Blueprinter satset på markedet for mellomdyre 3D-printere. Men markedet ble aldri så stort som de hadde satset på. (Bilde: Blueprinter)

3D-printere

Derfor har markedet for 3D-skrivere stupt bratt nedover

Blueprinter var blant dem som måtte gi opp.

  • Industri

To unge ingeniører, en profesjonell direktør, en rasende god idé til en 3D-skriver og et marked som økte helt hinsides. Det burde ha vært den perfekte oppskriften på en suksessbedrift.

Men danske Blueprinter var en av de bedriftene som måtte pakke sammen i forsøket på å bygge en billig 3D-skriver for ferdige produkter.

Det lot seg ikke gjøre, siden profesjonelle 3D-skrivere fremdeles koster godt i overkant av en million kroner, forteller en av direktørene.

Rammet hele bransjen

Skriveren fikk navnet Blueprinter, og markedet skulle være mindre og mellomstore bedrifter som ville prøve ut drømmen om egne 3D-utskrifter. De ville både kunne bygge prototyper og eksperimentere med å skrive ut små produktserier. Prisen var i utgangspunktet satt til 10.000 euro (74.000 kroner), og så satte de i gang.

Men 1. september 2016 gikk Blueprinter konkurs etter at investorene hadde snørt igjen pengesekken.

Nå snur vi historien litt på hodet, for dette skal ikke bare være en fortelling om hva som gikk galt hos Blueprinter. For det som rammet den bedriften har rammet hele bransjen, og avspeiler et marked som først nå er i ferd med å komme seg på beina.

Det forteller Niels Appel, som var den profesjonelle direktøren i Blueprinter. Oppgaven hans var å gjøre skriveren – som ble funnet opp av de to ingeniørene Anders Hartmann og Frederik Tjellesen – salgbar, og gjøre bedriften til en suksess.

Tre segmenter innen 3D-utskrifter

Markedet for 3D-utskrifter kan i dag deles inn i tre segmenter:

  • De profesjonelle skriverne, som koster flere millioner kroner, for eksempel metallskrivere.
  • Skrivere til prototyper og små serier, der skriverne kanskje koster fra 100.000 til drøyt en halv million.
  • Forbrukerprodukter, som koster helt ned til under 10.000 kr.

– Det virkelig store problemet er i det midterste segmentet, der også Blueprinter befant seg. Her er skriverne så dyre at man ganske enkelt ikke kjøper dem. På den andre siden er kvaliteten ikke så god at de kan brukes til produkter, forteller Niels Appel.

Derfor har det skjedd en utvikling hvor prototyper i dag blir skrevet ut på relativt billige skrivere. Selv skrivere til cirka 20.000 kroner kan levere noe som faktisk ser ganske bra ut:

– Og når skriveren ikke er dyrere enn det, er man også mer tilbøyelig til å akseptere at kvaliteten ikke er perfekt. For man vet jo at produktene ikke skal selges – de skal bare vises fram, sier han.

Materialer utgjør forskjellen

Problemet med skrivere i mellom­segmentet er ifølge Niels Appel at materialene ikke er gode nok til ferdige produkter. Det skyldes blant annet at det ikke er mulig å styre temperaturgradientene godt nok i selve prosessen, og at man derfor ikke kan garantere kvaliteten overfor kunden.

Det blir aller tydeligst når byggekammeret blir stort, siden det skal produseres så mange emner som mulig. I mange systemer blir byggematerialet varmet opp til litt under smeltepunktet før selve utskriftsprosessen settes i gang, og skriverhodet tar materialet helt opp til smeltepunktet.

Det må altså ikke være noen store variasjoner i temperaturen i omgivelsene før den helt korrekte temperaturen i skriverhodet påvirkes, og det vil gå ut over kvaliteten til det ferdige produktet.

– Dette problemet har man absolutt ikke i metallskrivere til for eksempel titan. Her smeltes metallet ved en bestemt temperatur, og det gjør ingenting fra eller til om omgivelsenes temperatur er pluss eller minus et par grader, sier Niels Appel.

Det var altså en utfordring at skriveren ikke kunne skrive i det materialet som det endelige produktet skulle produseres i. Blueprinter hadde blant annet et utviklingssamarbeid med en amerikansk bedrift som ikke kunne få skrevet ut sjampo­flasker så de lignet en sjampo­flaske – og slett ikke det lille hengselet som sitter i lokket til flasken. Her kunne man like godt ha kjøpt en billig skriver.

– Så mens de billige skriverne har flyttet inn i midtsegmentet og skriver ut prototyper, har skriverne i midtsegmentet ikke flyttet seg oppover og inn i produksjonssegmentet hvor det også finnes en aksept for høyere pris, forteller han.

Det var også en av årsakene til Blueprinters problemer; for da prisen steg til cirka 200.000 kroner, alt inkludert, ble prisen også så høy at det ikke bare var en liten post på budsjettet.

Det går bra for metallskrivere

Selv om markedet for 3D-skrivere fremdeles er størst i mellomsegmentet, er det også her produsentene lider som mest. Det har gitt seg utslag i stupende aksjekurser for så kjente produsenter som 3D Systems og Stratasys. I 2014 hadde prisen for 3D Systems steget til nesten 100 dollar per aksje, og i dag ligger den og vipper på litt over 10 dollar. En lignende utvikling kan sees hos Stratasys.

Men i den helt høye enden av 3D-skrivmarkedet er det en tydelig utvikling på gang innen metallskrivere. Selv om markedet ikke er stort – Niels Appel vurderer at det i 2016 ble solgt cirka 500 stykker på verdensbasis – er markedet interessant, siden de kan skrive ut ferdige produkter direkte.

Dette har det vært mange eksempler på, og sist hos Siemens, som 3D-printet alle skovlbladene til en gassturbin. Også en bedrift som Lego høster store fordeler ved å 3D-skrive støpeverktøy i metall og dermed oppnå bedre kjøling når Lego-klossene sprøytestøpes.

Utviklingen blant bedrifter viser også at nettopp metallutskrifter blir tatt svært seriøst. Store industribedrifter som BMW, General Electric og Michelin investerer for eksempel stort i metallutskrifter for å kunne bruke dem direkte i produksjonen.

Prototyp eller produksjon

Andre teknologier er også på gang, og HP er en joker som Niels Appel forventer seg mye av. Skriverkonsernet lanserte i fjor en 3D-modell ved navn Jet Fusion.

En del av teknologien kommer fra bedriftens 2D-skrivere, men i stedet for blekk sprøytes det ut et bindingsmateriale, og det får skrivermateria­let til bare å smelte der hvor bindingsmaterialet er sprøytet inn. Det gir mange muligheter for å endre materialenes egenskaper og for eksempel gjøre dem delvis elektriske.

Prisen for HPs skriver ligger på litt over 1,5 millioner kroner, så her er det også snakk om en skriver i det øvre segmentet.

HP er ifølge Niels Appel et godt eksempel på hvordan teknologi og nye materialer kan styrke 3D-skriverne. For de fleste vil en HP-skriver fremdeles være utenfor rekkevidde, og dermed kan man lett falle for fristelsen og kjøpe noe billigere:

– Men man kan ikke kjøpe en 3D-skriver til 50.000 kroner og tro at den også kan brukes til skriving av produkter som skal ha en høyere kvalitet og materialstandard enn det skriveren er i stand til å levere, sier Niels Appel.

Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)