.jpg)
– Idéen vår stammer opprinnelig fra Elens bestefar, Audun Haugs. Han var oppfinner og utviklet og patenterte en krummbar madrass. Han gikk bort i 2008, men hans arbeid ble grunnlaget for vår utvikling av en luftstyrt og vendbar madrass som kan forebygge liggesår, forteller Bjørn Lorentzen, daglig leder i gründerselskapet Tidewave.
Det var mens de fortsatt studerte endringsledelse på Universitetet i Stavanger (UiS), at Lorentzen, sammen med Elen Haugs Langvik og Nina Fagerheim Åmodt, startet arbeidet med å skape en vuggende madrass som forhindrer liggesår hos sengeliggende pasienter. Etter avlagt mastergrad i 2017, satset de for fullt. Nå er bedriften utvidet til fem ansatte som er presset inn på et lite kontor i UiS’ studentinkubator LevelUp. Nå er madrassen klar for utprøving.
– I september skal vi pilotteste madrassen på ti pasienter ved sykehjem rundt om i Rogaland, sier Lorentzen.
- Mulig konkurrent: Her testes den norske sykehussenga ikke engang helseministeren har fått se (TU Ekstra)
Fordel for pasient og pleier
Bryneheimen på Jæren er et av sykehjemmene som ønsker å teste madrassen. Liggesår, som skyldes nedsatt blodsirkulasjon i huden på grunn av langvarig trykk, oppstår ofte hos langtidspasienter. De er smertefulle, blir lett infiserte og krever mye ressurser. I dag må nattevaktene inn på soverommet flere ganger per natt for å snu pasienten manuelt. Hvis madrassen reduserer antallet tunge løft, kan dette bidra til at pleierne står lenger i jobben.
– Hvis madrassen gjør at pasienten slipper å bli vekket i løpet av natta, kan det også bety bedre søvnkvalitet. Jeg håper også at bevegelsene i madrassen vil motvirke stivhet i kropp og muskulatur, og forbedre lunge- og magefunksjon, sier Renate Iversen, avdelingsleder for 1. etasje på Bryneheimen.
Automatisk vugging
Tidewaves madrass fungerer ved at et fleksibelt «skjelett» under den myke madrassen som pasienten ligger på, krummes og dermed varsomt holder rundt pasienten. Graden av krumming kan tilpasses hver enkelt pasient, men vil ikke overstige 30 prosent.
Under krummeskjellettet ligger det tolv oppblåsbare celler som til sammen utgjør ni soner som styres individuelt. De ulike sonene fylles med luft av en kompressor der trykket ikke overstiger 0,2 bar.
Ettersom cellene vekselvis fylles og tømmes i løpet av natta, vugges pasienten fra side til side i senga. En runde fram og tilbake tar cirka en time. Det går såpass sakte for at pasienten ikke skal merke bevegelsen. Men den gradvise endringen av trykkbelastning på rygg og sete skal likevel bedre blodsirkulasjonen.
Inne i de oppblåsbare cellene er det sensorer som måler trykk, temperatur og fukt. De har også akselerometre som målre hvor mye madrassen krummes og vendes.
Madrassen skal kunne brukes i alle typer senger, også i brukerens private seng hjemme.
- Pumps and Pipes: I løpet av ett år fant de åtte konkrete eksempler på hvordan oljeteknologi kan løse problemer i helsesektoren (TU Ekstra)
Fikk romfarts-støtte
Tidewave har fått støtte fra flere hold i utviklingen av madrassen, blant annet Innovasjon Norge, Norway Pumps & Pipes og Forskningsrådet.
De har også fått i underkant av 400.000 kroner gjennom ESAs program: Technology Transfer Programme.
Validé, som er såpass nære naboer til Tidewave at de deler samme kaffeautomat, har vært ESAs offisielle partner for teknologioverføring siden 2014. Ifølge kommunikasjonsleder Hilde Garlid, hjelper Validé bedrifter med å identifisere teknologibehov, og deretter lete etter romteknologi som kan dekke dette behovet.
Utenom Tidewave, har også Jotne, Prototech, KVS Tehnology og ARCT fått slik støtte.
.jpg)
Romfartsteknologien fra ESA som Tidewave bruker, er liten i størrelse. Den får lett plass mellom tommel og pekefinger. Det er et piezoelektrisk element og en forsterker som opprinnelig ble brukt til å måle lavfrekvente vibrasjoner i rommet, blant annet for stabilisering av bom til solseil og til å korrigere kromatisk avvik i romteleskop.
– Vi bruker det piezoelektriske elementet i krummecellene. Det inneholder silikonkrystaller som skaper elektriske ladninger når cellene utsettes for strekk og kompresjon. En forsterker måler ladningen, og omsetter den til lesbare data som viser oss hvor mye madrassen er krummet, forteller teknisk sjef Andreas Smith.
Dataene som disse sensorene samler inn under uttestingen, skal danne grunnlaget for kommende algoritmer.
– Det er egentlig litt tilfeldig at vi bruker noe som ble laget for bruk i verdensrommet, men artig, legger produktansvarlig Arvid Bjerre til.
- NMR Spektroskopi: Disse maskinene har potensial til å revolusjonere helsen din (TU Ekstra)
Salgsstart i 2019
Nå jobbes det med å få patentet på madrassen godkjent. Etter at madrassen er testet ut, skal resultatene evalueres og produktet sertifiseres.
.jpg)
– Vi forventer å kunne selge de første madrassene i slutten av 2019, sier Lorentzen.
Utenom sykehjem, regner Lorentzen med at det finnes et stort marked for hjemmeboende med hjemmesykepleie, og funksjonshemmede.
– Det er mange foreldre til barn med ulike diagnoser, som må stå opp flere ganger om natta for å snu på barna. Vår modell er skalerbar, så madrassen kan enkelt forminskes til barnestørrelse, sier Lorentzen.
Det gjenstår en del designmessig finpuss før Tidewave-gjengen sier seg fornøyd, blant annet vil de forminske komponentene ytterligere. Madrassen, inkludert sensorer, må også tåle røff behandling både i form av støt og fukt. Derfor vil madrassen bli kledd med et støt- og sprutsikkert inkontinenstrekk.
- Oslo universitetssykehus: Vil frakte blodprøver med droner
