utstyrsleverandører får til.

Så blaserte har vi blitt, at når verdens største elferge settes i drift mellom Horten og Moss, så tar vi det som en selvfølgelig løypemelding på veien til en enda mer spennende utvikling.

Mer effektivt design

Det er derfor på sin plass å stoppe opp litt, og trekke frem og berømme den norske innsatsen i maritim sektor. Den er betydelig. Bare ved å ta utgangspunkt i vår nyhetsstrøm på TU.no de siste ukene får vi en (ikke uttømmende) liste som inneholder både elektrifisering og skrogdesign. Fellesnevneren er at fremtiden fordrer mer energieffektiv fremdrift til sjøs. Uavhengig av hvilken energiform fartøyet bruker til fremdrift.

Dilemmaet til sjøs er velkjent. Når hastigheten øker, stiger forbruket kvadratisk. Grovt sett kan man si at når hastigheten dobles, vil forbruket firedoble seg. Dette i motsetning til biler på landeveien, der vind- og rullemotstand har langt mer beskjeden innvirkning ved økende hastighet.  

Luftpute og foil

Et eksempel på norsk maritim skaperkraft er en norsk patent fra 2002 som reduserer energibehovet fra hurtiggående fartøy med inntil 50 prosent. Selskapet heter SES-X Marine Technologies, som lager en luftlomme under et «ordinært» skrog. En vifte i baugpartiet blåser luft ned i lommen, som starter rett bak baugpartiet og går i hele skrogets lengde. Lommen fylles med luft og får fartøyet til å «flyte» på luftputen og minimerer fysisk skrogkontakt med vannet. Løsningen kan brukes på båter fra 20 fot og oppover. I første rekke jobbes det med å realisere designet for hurtiggående båter for persontransport.

Lift Ocean er et annet selskap som satser på effektive skrog. De har kastet seg på «bølgen» av hydrofoilsystemer. Løsningen løfter hele skroget opp fra sjøen, slik at kun hovedfoilen og en foil akter holder fartøyet oppe. Når fartøyet har nådd marsjhastighet, vil foilen sveve under vann som en flyvinge. Avansert digital styring vil til enhver tid optimalisere systemet. Lift har allerede fått med seg det globale energiselskapet Ynison som investor og kunde. Ynisons første mål er å bygge båter med systemet fra Lift Ocean som skal erstatte noen av deres mange dieseldrevne arbeidsbåter i Singapore havn. Målet er å redusere energiforbruket med 50 til 70 prosent. Fremdriften der skal være elektrisk. Prosjektet fremstår konkret og blir svært spennende å følge.

Nå også større skip

Også for havgående skip, der nullutslipp ligger langt frem, er det endringer på gang. Slik TU.no beskriver det for det 79,5 meter lange fiskefartøyet «Selvåg Senior». Skipsdesignselskapet Skipsteknisk i Ålesund endret tankdesignet om bord, slik at fartøyet kunne bygges kortere enn påtenkt. Energibærer ble byttet fra diesel til LNG. Resultatet blir at nybygget får en miljøgevinst på 42 prosent sammenlignet med tidligere design. 

Også til sjøs synes elektrifisering nå å være den hellige gral. Enten i form av batterielektrisk eller hydrogenelektrisk system. Til tross for at antallet hel- og hybridelektriske fartøy er få på verdensbasis, er 40 prosent av de registrerte elektrifiserte fartøyene operative i Norge, ifølge Maritime Battery Forum.

Og selv om det kan synes lang vei frem for elektrifisering til sjøs, skjer det betydelige initiativ her hjemme. Kraftselskapene BKK og Sogn- og Fjordane Energi åpnet sammen med Evoy verdens første lader for elbåt i mai. Og i verdensarvfjordene ved Geiranger er Green Fjords klare med elektrisk turistfrakt av inntil 12 passasjerer i sommer.

Fremtidens løsninger er norske

Det som imponerer mest ved eksemplene over, er at de er konkrete og at de bidrar med miljøgevinster på mange titalls prosent. Det skjer nå – og er ikke utelukkende planer for fremtiden.

Ikke minst viser vår lille oppsummering at Norge så visst er med i kampen om å skape fremtidens maritime løsninger. Noe som bidrar til både å skape et bedre klimaregnskap og bygger attraktiv industri for fremtiden. 

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå